Verdidebatt

Jeg misjonerer ikke for nattvekterstaten

At jeg påpeker at det offentliges ansvar for helse og utdanning kan bli for dominerende er ikke det samme som å misjonere for nattvekterstaten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Geir Kjell Andersland anmelder i Vårt Land 5. april boken Ansvar: 15 essays, som Civita har gitt ut. Som medredaktør er jeg takknemlig for mange hyggelige ord om boken. Likevel føler jeg behov for oppklare en misforståelse.

Jeg har i boken skrevet et essay om «sivilsamfunn og ansvar». Et hovedpoeng i mitt essay er at vi bør skille mellom tyngre institusjoner innen helse og utdanning, og meningsbærende institusjoner som kirken, mediene, partiene, kulturlivet og ulike interesseorganisasjoner.

Uavhengig. De meningsbærende institusjonene har et stort ansvar i samfunnet, spesielt ved at de har en sentral demokratibyggende funksjon. Det er for eksempel vesentlig for det norske demokratiet at vi har medier som ikke er knyttet til staten, verken finansielt eller organisatorisk. Dette bidrar til motmakt og uavhengig kritikk av makt og myndighet i samfunnet.

Kirken eller andre tros- eller livssynssamfunn er også eksempler på slike meningsbærende institusjoner som tilhører sivilsamfunnet, og som ikke bør knyttes sterkt til staten.

Jeg skriver også at det er «liten tvil om at grunnleggende helse- og utdanningstjenester i årene fremover i all hovedsak vil forbli et offentlig ansvar. Dette kan selvsagt kritiseres fra et liberalt ståsted, og ut i fra ideer om mangfold er det også viktig med alternativer.» Og det er når jeg nevner at det offentlige ansvaret «kan kritiseres fra et liberalt ståsted» at Andersland misforstår.

Nattvekterstaten. For selvsagt kan størrelsen på offentlig sektor kritiseres. Men det betyr ikke at jeg gjør det eller at jeg mener det er riktig å gjøre det. Dessuten er ikke det at jeg påpeker at det offentliges ansvar for helse og utdanning kan bli for dominerende det samme som å misjonere for nattvekterstaten.

Å argumentere for friskoler eller private sykehjem er ikke det samme som å gå inn for nattvekterstaten – det er snarere ganske vanlig å argumentere for, langt inn på venstresiden i norsk politikk. Motsatt er det vanlig at også høyresiden anerkjenner likhet, som en viktig verdi. I mitt essay skriver jeg: «den sosialdemokratiske redselen for ulikhet eller forskjeller kan være forståelig på helsefeltet, men tanken om likhet bør nettopp ikke være et ideal som flyter over i meningsbærende institusjoner.»

Det gode samfunn. Det er liten tvil om at den norske velferdsstaten er sentral for at Norge er et godt land å bo i. Men kanskje vel så viktig – og det som bærer velferdsstaten og forvalter mye av den nødvendige tillitten – er sivilsamfunnet. Både sivile samfunn og staten har ansvar for det gode samfunn, men ansvarsområdene er ulikt fordelt.

Når borgerlige tenkere eller politikere sier at samfunnet bygges nedenfra, er ikke det en neglisjering av statens rolle i samfunnet. Det er uttrykk for en bevissthet om hvilken rolle og hvilket ansvar staten har, og hvilket ansvar sivile samfunn har. Blandes disse rollene kan sivilt og individuelt ansvar svekkes. Dette kan igjen svekke staten.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 11. APRIL 2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt