Kristin Walstad

4

Mer himmel på jord

Den norske kirke har vedtatt en ny visjonsformulering. Hva betyr den? Og har den troverdighet i lys av kirkens øvrige kommunikasjon?

Publisert: 14. apr 2014

Jeg tror vi er mange som kjenner på ulike følelser i forbindelse med Kirkemøtets manglende vilje til å vie eller be for likekjønnede par som ønsker å leve sammen i et forpliktende kjærlighetsliv. Kirkemøtet klarte ikke å samle seg om en felles ekteskapsforståelse som grunnlag for et mulig vedtak om en liturgi, eller en ordning for dette.

Nrk.no var tidlig ute med konklusjonen: - Nå har Den norske kirke bevist at den ikke lengre er en folkekirke, en kirke for folk flest. Andre medier påpekte inkonsistensen i bibelens budskap «Størst av alt er kjærligheten» versus kirkens utestengelse av likekjønnet kjærlighet. I debatten på NRK1 senere i uken, spurte en homofil debattant: «Er jeg ikke en del av skaperverket, jeg da, lissom?». Videre fulgte Underholdningsavdelingen lørdag opp med følgende satire fremsagt av en kirkelig representant: - Vi er en moderne kirke, altså! Beviselig ikke med følgende ironiske hashtagger på Twitter: #herregudsåekkelt #homo osv.

Kirken har hatt en mega kommunikasjonsutfordring den siste uken. Hvordan fremstå som en troverdig kirke når budskap spriker i ulike retninger?

En personlighet kommer til uttrykk gjennom tanker, følelser og handlinger. Og troverdighet bygges når det er samsvar mellom liv og lære. Når vi erfarer sanne bevis på at det kirken sier, medfører riktighet.

Relevans er et annet stikkord. Vi som stemte for en vigselsliturgi for likekjønnede par, mener også at kirken må ta innover seg at samfunnet har utviklet seg siden Jesu tid, at homofil praksis har endret karakter siden den gang, og at ekteskapsforståelsen har vært i bevegelse. Å skape gode rammer for å leve i et forpliktende kjærlighetsforhold er et gode som ikke bare skal være forbeholdt de heterofile. Bibelens budskap må, i tillegg til å bli fortolket med historisk kritisk metode, forstås ut ifra den menneskelige erfaringen, og levd liv. Hvis ikke blir kirka irrelevant.

På tross av både irrelevans og manglende troverdighet i media den siste uken, opplever jeg likevel at kirkens medlemmer tåler ubehaget. Ja, vi trosser det fordi vår relasjon til kirka stikker dypere. Våre følelser bygger på flere hendelser, som også spiller inn på vårt forhold til Den norske kirke. Båndene er sterke.

 «Mer himmel på jord». Jesus sier at himmelriket er der han er.

Flere ganger har jeg erfart glimt av himmel innenfor rammen av Den norske kirke. Tider og øyeblikk preget av mysteriet Gud, en åpenbaring av det skjønne, en erfaring av godhet og kjærlig gudsnærvær. Fred når urett avdekkes og bekjempes. Dyp glede når barn døpes og tas inn i Guds rike, uten å ha prestert det grann. Opplevelser av fellesskap som bærer når håpløshet rammer.

Summa summarum. Mine opplevelser og erfaringer knyttet til Den norske kirke overgår det ekskluderende ikke-vedtaket på Kirkemøtet. For evangeliet er større enn kirken.

Jeg vil bevare mitt forhold til Gud i min tid her på jorda. Og til det trenger jeg både et fellesskap og et rom. Det er kirken.

 

Kristin Walstad, delegat Kirkemøtet 2014
Oslo bispedømmeråd
Twitter: @kristinwalstad

Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Vi lever i en underlig tid

Publisert over 7 år siden

Vi vet ikke hva vi gjør.

Kommentar #2

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Vi vet ikke hva vi gjør.

Sannheten er stikk motsatt, vi har aldri hatt mer eller bedre viten om verden rundt oss enn vi har i dag... Spørsmålet er som vanlig hva vi gjør for å nyttig gjøre oss den viten og den kunnskapen til litt mer enn å tjene en krone til på vår kortsiktighet og dårlige planlegging...

Med mindre du mente at vi ikke vet hva vi gjør vi om sier nei til din gud da... hvis så er tilfelle så vet jeg hvorfor på det spørsmålet også...  :)

Kommentar #3

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Godt innlegg

Publisert over 7 år siden

Ettersom jeg har tilkjennegitt mitt syn på vigselsstriden i debatter her på VD, kan jeg ikke underslå at jeg er uenig med Walstad.

For å nevne noe om dette først, så er mitt hovedargument at kirken først og fremst skal være kirke. Og så mener jeg at i denne saken gjør deler av kirken knefall for de forventinger og den rettferdighetstenkning som det sekulære samfunnet har. Det er og har aldri vært kirkens oppgave, ettersom den altså kun skal være kirke.

Walstad mener at kirken har et betydelig kommunikasjonsutfordring. Akkurat dette er jeg jo enig i. Mens altså jeg mener at kirken skal kommunisere at den er en kirke og intet annet, ser Walstad kommunikasjonsutfordringen på en annen måte. Hun mener at utfordringen synliggjøres på denne måten:

"Nrk.no var tidlig ute med konklusjonen: - Nå har Den norske kirke bevist at den ikke lengre er en folkekirke, en kirke for folk flest. Andre medier påpekte inkonsistensen i bibelens budskap «Størst av alt er kjærligheten» versus kirkens utestengelse av likekjønnet kjærlighet. I debatten på NRK1 senere i uken, spurte en homofil debattant: «Er jeg ikke en del av skaperverket, jeg da, lissom?». Videre fulgte Underholdningsavdelingen lørdag opp med følgende satire fremsagt av en kirkelig representant: - Vi er en moderne kirke, altså! Beviselig ikke med følgende ironiske hashtagger på Twitter: #herregudsåekkelt #homo osv."

Det er nettopp det. Det sekulære samfunnet kritiserer og holder gjøn med kirken, og forstår jeg Walstad rett, så er den eneste måte å møte denne kommunikasjonsutfordringen på å gjøre som disse og det sekulære samfunnet pålegger den. Ellers er den ingen Folkekirke.

Det jeg da må konkludere - for min del, er at da får det heller være greit at kirken ikke lenger er en folkekirke, dersom dette betyr at det er samfunnet utenfor kirken som skal legge premissene for hva den skal gjøre hvordan den skal fremstå. Da er den muligens en folke"kirke", men ikke lenger en kirke.

På tross av denne uenigheten likte jeg innlegget. Den siste delen er en god beskrivelse, som jeg også kan underskrive på, om hvordan kirken egentlig er. Og det er en god kirke.

Kommentar #4

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Kirken er bare et hus

Publisert over 7 år siden
Kristin Walstad. Gå til den siterte teksten.
likevel at kirkens medlemmer tåler ubehaget. Ja, vi trosser det fordi vår relasjon til kirka stikker dypere. Våre følelser bygger på flere hendelser, som også spiller inn på vårt forhold til Den norske kirke. Båndene er sterke.

«Mer himmel på jord». Jesus sier at himmelriket er der han er.

Jesus sa : "Guds rike er inne i dere" .

Vårt forhold til Jesus er dermed ikke et forhold til kirken,men et hjerteforhold til personen Jesus.

Følelser og stemninger kan være fine,men de frelser ingen. 

Kommentar #5

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Ikke fysisk

Publisert over 7 år siden

I motsetning til fariseernes forventninger er Guds rike ikke ytre eller fysisk, i politisk forstand, men indre og åndelig. Dette gjør Jesus klart i samtale med fariseerne i Lukas 17, 20-21.

En av de grunnleggende sannhetene i NT er at Guds rike er den åndelige realiteten og kraften som er tilgjengelig for hver den som tar imot Jesus som frelser. Å ta imot han, er det samme som å ta imot hans rike.

 

Kommentar #6

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Lysbakken og Folkekirken

Publisert over 7 år siden

Audun Lysbakken proklamerer i dag på nyhetene at kirken må vie alle, som ønsker det, så lenge de mottar statstøtte. Alternativt må vigselsretten bli tatt fra den. Folkekirken i Lysbakkens og en del andre sin forståelse er noe annet enn et trossamfunn og en kirke.

En understrekning av noe av det jeg prøver å få frem i min kommentar #3.

 

Kommentar #7

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Hvis kirken virkelig vil ha mer himmel på jord...

Publisert over 7 år siden

Så må den bytte fokus.

Da må man begynne å bekjempe fattigdommen på alvor, både den åndelige og den materielle fattigdommen.

Jesus gav folket mat samtidig som han gav dem frelsens budskap. Og det samme har de frivillige misjonsorganisasjonene gjort i.

Men hva gir kirken folket idag?

Kommentar #8

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Spikeren på hodet, Rune?

Publisert rundt 6 år siden

Kan jo ikke motsi deg på dette, Rune, men apropo følelser: "Min fred efterlater jeg eder, ikke den som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerter forferdes ikke og reddes ikke." (Foretrekker 1930 versjonen)

Den følsen av fred, som Herren gir, er faktisk en frelsende "stemning" - for den følelsen, eller opplevelsen av fred er ikke av verden. Den er himmelsk, og å kjenne på den i denne verden er en bekreftelse på at omvendelse fra synd er akseptert og tilgitt.

Kommentar #9

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Innbiller seg at Gud er demokratisk...

Publisert rundt 6 år siden
Kristin Walstad. Gå til den siterte teksten.
Relevans er et annet stikkord. Vi som stemte for en vigselsliturgi for likekjønnede par, mener også at kirken må ta innover seg at samfunnet har utviklet seg siden Jesu tid, at homofil praksis har endret karakter siden den gang, og at ekteskapsforståelsen har vært i bevegelse. Å skape gode rammer for å leve i et forpliktende kjærlighetsforhold er et gode som ikke bare skal være forbeholdt de heterofile. Bibelens budskap må, i tillegg til å bli fortolket med historisk kritisk metode, forstås ut ifra den menneskelige erfaringen, og levd liv. Hvis ikke blir kirka irrelevant.

Innbiller den norske kirken seg virkelig at de kan bestemme hvordan Guds lover skal tydes og praktiseres, gjennom demokratiske og politiske prosesser?

Jeg finner den praksisen som så ekstremt hovmodig og navlebeskuende at jeg ikke makter å plassere en slik holdning i nærheten av noe som kan kalles for Guds rike.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere