Verdidebatt

Mer himmel på jord

Den norske kirke har vedtatt en ny visjonsformulering. Hva betyr den? Og har den troverdighet i lys av kirkens øvrige kommunikasjon?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg tror vi er mange som kjenner på ulike følelser i forbindelse med Kirkemøtets manglende vilje til å vie eller be for likekjønnede par som ønsker å leve sammen i et forpliktende kjærlighetsliv. Kirkemøtet klarte ikke å samle seg om en felles ekteskapsforståelse som grunnlag for et mulig vedtak om en liturgi, eller en ordning for dette.

Nrk.no var tidlig ute med konklusjonen: - Nå har Den norske kirke bevist at den ikke lengre er en folkekirke, en kirke for folk flest. Andre medier påpekte inkonsistensen i bibelens budskap «Størst av alt er kjærligheten» versus kirkens utestengelse av likekjønnet kjærlighet. I debatten på NRK1 senere i uken, spurte en homofil debattant: «Er jeg ikke en del av skaperverket, jeg da, lissom?». Videre fulgte Underholdningsavdelingen lørdag opp med følgende satire fremsagt av en kirkelig representant: - Vi er en moderne kirke, altså! Beviselig ikke med følgende ironiske hashtagger på Twitter: #herregudsåekkelt #homo osv.

Kirken har hatt en mega kommunikasjonsutfordring den siste uken. Hvordan fremstå som en troverdig kirke når budskap spriker i ulike retninger?

En personlighet kommer til uttrykk gjennom tanker, følelser og handlinger. Og troverdighet bygges når det er samsvar mellom liv og lære. Når vi erfarer sanne bevis på at det kirken sier, medfører riktighet.

Relevans er et annet stikkord. Vi som stemte for en vigselsliturgi for likekjønnede par, mener også at kirken må ta innover seg at samfunnet har utviklet seg siden Jesu tid, at homofil praksis har endret karakter siden den gang, og at ekteskapsforståelsen har vært i bevegelse. Å skape gode rammer for å leve i et forpliktende kjærlighetsforhold er et gode som ikke bare skal være forbeholdt de heterofile. Bibelens budskap må, i tillegg til å bli fortolket med historisk kritisk metode, forstås ut ifra den menneskelige erfaringen, og levd liv. Hvis ikke blir kirka irrelevant.

På tross av både irrelevans og manglende troverdighet i media den siste uken, opplever jeg likevel at kirkens medlemmer tåler ubehaget. Ja, vi trosser det fordi vår relasjon til kirka stikker dypere. Våre følelser bygger på flere hendelser, som også spiller inn på vårt forhold til Den norske kirke. Båndene er sterke.

 «Mer himmel på jord». Jesus sier at himmelriket er der han er.

Flere ganger har jeg erfart glimt av himmel innenfor rammen av Den norske kirke. Tider og øyeblikk preget av mysteriet Gud, en åpenbaring av det skjønne, en erfaring av godhet og kjærlig gudsnærvær. Fred når urett avdekkes og bekjempes. Dyp glede når barn døpes og tas inn i Guds rike, uten å ha prestert det grann. Opplevelser av fellesskap som bærer når håpløshet rammer.

Summa summarum. Mine opplevelser og erfaringer knyttet til Den norske kirke overgår det ekskluderende ikke-vedtaket på Kirkemøtet. For evangeliet er større enn kirken.

Jeg vil bevare mitt forhold til Gud i min tid her på jorda. Og til det trenger jeg både et fellesskap og et rom. Det er kirken.

Kristin Walstad, delegat Kirkemøtet 2014
Oslo bispedømmeråd
Twitter: @kristinwalstad

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt