Verdidebatt

Husk døden

Utenfor barneavdelingen står en skulptur av en mamma. En kenguru med ungen i pungen og armer med boksehansker som nesten subber i bakken. Den er til å grine av. Og det er akkurat det jeg ikke vil. Grine.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

- I morgen skal vi til sykehuset!

- Åh, nei.

- På torsdag også!

Jeg hadde glemt det. Eller jeg hadde ikke orket å huske på det. Jeg liker ikke fulle timeplaner. I det siste har de vært nettopp det. Overfylte.

Det har vært interessant.

Det har vært moro.

Det har vært viktig.

Det har handlet mye om meg. Å, ja da. Jeg tåler det. Liker det også. Jeg har blitt forstått og misforstått. Og har tålt det. Fått støtte og latterliggjøring. Det går bra.

Men sykehuset hadde jeg glemt.

Utenfor barneavdelingen står en skulptur av en mamma. En kenguru med ungen i pungen og armer med boksehansker som nesten subber i bakken. Den er til å grine av. Og det er akkurat det jeg ikke vil. Grine.

Inne på barneavdelingen er det snille mennesker. Sånne mennesker som vi ikke klarer oss uten. Sånne hjelpende mennesker som undersøker, dokumenterer og forklarer. Mens jeg sitter der og hører på ord om et barn som er mitt, tenker jeg på Marie Simonsen som kaller helvete enighet med smilefjes. Her er jeg. Jeg er omringet av milde og snille smil som bryter seg inn i livet mitt med kniv.

Jeg liker å skrive om avhengighet og omsorg. Jeg liker å tro at det finnes en feminisme som har styrke og alternativ nok til å forandre et samfunn der mennesker tror mest på frihet i et mastercard. Jeg skriver om sårbare kropper. Jeg tror på relasjoner som kan velte hierarkier. Samtidig vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av den omsorgen som mennesker gir meg når jeg trenger det mest. Jeg blir kvalm og brydd når folk er for snille. Snillheten veier jo uansett ikke opp for den skyggen den minner meg på.

Ha dere vekk!

Ikke invader meg!

Ikke smil!

Mannen spiller Mendelsohn. Sanger uten ord på et ustemt piano.

Jeg vasker opp mens jeg griner uten at noen ser.

I morgen skal vi dit igjen.

.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt