Verdidebatt

Kirkemøtet og ekteskapet

Kirkemøtet har bare i liten grad behandlet saker som berører læren om ekteskapet. Det kan derfor ikke påstås at alt som behøver å sies, er sagt i kirkelig sammenheng om dette sakskomplekset.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I disse dager, hvor saken «Ekteskapsforståelsen i et evangelisk-luthersk perspektiv» skal opp på Kirkemøtet, brukes Kirkemøtet 2007 sin behandling av en tilsynelatende tilsvarende sak, sterkt i argumentasjonen. Både i saksdokumentet, og ikke minst blant aksjonister som morfarnbarn.no, legges sterk vekt på Kirkemøtesak 11/07 «Forslag til ny ekteskapslov. Uttalelse»

Som daværende delegater vil vi peke på en del saksforhold som omga behandlingen den gang.

1 Det dreier seg om en uttalelse, ikke en grundig utredet sak
Sak 11/07 bar preg av å være en uttalelse i forkant av endringer i ekteskapsloven. I en slik situasjon vil organet som uttaler seg, ofte vekte sin uttalelse inn mot ønsket utfall. Det blir ikke så stort rom for balanserte synspunkt. Fra talerstolen på KM 2007 ba man om tydelighet, til støtte for et tradisjonelt kirkelig syn. Det skulle stort mot til å gå for noe annet, særlig sett i lys av det som var den store saken på Kirkemøtet 2007, nemlig sak 7: «Tilsetjing og vigsling i Den norske kyrkja av homofile i partnarskap»

2 Sak 11/07 sett i lys av sak 7/07
Den store striden på møtet i 2007 sto om homofiles anledning til vigsling og tilsetting i kirkelig tjeneste. Vi vet hvordan det endte: Kirkemøtet kjempet seg fram til et vedtak hvor det enkelte bispedømmeråd og den enkelte biskop stilles fritt til å følge sin overbevisning. To syn ble anerkjent (et vedtak som slik sett bør tjene som forbilde for årets behandling av ekteskapsforståelsen).
Kirkemøtet 2007 sterkt preg av denne saken. Her ble kreftene ble satt inn for å søke kompromiss og fellesskap, på tross av uenighet.
Uttalelsen om forslaget til ny ekteskapslov, fikk derimot ingen grundig behandling, både fordi Kirkemøtet ikke ble innrømmet reell status som høringsorgan (dette ble ivaretatt av Kirkerådet), og fordi vedtaket om ny ekteskapslov jo ligger «utenfor» kirkens rekkevidde. Det var derfor ikke tilsvarende fokus i sak 11 som i sak 7 blant delegatene, rettet mot å stå sammen og søke kompromiss.

3 Uttalelsens anvendelse i dag

Det finnes noen sider ved uttalelsen i sak 11/07 som fortjener å fremmes i dagens debatt.

I uttalelsen var Kirkemøtet positivt til homofiles samliv og reguleringen av dette. Vistøttet aktivt anerkjennelsen av homofiles rettigheter og markerte avstand fra diskriminering.

Kirkemøtet uttrykte også en sterkanerkjennelse av daværende Partnerskapslov. Dette må ikke glemmes! Dette må nå benyttes som argument for homofiles anledning til å inngå ekteskap. Rammene omkring parforholdet er det i dag Ekteskapsloven som setter, Partnerskapsloven er opphevet. Kirkemøtets ønske fra 2007 om gode, varige rammer om homofiles samliv, har i dag ingen annen logisk veg videre enn å støtte ekteskapsinngåelse.

Kirkemøtet 2007 kritiserte regjeringen og hevdet at prosessen rundt ny ekteskapslov gikk for raskt. Men slik kritikk kan også rettes mot den indrekirkelige behandlingen. Høringen kom brått på kirken, da den ble lansert våren 2007. Det var ikke god tid til å forberede sak 11/07 for Kirkemøtet i november 2007. Dette er ytterligere en grunn til ikke å i så stor grad vektlegge uttalelsen om ekteskapet fra KM 2007.

Saken fortjener derfor ny, grundig behandling nå. Samlivsutredningen og Bispemøtets tilrådinger, må gis stor vekt, og større vekt enn uttalelsen fra Kirkemøtet 2007. Konteksten uttalelsen oppsto i, tilsier at den i dagens situasjon ikke er anvendbar.

Lars Erlend Kielland

Arne Backer Grønningsæter

Petter Normann Dille

Harald Nyeggen Sommer

Henny Koppen

Marit Tingelstad

Ingunn Rinde

Inger Anne Naterstad

-delegater til Kirkemøtet 2007

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt