Verdidebatt

Sri Lankas krigsenker trenger oss

Det finnes om lag 90.000 krigsenker på Sri Lanka. Flere av dem mottar ikke krigspensjon fordi de, eller mennene deres, støttet «feil» side under konflikten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I disse dager diskuteres Sri Lanka i FNs Menneskerettighetsråd i Geneve. Samtidig har landets myndigheter trappet opp overgrepene mot opposisjonelle og menneskerettighetsforkjempere. Særlig kvinnene er sårbare. Og nå kuttes det også i bistanden.

Det er snart fem år siden krigen på Sri Lanka ble offisielt avsluttet. Konflikten har kostet nesten 70.000 menneskeliv, og flere hundretusener har vært drevet på flukt. Hardest har det gått utover den tamilske sivilbefolkningen. Kvinner er i en spesielt utsatt posisjon. Under konflikten ble mange kvinner utsatt for vold, voldtekt og kidnapping. Bildet er sammensatt; det er ofre blant singalesere og muslimer også, i tillegg til at tamiltigrene selv er ansvarlige for menneskerettighetsbrudd.

Enker. Konflikten har også etterlatt et stort antall enker - særlig i nordøst. Det finnes om lag 90.000 krigsenker. Flere av dem mottar ikke krigspensjon fordi de, eller mennene deres, støttet «feil» side under konflikten. Militæret har tvangsflyttet mange av dem fra jorda de tidligere eide. I noen landsbyer er så mye som 70 prosent av husholdningene såkalte kvinnestyrte husholdninger. Disse kvinnene har få inntektsmuligheter. De er sårbare for overgrep og rekruttering til prostitusjon. Barna opplever også en vanskelig hverdag med utrygge skoleveier og risiko for seksuelle og fysiske overgrep.

Myndighetene på Sri Lanka viser liten vilje til å håndtere krigsoppgjøret på en måte som tilfredsstiller kravene fra FN og som kan sikre ofrenes og de etterlattes behov for oppreisning og forsoning. FNs høykommissær for menneskerettigheter foreslår at det nå etableres en uavhengig internasjonal granskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått på Sri Lanka. Forslaget møter som forventet motbør hos myndighetene i landet. De har kanskje vunnet krigen, men ikke freden. Den som vinner en krig må også ta ansvar.

Bistandskutt. Til tross for store problemer knyttet til den årelange konflikten, ble Sri Lanka i 2010 oppgradert til et såkalt mellominntektsland på Verdensbankens indeks. Dette har medført at norsk langsiktig bistand til landet er blitt vesentlig redusert. I løpet av 2014 vil enda flere tiltak fases ut. Men i et postkonfliktsamfunn kan det likevel være gode grunner for å opprettholde støtte i en vanskelig overgangsfase.

Når den langsiktige støtten nå forsvinner, er det enda viktigere å finne et raskt og godt svar på hvordan den positive økonomiske veksten Sri Lanka har hatt på makronivå, også skal komme krigsenkene og andre sårbare grupper til gode. Vi oppfordrer derfor Norge til å følge utviklingen på Sri Lanka med argusøyne og fortsette den viktige støtten til en fredelig og demokratisk utvikling.

Traumer. Norge har vært en sterk støttespiller for FNs Sikkerhetsrådsresolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet, det vil vi forhåpentligvis fortsette å være i lang tid framover. For de som lever med krigens traumer og overhengende trusler om nye overgrep, er implementering av Resolusjon 1325 et sentralt tiltak på veien mot en tryggere framtid.

I praksis betyr dette blant annet at kvinner må beskyttes fra vold, at de må delta i beslutninger som angår dem og deres framtid, at sannheten om det som har skjedd må komme fram, og at ofrene må få erstatning og oppreisning. De store og viktige spørsmålene om menneskerettigheter og krigsoppgjør som nå står på det internasjonale samfunnets agenda angår både rike og fattige på Sri Lanka. Derfor må kampen for fred og forsoning gå hånd i hånd med fattigdomsbekjempelse der kvinners muligheter til å delta og forsørge seg selv står i sentrum.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14. MARS 2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt