Bispemakt i ny drakt

Reaksjonene etter at Kirkemøtet stemte ned alle forslag om vigsling og velsignelse av likekjønnede par, er en interessant studie i hvor overflatisk mange tolker resultatet. Motstanderne av homofile ekteskap tar voteringen som en stor seier, men realiteten er antagelig det motsatte.

Kirkemøtet maktet ikke å samle seg om noe. Innsikt i organisasjonsteori trenger ikke være høy for å skjønne hva det uavklarte fører til: Makten overføres til andre organer.

Denne muligheten var det noen som straks så rett etter avstemningen i Kristiansand. 25 av delegatene samlet seg om en protokolltilførsel der de ba biskopene ta tak i situasjonen.

25 av 116 er et forholdsvis lite mindretall. Likevel vil denne tilførselen i protokollen kunne få betydning for hvordan Bispemøtet griper saken an. Preses Helga Haugland Byfuglien sa på NRK Aktuelt i går at biskopene skal drøfte dette på sitt møte i mai. Når vi vet hvilke posisjoner flertallet i bispekollegiet har landet på i denne saken, er det god grunn til å tro at mange av landets prester ikke vil møte mye motbør fra sin biskop når de legger til rette for vigselslignende handlinger av homofile og lesbiske.

Denne utviklingen har vi sett i Oslo bispedømme i flere år. I går gikk biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt, ut og sa følgende: «Homofile og lesbiske er velkomne til forbønn i Kirken i Borg».

Borg-biskopen og de øvrige syv som går inn for likekjønnede ekteskap, kan hevde at de ved denne praksisen holder seg til det som er beskrevet i vedtaket i 2008. Men med alt som er skjedd i de siste seks årene, Kirkemøtet i 2014 inkludert, vil frimodigheten være langt større for å utvide praksisen. Om det øverste organet i Den norske kirke noen gang vil makte å fatte et tydelig vedtak om ekteskapsinngåelse, gjenstår å se. Men i nær fremtid vil det skje mye i menigheter og bispedømmer.

Verken Kirkemøtet eller Kirkerådet kan sette foten ned. Biskopene har ansvaret for veiledning av prestene. Når det allerede er åpnet for bruk av skjønn, er det vanskelig å kritisere de valgene som en prest eller biskop gjør.

Strid mellom de geistlige og det såkalte lekfolket er ingen ny utvikling. Dette har preget norsk kirkelandskap i godt over 100 år. Homofilistriden har bidratt til at konfliktene mellom embetslinjen og de kirkelige folkevalgte, har eskalert. Det legges grunnlag for bispemakt i ny drakt.