Jubel-folket kontra Kirke-folket

Guttene spilte så gitarene virkelig fikk kjørt seg og Hans Henrik Grooth så jeg sitte ved pianoet og spilte jazz til. Det var svingende toner og teksten på sangen var like enkel å synge slik at enhver med letthet kunne følge med: "Vi reiser hjem til Jesus, vi reiser hjem, og en dag Halleluja er vi der - hvor Jesus er. " Og så hopper de nesten av glede, gitar-gutta mens de svinger gitarene. Det er virkelig stemning. Så vi har faktisk også afrikanske tilstander og glad-sang her i Norge også.

Og forkynnelsene er alltid fylt med ånd og kraft og en fryd og høre på. Sist var det et gammel opptak fra Ludvig Karlsens taler fra da han levet og det var like kraft-fullt å høre på som den gang det var direkte-sending.

Jeg tenker på hvor stor forskjell det er fra de mer stillferdige forkynnelser fra prekestolene i Kirkene og den mer dempede salmesangen. Det er heller ikke uten forkleinelse for Kirken, men at det er forskjeller det er helt sikkert. Selv må jeg nok si at jeg har blitt mer åndsfylt ved de evangeliske forkynnelser fra Evangeliesentrene enn jeg har blitt det i Kirken. Det er både humor og varme i forkynnelsene og tydelige Bibel-tale som er viktig for meg å høre. Det er så godt å høre at her tales det mye og varmt om Jesus Kristus - i motsetning til f eks når jeg av og til hører morgenandaktene fra NRK hvor navnet Jesus Kristus ikke nevnes EN GANG. Jeg vet ikke hva som rir NRK - men en eller annen slags Jesus-fobi må de da ha, siden dette navnet ser ut til å helt ha falt ut av andaktene der og det er mange slags prester som preker der.

Men takk og lov - vi som har tv-menighetene kan bare fryde og glede oss over klar og tydelig Bibel-tale og med herlig lovsangsmusikk til - som det virkelig svinger av.