Jahn Otto Johansen

69

Gammel vane er vond å vende

Hvis vi alle var enige i alt, ville det bli en kjedelig verden. Med internet blir verden aldri kjedelig og ensformet.

Publisert: 21. mar 2014

En gammel stabukk som snart runder de åtti, må innrømme at han har gjort en ny erfaring. Internet er viktigere enn jeg kanskje trodde. Internet er fremtiden. Jeg skulle ha lyttet mer til min hustru, som studerte nye medier ved amerikanske universiteter, og til mine barn og barnebarn. Jeg satt for mye fast i det jeg arbeidet med i et langt medieliv. Mine erfaringer med Vårt Lands verdidebatt.no den siste tiden har åpnet mine øyne.

Jeg tror ikke på printavisens endelige død, som noen spår, men i mange land ser vi nå at disse går tilbake. I Norge opplever tabloider som  VG og Dagbladet en katastrofal nedgang i opplaget, og selv Aftenposten går tilbake. Denne utviklng lar seg neppe stanse.Sannsyligvis vil lokalaviser og ukeaviser av høy kvalitet som Morgenbladet, Dag og Tid og Klassekampen på lørdag overleve, og Vårt Land ser ut til å greie seg. Aftenposten og Dagens Næringsliv på lørdag må jeg ha, men ellers er det nettet som jeg baserer meg på, både hjemme og ute på reise. De nye dingser er så små og lette at man kan ta dem med seg over alt.

Min første efaring med internet gjorde jeg i sin tid i USA. Jeg vet ikke om det er riktig, men ble dengang fortalt at Internet ble utviklet med tanke på en atomkrig da all annen kommunikasjon bryter sammen. Men i USA ble jeg senere advart mot at alt jeg kommuniserte på Internet eller mobil ble avlyttet. Var det noe jeg absolutt ville holde for meg selv måtte jeg bruke en pc som ikke var tilkoblet eller vanlige brev, skjønt man kunne heller ikke være helt sikker på at disse ikke ble åpnet.

Jeg lærte en gang av min gamle venn og mentor, professor Robert V. Daniels, som var en av USAs fremste Russlandseksperter, hva internet blant annet kunne brukes til. Han koblet meg sammen med et nett av gamle sovjetologer og så «samtalte» vi om utviklingen i Øst-Europa, Sovjetunionen og senere Russland. Han viste meg også hvilke interessante faglige portaler som var tilgjengelige. Idag er det helt vanlig i USA at forskere publiserer sine arbeider på Internet og ikke i bokform. Det var for meg «a bright new world».

Men fortsatt var jeg treg og gammeldags og nyttiggjorde meg ikke helt av det nye. Etabler din blogg og twitter og bli med på Facebook, sa min kone og mine barnebarn. Det førstnevnte burde jeg nok ha gjort og kunne kanskje ha tjent litt penger på det, men twitter og facebook får de meg aldri til å bruke. Twitter blir for kort til å uttrykke noe meningsfylt, synes jeg, og Facebook er å slippe ukjente inn i sitt privatliv. Mye av det som kommer på Facebook er petitesser og likegyldigheter.

Men det nettet som Vårt Land og Dagsavisen har, det siste riktig nok ikke døgnåpent på grunn av begrenset mannskap og midler, har vist seg å være uhyre interessant. Jeg kan fortsatt ikke helt fatte at min første Ukraina-kommentar på Verdidebatt.no fikk over 36.000 visninger, og både der og i Dagsavisens Nye Meninger har det vært svært mange reaksjoner. Det har selvsagt vært blanda drops, enkelte kan åpenbart ikke lese innenatt. Men det aller meste har vært interessant, ikke minst når innsenderne har vært uenig med meg eller med hverandre. Kanskje er noe av dette organisert, når for eksempel Nye Meninger har vært dominert av Russlandsvennlige og EU-kritiske kommentarer, muligens gir det et riktig uttrykk for i hvert fall en del av norsk opinion.

Mitt utspill på Verdidebatt.no ga gjenlyd i VG, Morgenbladet og Ny Tid og i en del distriktsaviser. Ja, selv på Hegnars nettsider avstedkom det debatt. Der dukket det riktig nok opp gamle antisemittiske forestillinger, men at de fleste ikke kunne fordra meg, er helt OK. Jeg vet at mange er kritiske til Hegnar, mens hans publikasjoner gir en nyttig motvekt til den konvensjonelle visdom. Hvis vi alle var enige i alt, ville det bli en kjedelig verden. Med internet blir verden aldri kjedelig og ensformet.  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere