Kjersti Sunniva Iden Knudsen

11

En prest og en pappa

Jeg og pappa kan nok ikke bli nære. men jeg prøver å forstå ham.

Publisert: 12. apr 2014

Vårt Land har spurt meg om å skrive noe fra mitt liv som datter av Børre Knudsen. Dette er noen av mine opplevelser, tanker og følelser som er blitt til ord. Kanskje kan det skape noen refleksjoner.

Rett etter premieren av filmen En prest og en plage blir jeg igjen provosert av medmenneskers mangel på å ta hensyn og vise respekt.

Min far er på vei ut av kino-salen etter en sterk film, han blir støttet ut, er nesten helt stivnet og jeg ser at nå trenger han mer hjelp. Jeg overtar ansvaret for pappa, samtidig som jeg støtter ham, prøver jeg å få tak i en stol slik at han kan få lov til å sette seg litt igjen. Kroppen hans har stivnet helt, og vi strever med å komme oss fremover, han og jeg.

Oversett. Mange mennesker stimler sammen rundt oss, de tar pappa i hånden, de hilser, snakker og tar bilder. Jeg prøver forsiktig å gi beskjed: «Dere må vente, pappa må få satt seg ned.» Ingen later til å høre, jeg føler meg totalt oversett. Pappa midt oppi dette smiler stivt, hilser og prøver å svare selv om ordene ikke kommer så godt fram. Jeg klarer til slutt å få tak i en stol, balanserer pappa ned på denne.

Selv mens jeg strever med å få ham plassert på stolen, jeg må nærmest løfte pappa opp igjen fordi han kom skjevt nedpå, kommer folk bort og hilser. Ingen spør om jeg trenger hjelp. Alle disse menneskene har nettopp sett på film at pappa er helt avhengig av hjelp nå og er veldig syk. Hva tenker de? Hva ser de? Det lurer jeg virkelig på. (Tilføying gjort 25. april 2014 frå Kjersti Knudsen: «Noen tror at det var pressen som trykte seg på pappa på premieren. Men det var ikke pressen - og dette var en lukket premiere uten presse tilstede.»)

Måtte vente. På denne måten har hele mitt liv vært. Uansett hvor vi har vært, hjemme, på ferie, hos legen, feiret noe i familien, gått tur og så videre: Noen har kommet bort til pappa, noen har ringt, noen har banket på døren, noen har lagt beslag på pappa i timevis, og vi har måttet vente. Vi nærmeste har ikke vært viktige.

Selvfølgelig er dette i bunn og grunn pappa sin feil, og pappa sitt ansvar. Han skulle satt grenser, vernet om privatlivet, satt rammer for arbeidet, satt rammer for privatlivet. Men pappa vil så gjerne være hyggelig, han vil være engasjert, han vil hjelpe – og folk har da utnyttet hans åpne liv uten grenser eller rammer til det fulle! Er det virkelig sånn at de aldri har sett at det har vært noen som har vært nær ham? Eller er det pappa som har utstrålt så mye at alt var greit og at de ikke trengte å ta hensyn til hans liv? Ikke vet jeg, men det jeg nå som voksen føler og opplevde på kinopremieren, er at jeg blir virkelig sint! Hvor er medmenneskeligheten og respekten hos folk?

Hatet. I hele min oppvekst har jeg på den ene siden blitt møtt av folk som har et grusomt hat mot pappa og som også har uttrykt dette til meg: «faren din er gal», «gå og tøm noe blod over deg», «hvor er ungen din, du fortjener ikke å leve» er eksempel på ord som ennå sitter dypt i kroppen. På den andre siden møter jeg mennesker som nesten forguder pappa og sier at jeg må være stolt av min far, som sier «for en fantastisk far du har, det forplikter å ha en så flott far, du er vel helt enig, regner jeg med». Begge disse sidene har vært veldig vanskelig for meg.

Hatet har vært grusomt å takle, kanskje verst når hatet og sjikanen kom fra voksne. Det var ikke noe jeg kunne gjøre for å forandre på det. Det var umulig for meg å bytte ut faren min, ingenting jeg egentlig kunne gjøre for å forsvare meg, og jeg kunne ikke si noe hjemme for de ville ikke forstå, trodde jeg. Jeg opplevde hatet mot hjemmet, angsten for stygge telefoner, angsten for at noen skulle komme på døra med sjikane, angsten for at noen skulle komme og sette fyr på huset.

Ikke fantastisk. Helt motsatt var de voksne som så opp til pappa, som la beslag på pappa i timevis, som kom på døra, kom inn selv om vi satt midt i middagen, kom eller ringte midt på natta, snakket til pappa på ferieturer slik at vi måtte sitte i timevis i bilen og vente. Mange snakket ikke til oss i det hele tatt, de som sa noe, kom ofte med strofer som «for en fantastisk far du har, du må være stolt, det må være en velsignelse for dere».

Men for meg var ikke dette fantastisk, for et barn er det ikke fantastisk å aldri kunne ha et vanlig familieliv, aldri kunne oppleve å få være sikret å få ha en ettermiddag sammen som familie uten at noen kommer og forstyrrer. Og hvorfor skulle jeg være stolt? Jeg hadde absolutt ikke noe å være stolt over. Det å være i en stressituasjon konstant siden folk bare kunne komme innom eller ringe, holde pappa opptatt i timevis. Vi måtte flytte rundt fra det ene midlertidige stedet til det andre, noen steder uten vann og med utedo. Det føltes absolutt ikke som noen velsignelse.

Alltid jobb. Pappa har en personlighet som gjerne vil engasjere seg i saker. Derfor tror jeg at dette med at han har vært fjern i familien og ikke har satt grenser for privatlivet, ville vært der selv uten abortkamp. Det er helt sikkert mange prestebarn som har opplevd mye av det samme som meg, for å være prest og bare ha det som en jobb, er vel egentlig ikke mulig. 7-åringen min sa det så fint da vi en dag snakket om morfaren, at han var prest og at han hadde døpt meg.

«Å, ja, så han tok deg bare med på jobben og døpte deg». Ja det var sånn det var, vi levde i pappas jobb hele døgnet. I et arbeid der en er mye offentlig og mye satt inn i andre menneskers liv, tror jeg at det er ekstra viktig å sette tydelige grenser og rammer.

Pappa hadde – og har – ingen grenser og rammer for seg selv eller sine. Dette har gjort at vi ungene på en måte er blitt fratatt en far, og mamma er blitt fratatt en mann.

Tråkker over. Uansett synes jeg at det er medmenneskers plikt å kjenne etter og prøve å oppdage når en tråkker over en grense. Kanskje prøve å sette seg inn i den andres rolle. Hvis jeg selv var på ferie, ville jeg likt at noen kom bort og snakket med meg i flere timer? Ville jeg likt å være den som måtte sitte flere timer i en folkevognbuss og vente?

Det samme gjelder de som hatet! De har sett en ekstrem prest som de absolutt ikke er enige med, og da har de ment at de har lov til å bruke alle virkemidler for å vise hatet!  Jeg så en kommentar på et nettsted her om dagen: «Ja, leit at ungene ble sjikanert, men når han tråkket på og ødela så mange unge kvinner, må han jo tåle at barna blir mobbet!»

Men pappa har ikke tråkket på kvinner, han har ikke gjort noe ekstremt mot enkeltpersoner. Han har kjempet mot staten og loven, han har sunget salmer utenfor sykehus. Jeg synes at de mest ekstreme tingene han gjorde, var helt unødvendig. Men han har ikke gjort noe spesielt mot enkeltpersoner.

Sint. Jeg får fortsatt vondt i magen av å se klipp fra gamle aksjoner. Og jeg blir sint, jeg synes at det er ekkelt. Men det er mest for alt hatet jeg fikk oppleve av medmennesker rundt meg, fra barn og kanskje mest voksne. Det er svært viktig at voksne tenker og reflekterer over hvordan de påvirker sine barn i meninger og handlinger. Hat er ikke OK. Men det hatet som jeg opplevde skulle bare vært rettet mot pappa og ikke familien, for det var han som sto på i saken. Vi barna og mamma hadde ingenting med pappas aksjoner å gjøre, vi var en uskyldig part.

Ja, jeg har hatt og har ennå mye aggresjon inni meg mot pappa på grunn av at han ofret sin familie for saken. Jeg har helt fram til nå fått en stor vond klump i magen og strammet hele kroppen bare noen nevner at de har hørt at jeg er datter av Børre Knudsen. Jeg har helt fram til nå vært kjemperedd for fordømmingen og hatet.

Barndommen min er blitt splittet av flytting rundt fra sted til sted, jeg måtte stadig finne nye venner og en ny identitet på en måte. Nå vil jeg gå videre, jeg vil prøve å heve meg over hatet, jeg vil prøve å si tydelig ifra at jeg ikke lengre vil vente i timevis, jeg vil finne min egentlige identitet.

Forstå pappa. Pappa har sagt direkte til meg at han ville gjort alt om igjen selv om han nå ser hvor hardt det har rammet hans nærmeste. Dette sier meg at vi aldri egentlig kan bli helt nær, og det vil være vanskelig for meg å tilgi helt, men jeg kan prøve å forstå. Ja, jeg vil prøve å forstå pappa, og allerede nå kjenner jeg at jeg kanskje kan klare å være litt stolt.

En ting jeg i hvert fall har oppdaget er at er det noen som skulle hatt en hederspris så er det mamma. Hun har ofret sitt liv til denne saken og til et presteliv, uten egentlig å få noe tilbake. Jeg er så glad for at hun nå endelig kanskje kan bli sett.

Min far har egentlig ikke tilført meg noe vondt direkte. Det er det samfunnet rundt som har gjort, og kanskje er det ytringsfrihetens pris.

En velger ikke sine foreldre, uten dem hadde jeg ikke vært til. Jeg er glad i mine, tross alt!»

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.4.2014. På verdidebatt.no ble den først publisert i debattredaktør Johannes Morkens profil - derav henvisningene i sitatfunksjonen, men er 12. mai flyttet til Kjersti Sunniva Iden Knudsens nye profil.


Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Sterkt

Publisert over 7 år siden

Sterk lesning, dette!  Jeg må igjen tenke på "Brand" - Ibsens ubendige prest, som ofrer alt - også familien - for kallet.

Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Absolutt sterkt ja Oddbjørn

Jeg er en som absolutt har lite til overs for Knudsens aksjoner, men blir sjokkert at voksne lar sitt sinne mot Børre Knudsen gå ut over barna hans. Trist å lese.

Et godt og reflektert stykke fra Kjersti Knudsen.

Kommentar #3

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Å gi sitt liv for andre

Publisert over 7 år siden

Enig i det, en sterk historie.

Og en høy pris å betale.

Takken for kampen kommer nok en dag fra en annen verden.

Kommentar #4

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Hedersprisen

Publisert over 7 år siden

Det gjør inntrykk å lese Kjersti Sunniva Iden Knudsens innlegg. Hennes fortelling føyer seg skremmende inn i en rekke voksne barns historier – barn med foreldre som var eller er kjente berømte samfunnsaktører.

Også Iden Knudsens fortellingen viser hvor maktesløs og prisgitt barn er. De har ingen valg, er totalt avhengige av sine omsorgspersoner. Jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med Iden Knudsen i at «Mamma fortjener en hederspris». Mamma er like ansvarlig for utfallet av hennes barndommen, som far. For etter det jeg kan forstå valgte foreldren å ta kampen sammen.

Jeg personlig ville heller gitt hedersprisen til Kjersti Sunniva Iden Knudsen og hennes brødre. De har holdt ut en hel barndom og skal nå mestre sine voksne liv på best måte.

Kommentar #5

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Ikke et løp uten mål og mening

Publisert over 7 år siden

Motstand vil alltid komme fra de som er uenig, sorg og smerte innad i familien likeså. Det er prisen en må betale.

Jeg er helt overbevist om at det var dette som var Børres kall og livsgjerning.

Kommentar #6

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Kjærlighet

Publisert over 7 år siden

Om jeg vinner hele verden, men skader mine egne barn,da har jeg ingen ting vunnet. Jeg er bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Kommentar #7

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Tøv

Publisert over 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Om jeg vinner hele verden, men skader mine egne barn,da har jeg ingen ting vunnet. Jeg er bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Det er nok feil, det er alltid en pris å betale for å stå for det en mener er sannheten. De nærmeste vil auotomatisk få merke det. Det er ganske logisk.

Kommentar #8

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Motstand

Publisert over 7 år siden

Jesus var ærlig, han sa det som det er. Han nølte ikke med å fortelle menneskene hva de kunne vente seg hvis de fulgte han. Jesus tilbød sine etterfølgere problemer, forfølgelse og død. Vi gjør Jesus en alvorlig bjørnetjeneste dersom vi  får folk til å tro at å være en kristen er en lettvint vei. Jesus sa aldri det. Veien til herligheten har alltid innebåret et kors. Er vi villig til å betale prisen? Uansett om det skulle gå utover vår egen familie?

Kommentar #9

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Jeg undres

Publisert over 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Om jeg vinner hele verden, men skader mine egne barn,da har jeg ingen ting vunnet. Jeg er bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

Om Wahl hadde kunnet (mis)brukt deler av dette bibelverset om Knutsen hadde vært en kvinnesaksforkjemper som hadde forsømt sine barn..?

Alt har sin pris her i verden,og jeg er helt sikker på at mange store personer i historien har hatt barn som nok har hatt det tøft på grunn av at deres foreldre har brukt for mye tid på å kjempe for store saker.

Her blir nok holdninger farget av hvor viktig saken framstår for den enkelte.

 

Kommentar #10

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Å våge å stå for noe

Publisert over 7 år siden

Alle er vel klar over at når noe levende slutter å vokse, begynner det å dø. Kanskje vi trenger å be Gud om å fri oss fra det avstengte sinn. Er dagens menigheter klar over at de aldri kan tiltrekke seg mennesker til en behagelig og koselig vei? Det er ofte kallet til heltedåd som i siste instans taler til menneskenes hjerter.

Sadhu Sundar Singh var fra India. Sundars far var en rik godseier. Familien tilhørte sikh-religionen. I sitt hjem levde de på luksuriøs østerlansk rajah-maner. Sundar var det minste barn og sin mors øyenskatt. Men når han 16 år gammel tok imot Jesus ble han utstøtt fra hjemmet. De gav han en matpakke med gift i og kastet han ut. Men Sundar overlevde og førte senere tusenvis av mennesker til Gud.

Sann kjærlighet er grunnlagt på lydighet. Jesus sa: ”Dere er mine venner, hvis dere gjør det jeg befaler dere” (Johannes 15,14). Det er ingen måte å vise at kjærlighet er ekte på, uten gjennom lydighetens ånd. All lojalitet må vike for lojaliteten mot Gud.

Kommentar #11

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Ja

Publisert over 7 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Alt har sin pris her i verden,og jeg er helt sikker på at mange store personer i historien har hatt barn som nok har hatt det tøft på grunn av at deres foreldre har brukt for mye tid på å kjempe for store saker.

Det har du nok helt rett i - men mener du da at "saken" uansett bør komme foran familiens ve og vel?

Kommentar #12

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Ve og vel

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det har du nok helt rett i - men mener du da at "saken" uansett bør komme foran familiens ve og vel?

Fikk lyst til å svare på denne (Rune Holt må også gjerne svare selvfølgelig).

Jeg svarer et helt klart JA.

Kommentar #13

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

OK

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Jeg svarer et helt klart JA.

Da vil jeg mene at "profeter" bør leve i sølibat, slik at de unngår å ødelegge livet for sine nærmeste.

Kommentar #14

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Vet du hva en profet er?

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Da vil jeg mene at "profeter" bør leve i sølibat, slik at de unngår å ødelegge livet for sine nærmeste.

Den skjønte jeg ikke, en nærmere forklaring hadde vært fint.

Kommentar #15

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Motstand

Publisert over 7 år siden

Den som vil leve som en sann kristen må være forberedt på forfølgelse, hån og spott i denne verden. Ens egen familie blir også selvsagt berørt. En Jesu disippel er en etterfølger av Jesus som følger han og lærer av han. Prisen kan være høy. Vår oppgave i livet er ikke å lykkes, men å være trofaste. Ofte følger lidelse troen. Apostlene og de første kristne ble møtt med falske anklager på grunn av troen på Jesus. Hvordan kan da kristne forvente å slippe unna motstand og falske anklager?

Bibelen oppfordrer oss til kjempe, reise opp de undertrykte, helbrede de syke, forkynne de gode nyhetene, vise omsorg for de enslige, trøste de sørgende, gå til fangene, tilby mat og husrom til de som virkelig trenger det og tjene mennesker på mange andre måter.

Kommentar #16

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Sakens viktighet

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det har du nok helt rett i - men mener du da at "saken" uansett bør komme foran familiens ve og vel?

Hva som er viktig å kjempe for vil jo kunne vurderes som verdiløst av noen og kjempeviktig for andre.

Der kan ikke andre utenfor stå og dømme hvor viktig saker er for den enkelte familie eller far og mor.

I saken om Børre Knudsen må nok mye av "skylda" legges på hvor lite tolerante samfunnet var mot Knutsens ærlige kamp for de ufødte barnas liv.

Knudsens barn hadde ikke behøvd å oppleve mobbing for farens meninger hvis ikke toleransen hadde vært på et lavmål hos aborttilhengerne.

Sett fra fosterets perspektiv er Knudsen en kjempehelt.

Hvilket perspektiv vi har her har i høy grad med moral å gjøre. 

Kommentar #17

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Nå er du vrang

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Den skjønte jeg ikke, en nærmere forklaring hadde vært fint.

Jeg satte ordet "profeter" i anførselstegn - men det jeg sikter til, er mennesker som mener de har et altoppslukende, overordnet kall.  Slike personer burde antakelig ikke ha familie - både av hensyn til sitt eget prosjekt, og av hensyn til den eventuelle familien.  Uttrykte jeg meg klart nok nå?  I min første kommentar i denne tråden henviste jeg til Ibsebs "Brand".  Han eksemplifiserer denne problematikken ganske godt.

Kommentar #18

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Paulus

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Den som vil leve som en sann kristen må være forberedt på forfølgelse, hån og spott i denne verden. Ens egen familie blir også selvsagt berørt. En Jesu disippel er en etterfølger av Jesus som følger han og lærer av han. Prisen kan være høy. Vår oppgave i livet er ikke å lykkes, men å være trofaste. Ofte følger lidelse troen. Apostlene og de første kristne ble møtt med falske anklager på grunn av troen på Jesus.

Apostelen Paulus var klar over denne problematikken, og i 1. Kor. 7,7 skriver han at han skulle ønske at alle var som ham (dvs. levde ugift).

---------
PS!  Korreksjon av skrivefeil i kommentar #17:  "Ibsebs" skal selvsagt være "Ibsens"! 

Kommentar #19

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Ærlighet

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Apostelen Paulus var klar over denne problematikken, og i 1. Kor. 7,7 skriver han at han skulle ønske at alle var som ham (dvs. levde ugift).

Ja, men du fullfører ikke verset, hvorfor gjør du ikke det? Kanskje for å få fram kun ditt poeng?

For han sier videre at "Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, en på den måten og en annen annerledes".

Kommentar #20

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Jo, jo

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Ja, men du fullfører ikke verset, hvorfor gjør du ikke det? Kanskje for å få fram kun ditt poeng? For han sier videre at

Men hvorfor ønsket han primært at alle i tilsvarende posisjon valgte som ham?  Hva tror du?

Her finner vi for øvrig også hovedbegrunnelsen for sølibatet i Den katolske kirken.  En mildere variant er den som har vært praktisert i Frelsesarmeen, der en offiser (som i sitt arbeid må være 100 % dedikert til kallet) må gifte seg med en annen offiser.

Kommentar #21

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Fruktbare

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Men hvorfor ønsket han primært at alle i tilsvarende posisjon valgte som ham? Hva tror du?

Her finner vi for øvrig også hovedbegrunnelsen for sølibatet i Den katolske kirken. En mildere variant er den som har vært praktisert i Frelsesarmeen, der en offiser (som i sitt arbeid må være 100 % dedikert til kallet) må gifte seg med en annen offiser.

Hvorfor disse kirkesamfunnene holder på med dette har jeg aldrig riktig forstått.

Siden det står i bibelen "vær fruktbare, bli mange og oppfyll jorden"

Kommentar #22

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Og forlate kallet

Publisert over 7 år siden

«Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden.» 2.Tim.4, 10.

Denne setningen er tragisk. Og allikevel kunne Demas navn byttes ut med mange forskjellige navn på brødre og søstre som forlot kallet.

Jeg vil ikke si at Demas ble en frafallen og dermed forlot Frelseren. Det kan være at han simpelthen gav opp tjenesten og evangelistkallet, ble trett og motløs og valgte en lettere vei. Han så de muligheter en ung mann hadde, fikk kjærlighet til verden, og trakk seg ut av kampen i fronten. Det er dette som har skjedd med så mange.

Kjærligheten til verden stjeler gløden og hjertebrannen og troen for å kjempe sammen med Herrens tjenere. Demas fikk kjærlighet til den nåværende verden. Det kjødlige, verdslige og gudløse verdenssystem med sin politikk, moter og kultur tiltrakk ham. Han ville leve i nuet, være «in» og «up to date».

Kommentar #23

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Men -

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Kjærligheten til verden stjeler gløden og hjertebrannen og troen for å kjempe sammen med Herrens tjenere. Demas fikk kjærlighet til den nåværende verden. Det kjødlige, verdslige og gudløse verdenssystem med sin politikk, moter og kultur tiltrakk ham. Han ville leve i nuet, være «in» og «up to date».

Dette er jo en helt annen problematikk, Lund!  Med mindre du da anser kjærligheten til familien - primært ektefelle og barn - som en del av "Det kjødlige, verdslige og gudløse verdenssystem"...

Kommentar #24

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Prisen

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Dette er jo en helt annen problematikk, Lund! Med mindre du da anser kjærligheten til familien - primært ektefelle og barn - som en del av "Det kjødlige, verdslige og gudløse verdenssystem"...

Det var et eksempel, Oddbjørn.

Kallet som blir nedlagt i et menneske av Gud, vil selvfølgelig måtte gå utover ens egen familie også, det er jo allerde forutsagt. Så det kan være lurt å tenke over konsekvensene før en blir en kristen. Er jeg villig til å betale prisen?

Kommentar #25

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Uenighet?

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
«Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden.» 2.Tim.4, 10.

Det kan vel også tenkes at Demas rett og slett var uenig med Paulus.  I dette brevet til Timoteus ramser jo Paulus opp mange som han mener har sviktet ham.  Paulus befant seg i en vanskelig situasjon på dette tidspunktet, og han hadde derfor et sterkt behov for støttespillere.  Timoteus var en av de få han stolte på, og brevet - som virker nokså privat - bærer sterkt preg av fortrolighet overfor vennen.

Kommentar #26

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Ikke bare jo, jo og men, Johannessen

Publisert over 7 år siden

Nå spiller du dummere enn du er.

Jesus sa: "Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd."

Paulus snakket på vegne av seg selv når han sa at han ønsket at alle var som ham. Han tilføyde, som Lund nevnte, at enhver må følge sine nådegaver.

Jesus sa også at noen er født uskikket til ekteskap, andre har mennesker gjort uskikket til det. La de som kan, ta det til seg.

Dette vet du Johannessen!

Mvh Petter

Kommentar #27

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Jo, da

Publisert over 7 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Dette vet du Johannessen!

Men jeg tillater meg å være uenig med Jesus ;-)

Kommentar #28

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Problemer

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det kan vel også tenkes at Demas rett og slett var uenig med Paulus. I dette brevet til Timoteus ramser jo Paulus opp mange som han mener har sviktet ham. Paulus befant seg i en vanskelig situasjon på dette tidspunktet, og han hadde derfor et sterkt behov for støttespillere. Timoteus var en av de få han stolte på, og brevet - som virker nokså privat - bærer sterkt preg av fortrolighet overfor vennen.

Joda, det kan nok være en mulighet for det. Men etter å ha vært en stund sammen med Paulus og sette alle de tegn og underne som han gjorde, og så plutselig forlate skuta, det sier vel sitt?

Det kan jo hende at Demas hadde begynt å følge Jesus uten å regne med hva det ville koste. Og det kan også hende at han ikke kan klandres i det hele tatt. Det er jo en slags evangelisering som sier: ”Ta imot Jesus og bli en kristen og du vil få oppleve fred og glede”. På en måte, og i den aller dypeste betydning, er dette sant. Men det er også sant at når vi tar imot Jesus, så begynner vanskeligheter.

Kommentar #29

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Tenk!

Publisert over 7 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Jesus sa også at noen er født uskikket til ekteskap,

Tenk på alle dem som er gift med disse Jesus her snakker om!

Kommentar #30

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Å bringe sverd – ikke fred

Publisert over 7 år siden

 

Matt. 10,34: Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.
35 Jeg er kommet for å sette skille:
Sønn står mot far,
datter mot mor,
svigerdatter mot svigermor,
36 og en manns husfolk er hans fiender.
37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det
.

 

Jo, jo, Jesus stakk ikke noe under en stol – om han da er korrekt sitert. Men så vidt jeg kan forstå så dreier det seg her om voksne, likeverdige mennesker. Glemte at de små skal tuktes for å holde seg på rett vei.

Og alt dette dreier seg om Kjærlighet? Jeg får angst. Nå vet jeg riktignok oppskriften på hvordan jeg muligens kunne bli kvitt en slik angst. Det har Lund alt fortalt meg. Jeg tror jeg forholder meg heller til:

 Kjærlighet er liv. Det betyr å være lys levende. Kjærlighet er aktiv omsorg for livet
Kommentar #31

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Sverd

Publisert over 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Matt. 10,34: Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.
35 Jeg er kommet for å sette skille:
Sønn står mot far,
datter mot mor,
svigerdatter mot svigermor,
36 og en manns husfolk er hans fiender.
37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.



Jo, jo, Jesus stakk ikke noe under en stol – om han da er korrekt sitert. Men så vidt jeg kan forstå så dreier det seg her om voksne, likeverdige mennesker. Glemte at de små skal tuktes for å holde seg på rett vei.

Og alt dette dreier seg om Kjærlighet? Jeg får angst. Nå vet jeg riktignok oppskriften på hvordan jeg muligens kunne bli kvitt en slik angst. Det har Lund alt fortalt meg. Jeg tror jeg forholder meg heller til:

Kjærlighet er liv. Det betyr å være lys levende. Kjærlighet er aktiv omsorg for livet

Det er ikke snakk om et fysisk sverd, dette er da lett å se hvis en gidder å lese ting i sammenheng. Her er hva de to neste versene sier:

 ”Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor, og en manns husfolk skal bli  hans fiender.” (Matt 10, 34-36)

Når en person tar imot Jesus og blir frelst, så blir det ofte bråk innad i hans familie. Fordi den frelste har fått et nytt liv. Han er blitt en ny skapning innvendig. En forandring har funnet sted. Derfor kommer det et skille. Den kristne vil ikke lengre leve sånn som han levde før, han har fått en ny livsstil. Og når han ikke lengre vil leve som alle andre, så blir det også motstand. Lever du ikke som alle andre, da blir du stemplet som litt rar.

Familier vil splittes etter hvordan de ga respons til han.

Kommentar #32

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Kirkehistorien

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Når en person tar imot Jesus og blir frelst, så blir det ofte bråk innad i hans familie. Fordi den frelste har fått et nytt liv. Han er blitt en ny skapning innvendig. En forandring har funnet sted. Derfor kommer det et skille. Den kristne vil ikke lengre leve sånn som han levde før, han har fått en ny livsstil. Og når han ikke lengre vil leve som alle andre, så blir det også motstand. Lever du ikke som alle andre, da blir du stemplet som litt rar. Familier vil splittes etter hvordan de ga respons til han.

viser oss mange eksempler på hva slags følger slike ekstreme tolkninger kan få.  Fra nyere tid kan jo Children of God nevnes.  Du husker vel dem, Lund?  Unge mennesker som tok til seg nettopp et slikt radikalt forandringsbudskap - og forlot sine familier for å følge Jesus "i sannhet og kjærlighet".  Gikk det så bra?

Kommentar #33

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Det gamle og det nye livet

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
viser oss mange eksempler på hva slags følger slike ekstreme tolkninger kan få. Fra nyere tid kan jo Children of God nevnes. Du husker vel dem, Lund? Unge mennesker som tok til seg nettopp et slikt radikalt forandringsbudskap - og forlot sine familier for å følge Jesus "i sannhet og kjærlighet". Gikk det så bra?

Dette er da normalt for enhver kristen, oddbjørn.

Jeg tipper at de fleste som har tatt imot Jesus har fått oppleve uenigheter og konfrontasjoner.

For kristenlivet er da helt forskjellig fra det gamle livet.

Når et menneske begynner på den kristne vei begynner et helt annet liv. Han er død fra et slags liv og født inn i et annet. I moderne tid har vi kanskje en tendens til å legge vekt på det å begynne på den kristne vei ikke behøver å bety så stor forandring i et menneskets liv. Men Paulus ville ha sagt at det betyr en total forandring. Vi kan ikke leve vårt fysiske liv med mindre vi er i luften og luften i oss. På samme måte kan vi heller ikke leve et gudsliv uten at vi er i Kristus og Kristus i oss.

”For dere var engang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn” Efes 5,8.

Her er skillet mellom fortid og nåtid som forskjellen på lys og mørke. Dette er vår nye stilling, vi som tror på Jesus. Og dette er noe ganske annet enn stillingen vi var i før vi møtte Jesus: ”Dere selv var jo en gang mørke,” sier Paulus.Vi var mennesker uten framtid og håp. Men så skjedde underet: Jesus kom inn! Dermed fant vi veien fra mørke til lys. Mørkets barn ble lysets barn!

Kommentar #34

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Selvsagt

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Jeg tipper at de fleste som har tatt imot Jesus har fått oppleve uenigheter og konfrontasjoner.

Det kan også f.eks. gjelde i tilfeller der avkommet velger en helt annen politisk ideologi enn foreldrene.  Uenigheter og konfrontasjoner er jo en normal del av alle former for menneskelig samkvem (også i familielivet).  Jeg trodde imidlertid ikke at det var en slik generell og allmenn problematikk vi diskuterte...

Kommentar #35

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Når en person tar imot Jesus og blir frelst, så blir det ofte bråk innad i hans familie. Fordi den frelste har fått et nytt liv

Og kristen VD-debattant står mot kristen VD-debattant og rakker ned på, bruker sverd mot hverandre. Bråk i VerdiDebatt.no–familien i Jesu navn.

 

 

PS: Kjære Lund, jeg har gått 2 år i konfirmasjonsundervisning og har hatt bibelhistorie på skolen. DS

Kommentar #36

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Greit

Publisert over 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det kan også f.eks. gjelde i tilfeller der avkommet velger en helt annen politisk ideologi enn foreldrene. Uenigheter og konfrontasjoner er jo en normal del av alle former for menneskelig samkvem (også i familielivet). Jeg trodde imidlertid ikke at det var en slik generell og allmenn problematikk vi diskuterte...

Ja, helt klart det også.

Men jeg så dette fra et åndelig synspunkt, derfor skrev jeg slik jeg gjorde.

Kommentar #37

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Skolen

Publisert over 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Og kristen VD-debattant står mot kristen VD-debattant og rakker ned på, bruker sverd mot hverandre. Bråk i VerdiDebatt.no–familien i Jesu navn.





PS: Kjære Lund, jeg har gått 2 år i konfirmasjonsundervisning og har hatt bibelhistorie på skolen. DS

Jeg har også fått konfirmasjonsundervisning, men jeg ble ikke automatisk kristen av den grunn. Det er det forresten ingen som blir. En blir heller ikke kristen om en deltar i bibelhistorie timene på skolen.

Det virker ikke som om du har fått klarhet i dette angående frelsen.

Kommentar #38

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Skole er ikke frelse

Publisert over 7 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Jeg har også fått konfirmasjonsundervisning, men jeg ble ikke automatisk kristen av den grunn. Det er det forresten ingen som blir. En blir heller ikke kristen om en deltar i bibelhistorie timene på skolen. Det virker ikke som om du har fått klarhet i dette angående frelsen.

Jeg er en enkel sjel, men ikke så enkel som Lund vil ha det til. Med mitt PS ville jeg bare fortelle at jeg har lært hva som kan bety hva (jeg behøver ikke slike forklaringer). PS’s hadde ingen ting med frelse å gjøre.

Kommentar #39

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Smertelig dobbeltmoral

Publisert over 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.
Også Iden Knudsens fortellingen viser hvor maktesløs og prisgitt barn er. De har ingen valg, er totalt avhengige av sine omsorgspersoner. Jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med Iden Knudsen i at «Mamma fortjener en hederspris». Mamma er like ansvarlig for utfallet av hennes barndommen, som far. For etter det jeg kan forstå valgte foreldren å ta kampen sammen.

På min første her siterte kommentar #4 svarte   Lund: «Motstand vil alltid komme fra de som er uenig, sorg og smerte innad i familien likeså»

Jeg er blitt anklaget for å være kynisk når jeg hevder at den endelige avgjørelsen om abort før 12. uke, eller ei tilfaller den gravide kvinnen – at det allerede fødte liv har forrang foran det ufødte. Men den kynismen som Lund viser overfor de allerede fødte Knudsen-barn skremmer meg inn i margen.

Kommentar #40

Thor Dahlberg

36 innlegg  822 kommentarer

Din families kamp.

Publisert over 7 år siden
Kjersti Sunniva Iden Knudsen. Gå til den siterte teksten.
Oversett. Mange mennesker stimler sammen rundt oss, de tar pappa i hånden, de hilser, snakker og tar bilder. Jeg prøver forsiktig å gi beskjed: «Dere må vente, pappa må få satt seg ned.» Ingen later til å høre, jeg føler meg totalt oversett. Pappa midt oppi dette smiler stivt, hilser og prøver å svare selv om ordene ikke kommer så godt fram. Jeg klarer til slutt å få tak i en stol, balanserer pappa ned på denne.

Vil ikke bli glemt i fremtidens jag etter tom lykke.

Når menneskenes lykke blir å tvinge alle læger til å bli deres sikre prevangsjon.

Kvinner vil da oppdage at ingen kan hjelpe, når mannen forlanger et problem mindre.

Kommentar #41

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

En viktig innlegg

Publisert over 7 år siden

Takk for ditt innlegg. Krenkelser av privatlivets fred og  krenkelser i det offentlige rom har vært preget av avmakt, uvitenhet, taushet og fornektelser i alt for mange år.

Heldigvis kommer alltid sannheten frem i lyset til slutt.

Kvinner har alltid ofret mye for helsen, mannen og barna.

Mange mennesker gjør mye feil.

Her er det mange som har ansvaret for at samfunnet er gått i en retning som ingen ville forutse.

Du gjør klokt i å prøve og forstå din far.

Passivt sinne har vært alt for dominerende i dette samfunnet.

Jeg håper dere alle finner fred og fortrolighet.

Du er en av dem som har fått mer kunnskap i hjemmet enn utenfor.

Kunnskap er tungt å bære.

Du ser at din far ikke ville vært det sammen uten sin kvinne.

Gud har i hvert fall ikke stått mellom dere.

Det er godt å vite.

 

 

 

Kommentar #42

Tor Albertsen

66 innlegg  597 kommentarer

Takk for innlegget Kjersti!

Publisert over 7 år siden

Hat, beundring, tafatthet. Dere måtte lide under hatet, beundringen og tafattheten for din far som skjedde disse årene mens dere var unger og ungdommer.

På begge leire for eller mot selvbestemt abort hadde det siden i slutten av 60-årene pågått raseri over hverandres syn. En så alvorlig tematikk om liv eller død hadde ikke det norske folk nok erfaringer med til å debattere med fornuft. Det som er mest forståelig er hans motstanderes reaksjoner. Men det som er mindre forståelig er at de som sto på hans side ikke gjorde mer enn å beundre ham. Bare Børre og Ludvig var aktive av over 1000 prester, og bare en av de 11 biskopene sa fra seg sitt embete. Tenk hadde mange av biskopene gjort det!! Jeg tror at den egentlig årsak til at de "stjal" faren din fra dere, var at de ikke selv turte å gjøre som ham, eller i alle fall på sitt vis vise aktiv motstand, for eksempel at mange flere prester trakk seg fra sin stilling.

Det som jeg ikke helt skjønner er at bygda der dere bodde ikke så det som en plikt å gjøre sitt beste for dere unger. De måtte vel forstå at dere led veldig? I stedet støtet de dere fra seg. Hvilke lærere er det som ikke skjønner at barn som har det vondt trenger støtte? Jeg kjenner til et lignende eksempel der en far var i fengsel i mange år, men der sørget klassekamerater og lærere i barneskolen at de alltid var i miljøet. Et godt nærmiljø er nesten avgjørende for barn som ellers lever i stress og kriser.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere