Verdidebatt

Tvilsom etikk om senaborter

Professor Kjell Salvesen snakker om «ikke-leveverdige liv». Dersom han virkelig er i stand til å forutse et fosters livskvalitet, har han evner de færreste av oss besitter.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Professor Kjell Salvesen ved Nasjonalt Senter for Fostermedisin hevder det bør være lov å avbryte svangerskap som har gått lenger enn grensen for levedyktighet. Men dette er allerede lov for såkalte «dødelige tilstander». Abortlovens § 2 siste ledd sier: «Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.» Grensen på 22 uker er dermed ikke absolutt.

«Dødelige tilstander» er ikke et spesifikt medisinsk begrep. Lovparagrafen spesifiserer det heller ikke nærmere. Svært få tilstander er uforenlig med liv utenfor livmoren. Norsk abortpraksis åpner for senabort etter grensen for levedyktighet ved bl.a. alvorlige utviklingsavvik (trisomi 13 og 18) og (mangelfullt utviklet hjerne. Ved flere tilstander kan barna leve lenge – i måneder, eller endog mange år ved trisomier.

Ikke fulgt med. «Ikke leveverdige liv», sier Salvesen. Dersom Salvesen virkelig er i stand til å forutse et fosters livskvalitet, har han evner de færreste av oss besitter. Han kan derimot ikke ha fulgt med i faglitteraturen, ei heller ha møtt barn med nevnte tilstander. Da ville han ha visst at de kan leve verdige liv, at hans antakelser om at de ikke evner å kommunisere med omverdenen er feilslåtte. Han ville også ha lært at barnas foreldre og søsken føler seg beriket, at de har vokst som mennesker og medmennesker.

Foreldre rapporterer om barn med god livskvalitet, gode evner til å skape relasjoner og til kommunikasjon – på sitt vis. De når sine milepæler. De lider ikke. Jeg kjenner selv flere barn med trisomier i Norge, den eldste ble 37. De lever absolutt rike liv og viser med tydelighet at familie og samfunn er langt viktigere forutsetninger for et verdig liv, enn genetisk utrustning. Kvinner som bærer frem alvorlig syke fostre, opplever det oftest som meningsfullt og berikende, også dersom barnet dør i mors liv.

Strengere i Danmark. I internasjonal sammenheng er det norske lovverket slett ikke så strengt som professorene Eik-Nes, Salvesen og Gemzell Danielsson gir inntrykk av. Danmark har strengere lovverk enn oss, der tillates ikke abort etter grensen for levedyktighet, selv ikke ved absolutt dødelige tilstander.

Men Salvesen vil gå enda lenger og tillate abort utover grensen for levedyktighet, også for mindre alvorlige tilstander enn de nevnte. Hvilke tenker han på? Det nevnes i reportasjen at norske kvinner har dratt til utlandet for senabort for leppe-ganespalte, et avvik som må betegnes som moderat, og som det finnes god behandling for. Er det en vei vi ønsker å gå i Norge?

Professorer Salvesen og Eik-Nes har flere ganger fremvist sine holdninger til liv med utviklingshemning som: «ikke leveverdige», «en belastning på parforholdet» og «uforenlig med liv». Med dette legger de sterke føringer for hva som forventes av gravide der alvorlige avvik oppdages. Det stemmer ikke at utviklingshemmede barn fører til økt frekvens av samlivsbrudd hos foreldre, ei heller at de forringer søskens livskvalitet.

Abortpress. Jeg og flere norske kvinner med meg har opplevd abortpresset på kroppen. Vi blir fortalt at barnet vil få store lidelser, at det i beste fall vil bli en «grønnsak», at det «ikke akkurat er et liv det er snakk om». Det spilles på vår dårlige samvittighet overfor søsken og familie. På det viset er Salvesen og hans kolleger skyldige i å pådytte gravide sin egen moral og fordommer. Det er vanlig i deres spesialistområde å bruke verdiladde ord for å beskrive tilstander som innebærer et liv med utviklingshemning. Med deres autoritet som professorer er ordbruken med på å gjøre deres personlige holdninger og fordommer til vedtatte sannheter, og således stille alle kritiske røster. Dette fratar også gravide retten til et informert valg basert på egne verdier. De handler rett og slett uprofesjonelt. Kvinnene utsettes for et voldsomt verdiladet, normativt press.

Problemet er at man kan ikke måle andres livskvalitet, langt mindre forutse livskvalitet for et barn som ennå ikke er født. For hvordan kan man veie gleden ved å bli holdt, eller gleden av å bli sunget for, mot byrden av å leve et liv med alvorlig hjernemisdannelse? Man kan forsøke å vekte de positive faktorene mot de negative, men vi aner ikke hvor mye hver enkelt faktor veier. Og hva med alle faktorene vi glemmer å ta med i regnskapet? Det er og blir umulig.

Et barn som fødes med hjernemisdannelse vet heller ikke om noe annet liv. Det er trolig mindre ille å fødes slik enn det er å få en hjerneskade på et senere stadium i livet. Er misdannelsen stor, vil de sannsynligvis heller ikke sørge over at de er annerledes enn oss «normale».

Maskere verdier. NRK-reportasjene illustrerer medisineres tendens til å maskere sterke verdivurderinger med ordene som brukes. «Dødelig avvik» er et eksempel, et annet gis av Gemzell Danielsson når hun beskriver de sene senabortene som «grunnleggende helsehjelp». Men er det virkelig «grunnleggende helsehjelp» å få avsluttet et fosters liv i uke 30 på grunn av leppe- og ganespalte – eller for den saks skyld mer alvorlige avvik? Det er uansett ikke opp til fostermedisinere å avgjøre veivalg vedrørende grenser for selektive senaborter. Her står viktige verdier på spill for oss alle, som samfunn og som medmennesker.

NRK avslører at noen gravide drar utenlands for å få utført sene senaborter. Men det at noen reiser utenlands for å begå handlinger som er forbudt i Norge, er ikke noe argument for at vi må endre vårt lovverk. Heller ikke lovbryterne skal sette premissene for hva som skal tillates. Som samfunn skal vi ikke være redde for å ta våre egne beslutninger, etter grundige og åpne offentlige debatter der medisinske fakta og begrepsbruk ikke må skjønnmale, men overensstemme med virkeligheten.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 11. MARS 2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt