Verdidebatt

Sanksjoner ja, boikott nei

Jeg sier generelt under tvil ja til sanksjoner og nei til boikott. Og jeg reagerer særlig på at kirker og kristelige organisasjoner og kristne personer vil ha boikott av Israel.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I forbindelse med Ukraina-krisen har det vært mye snakk om både sanksjoner og boikott, og før dette krevde KFUM og KFUK,med støtte fra kulturpersonligheter som Kirkelig Kulturverksteds Erik Hillestad boikott av Israel. Jeg vil skjelne mellom sanksjoner og boikott og sier under tvil ja til det første og nei til det siste.

Putin brukte militærmakt på en halvøy som i flere hundre år var russisk og der det store befolkningsflertallet alltid har følt seg som russere. De vestlige landenes reaksjon var som ventet, selv om de i sin tid støttet Kosovos løsrivelse fra Serbia. Kosovo var historisk og kulturelt et serbisk kjerneland, men hadde fått et muslimsk folkeflertall som følte seg forfulgt av serberne. Mange land med Spania, Brasil og India i spissen anerkjenner fortsatt ikke Kosovo, men i EU og NATO har det vært liten selvkritikk om det folkrettstridige angrep på Eks-Jugoslavia og anerkjennelsen av Kosovo. Nå møter disse land seg selv i døren i konflikten om Krim.

Nødvendig med reaksjoner. Likevel mener jeg at det var nødvendig med klare vestlige reaksjoner, ikke minst fordi russerne har bygget opp betydelige styrker på grensen til selve Ukraina. Vil de intervenere også der for å beskytte en stor russisk-språklig gruppe? Vil Putin, som kanskje drømte om å få Ukraina meg i et østlig motstykke til EU og NATO, la sine soldater gå over grensen? Det vet vi ikke. Det spekuleres også over om han vil gripe inn i Transistria som løsrev seg fra Moldova. Det vet vi heller ikke noe sikkert om. Men det var nødvendig at de vestlige land sendte et klart signal om at dette ikke ville bli godtatt.

Militære mottrekk har ikke være aktuelt, for NATO har ikke de nødvendige styrkene til å gjøre dette, og vi kunne i verste fall risikere atomkrig. Det er selvsagt ingen interessert i. Så kan man diskutere hvor omfattende og effektive slike sanksjoner er. Vil de ramme de vestlige landene like sterkt som Russland? Min vurdering er at de til en viss grad vil gjøre det dersom olje og gass trekkes inn. Russerne vil miste viktige eksportinntekter, men industrien og forbrukerne i flere europeiske land vil også bli hardt rammet. Det skyldes ren uvitenhet når enkelte har antydet at norsk Nordsjø-gass og amerikansk skiffergass kan erstatte den russiske. Dette ville kreve en helt ny infrastruktur og ta lang tid. Skal europeiske fabrikker stanse opp og befolkningen fryse i mellomtiden?

Bekymret. Det er forståelig at Polen, de baltiske land og kanskje også Tsjekkia, Ungarn og Romania er bekymret. Men de er medlemmer av NATO og har dermed en beskyttelse som Ukraina hverken har eller vil få. Ingen snakker seriøst om å inkludere Ukraina i EU og NATO, og alle vet at den finansielle hjelpen som ukrainerne er lovet, ikke er uten strenge betingelser. Men det NATO kan og bør gjøre er å stasjonere flere fly og flere soldaer i f.eks. Polen og de baltiske land.

Så langt slike mottiltak. Men hva med boikott som mange tok til orde for i forbindele med Sotsji-OL og nå krever i forbindelse med Ukraina? Mange krevde OL-boikot på grunn av Russlands diskriminering av homofile. Men det store flertallet av det russiske folket med den ortodokse kirken i spissen er klart imot homofili. Det er også en lang rekke andre folk og land. Skal alle disse boikottes? Og hva med Polen dersom de sterkt katolske og nasjonalistiske partier kommer tilbake til makten i neste valg?

Erfaringsmessig virker ikke boikott slik vi håper og tror. Sør-Afrika og Sør-Rhodesia var muligens unntak. Jeg var i sin tid tilhenger av boikott av disse regimene. Men det er slett ikke sikkert at det var boikotten som tvang frem omveltningene i Sør-Afrika.

OL-boikott. Etter den sovjetiske invasjonenen av Afghanistan gikk Vesten til boikott av Moskva-OL, og det var også mange andre boikottaksjoner, både mot Sovjetunionen og Warszawapaktlandene. Militære mottiltak var over hodet ikke aktuelt. Derfor grep vi til boikott.

Men dette bygget på den helt feilaktige antagelsen at Afghanistan-invasjonen var et ledd i en større sovjetisk strategi om å nå Persia-gulfen og ramme oljeforsyningene til Vesten. Idag vet vi at det ikke var så. Afghanistan-invasjonen skyldtes russernes historiske frykt for Russlands «soft belly», det vil si utsattheten overfor muslimske og særlig islamittiske regimer i sør. De amerikanske motaksjonene i Afghanistan styrket nettopp islamistene og særlig Bin Ladens folk.

Jeg hadde dengang en av mine mange bakgrunnssamtaler med en sovjetisk viseutenriksminister, som også var historiker. Etter å ha gitt opp å overbevise meg med den offisielle popaganda slo han ut med armene og sa:

«Akk, ja, det var enklere den gang vi hadde en gammel reaksjonær konge i Kabul.»
Hvis jeg skulle ha boikottet Sovjetunionen og de øst-europeiske landene den gang ville jeg ikke ha fått et slikt innsyn. Forøvrig reagerte alle moskovitter jeg snakket med om OL-boikotten, med å bli sinte på Vesten, ikke ta avstand fra Kreml.

Israel. Hva så med boikott av Israel på grunn av dets politikk overfor palestinerne? Den er også jeg imot, for det rammer kritiske israelere og palestinere mer enn regjeringen i Jerusalem. Jeg har siden  Seksdagerskrigen i 1967 vært imot at israelerne skulle beholde de områdene de erobret, og jeg har ingen ringere enn Israels første statsminister Ben Gurion bak meg i dette syn.

Jeg hadde i 1967 en lang bakgrunsamtale, ikke formelt intervju, med ham i hans leilighet i Tel Aviv. Ben Gurion, som var en hauk i 1948-49, var ikke blitt noen due, men som den store statsmann han var ga han et realpolitisk resonnement som tilsa at israelerne burde oppgi det meste av hva de hadde tatt, nemlig demografien. Palestinerne fødte langt flere barn enn jødene. Da vil vi ikke lenger kunne bevare Israel som både en jødisk stat og et demokrati, sa Ben Gurion til meg. Han hadde da brudt med Arbeiderpartiet som har det opprinnelige ansvaret for koloniseringspolitikken. Mange israelske etterretningsfolk og militære jeg har snakket med, er enige med Ben Gurion.

Antisemittisme bak. Jeg reagerer særlig på at kirker og kristelige organisasjoner og kristne personer vil ha boikott av Israel. Selv når slike boikottkrav fremmes under anti-sonismens banner,vil det ofte ligge antisemittisme bak. De kristne kirkene har et spesielt ansvar for antisemittismen. Fra Augustin til Luther opptrådte kirkelederne som jødehatere, og prester og munker oppmuntret til pogromer. Kirkene i Tyskland tok ikke klart avstand fra nazistenes forfølgelse og utryddelse av jødene, selv om noen få reagerte og i noen tilfeller måtte bøte med livet.

Og en ting til: Hvorfor vil de som skal boikotte Israel, ikke også boikotte Hamas og regimer som ikke bare er antisemittiske, men praktiserer sharia og undertrykker kvinner?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt