Muslimer er ikke "livsfarlige" !

I 11 år - siden 2003 -  har følgende overskrift fra et Dagblad-intervju med meg ligget på topp på Googles internett-oversikt over mine aktiviteter: "Islam er livsfarlig". Overskriften er blitt brukt som støtte til hatefull og unyansert kritikk av islam og muslimer. Sogar aktive innvandringsmotstandere har vist til overskriften som om dette var et syn som ble delt av Human-Etisk Forbund såvel som internasjonale humanister.

Jeg ønsker ikke å benekte betydningen av skarp og kvalifisert kritikk av islam, like fullt som jeg støtter de internasjonale nyateisters kritiske fokus mot kristendom og kirke. Men  generelle advarsler mot "livsfarlige" religioner hører ikke hjemme i en sivilisert livssynsdebatt. Slik var overskriften selvsagt heller ikke ment, og dersom Google-redaksjonen leser det jeg her skriver, vil jeg herved be dem om å legge dette innlegget godt synlig i tillegg til den artikkel de har lagt på topp gjennom alle disse år. Følgende  avsnitt fra den såkalte brødteksten i Dagblad-artikkelen nyanserer mine kritiske refleksjoner etter mange års opplevelser og konfrontasjoner med både kristendom og islam:

" I Vesten har humanismen vunnet over kristenfundamentalismen. Blant annet har den vitenskapelige kritikken av kildene for religionen ført til et tvisyn i kirka. Kristne mener ikke lenger nødvendigvis at alt som står i Bibelen er Guds ord som skal følges til punkt og prikke. Den har tatt det beste ut av sin tro og videreført de positive sidene. Hat er erstattet av toleranse. Hvis ikke vi klarer å åpne for det samme tvisynet i islam, er vi fortapt, sier Fragell. Det siste året har han blant annet vært i Pakistan, der den lokale humanistlederen dr. Younis Shaikh nå sitter på dødscelle, dømt for blasfemi."

Med andre ord: Religionskritikk kan og bør rettes mot de krefter og de miljøer i alle religioner som utsetter mennesker for sosiale, mentale og fysiske skader. Her har islam et betydelig utviklingspotensiale i flere land med muslimsk forfatning og styre, og det er en utfordring til både empati og rasjonalitet å følge kritisk med situasjonen både for enkeltpersoner og utsatte grupper der fundamentalismen råder. Uten et slikt engasjement hadde min pakistanske venn, dr. Shaikh vært død idag.

I Norge har vi idag både troende og "kulturelle" muslimer som fortjener ære og anerkjennelse for sin med menneskelighet og positive samfunnsinnsats.  Muslimer er ikke livsfarlige.