Verdidebatt

Er vi blinde?

De nasjonalistiske krefter som er kommet til makten i Ukraina og de enda mer ekstreme som presser på, representerer holdninger som burde skremme oss alle.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fra mitt midlertidige “eksil” i Spania kan jeg ikke la være å reagere på den historieløshet som preger mange vestlige og norske reaksjoner på den alvorlige krisen i Ukraina. De ekstremt najonalistiske og delvis antisemittiske tendenser innen den opposisjon som har erstattet den korrupte og brutale president Janukovitsj, forties eller bagatelliseres til tross for at noen av dem som nå er kommet til makten og de som fortsatt presser på som paramilitære grupper, ligger like langt til høyre som Le Pen i Frankrike eller Jobbik i Ungarn. Interessant nok har fornuftige folk i Fremskrittspartiet tatt avstand fra disse, slik Carl I. Hagen i sin tid nektet å la sitt parti bli medlem av den europeiske høyrepopulistisk bevegelse og heller ikke ville innvitere Haider til Norge. Men hva med regjeringen forøvrig og utenriksminister Brende som jeg ellers har stor sans?  Skjønner de hvilke krefter som nå er aktive i Ukraina?

For å unngå misforståelser: Størstedelen av dem som protesterte mot Janukovitsj og mot Kremls press er ikke fascister. Ukrainsk ungdom hadde rett og slett fått nok av uærlige maktpolitikere i Europas kansje mest korrupte land. Disse ungdommer ønsket en åpning til Europa, dit de ville reise fritt og kanskje kunne studere og få seg en jobb. De utgjorde hovedparten av Maidan-protestantene.

Men samtidig  var det høyreradikale  fascistiske grupper som presset på og bidro til at den avtale som den tyske og den polske utenriksminister fikk i stand, ikke ble mer enn et døgn gammel. Av 20 statsråder i den provisoriske ukrainske regjering ligger fire-fem meget langt til høyre. En av dem er blitt sjef for det nasjonale sikkerhetsrådet. Nå gjør de seg lekre, som det heter i eventyret, for ikke å utfordre et EU som skal gi gigantiske kreditter. Dette liker ikke arbeidsløse i Hellas, Italia, Portugal og Irland. Her i Spania mener mange unge som ikke får jobb og må flytte hjem til mamma at de kunne trenge litt støtte.

Det er så sin  sak. Men mer alvorlig er det at de nasjonalistiske krefter som er kommet til makten i Ukraina og de enda mer ekstreme som presser på, representerer holdninger som burde skremme oss alle. Timothy Snyder som er meget kritisk til Putin og hans press på Ukraina, sier at det til tross for hans sympati for dem som styrtet Janukovitsj er et faktum at nasjonalister nå har erobret viktige posisjoner i Ukraina. Snyder viser i sin viktige bok “Bloodlands” hvordan ukrainere i likhet med baltere og hviterussere myrdet jøder uten at tyskerne måtte be dem om det.

To tredjedeler av Europas jøder ble utslettet før utgangen av  1942, altså før Auschwitz-Birkenau ble operativ. I Baltikum holder “Alte Kameraden” med blod på hendene manifestasjoner til tross for at tyskerne protesterer mot dette. Etter at disse land frigjorde seg fra de sovjetise åket fikk jo alle tidligere SS-folk tyske pensjoner. En jødisk nabo som såvidt unnslapp massakrene, besøkte stedet i Litauen der hun og hennes myrdede slektninger kom fra. Hun registrerte at befolkningen der fortsatt var antisemettisk. I et nytt museum i sentrum av Riga hylles tyske og latviske SS-offiserer som vi vet myrdet jøder, sigøynere og russere.

Medlemmer av  den høyreekstreme bevegelsen Svoboda og fascistpartiet SNPU i Ukraina har lenge vært antisemittiske. Deres leder, Alek Tsjotnik, talte åpent om "jødisk avskum" og en "Moskva-jøfisk mafia", en moderne  versjon av "judo-bolsjevik" som ble brukt i mange år og fortsatt anvendes i Ukraina og Øst-Europa. Makkverket "Sions vises protokoller" og Hitlers "Mein Kampf" er oversatt til ukrainsk. Jeg fikk flere steder i Ukraina kjøpt dem i kiosker sammen med annet antisemittisk materiale. Ukrainere jeg snakket  med, mente jeg burde lese dette. Da ville jeg forstå hvor farlige jødene er.

At Janukovitsj-regimet betegnet fredelige demonstranter som "jøder" og "sionister" endrer ikke noe ved dette. Kommunister har også  brukt det antisemittiske kortet når det passet dem, slik stalinistene gjorde i de såkalte anti-sionist-prosessene og slik den Moskva-skeptiske polske general Moczar gjorde. Det bare bekrefter det jeg for mange år siden skrev i "Min jiddishe mamma": "A jew for all Seasons"; en jøde kan brukes til alt.Selv er jeg av mange – både sovjetere, øst-europeere og nordmenn – blitt beskyldt for å være jøde selv om jeg ikke har en dråpe jødisk blod i mine årer. Mitt livslange engasjement mot antisemittisme var årsaken.
Eksil-ukrainere – ja, jeg kan forstå deres fortvilelse over Janukovitsjregimet og Kremls historiske undertrykkelse av Ukraina – ville kompromittere meg ved å vise til at jeg som  pur ung hadde vært aktiv i Kristelig Skolelag! At det går an. Og slikt tar norske nettsider på. Det neste fra det hold er vel at jeg er "kyptojøde". Norske ny-nazister bruker de mest vulgære antisemittiske uttrykk om meg på nettet -"jødef...".

Jeg forstår at sentral-europeere som polakkene gjerne vil ha Ukraina som en buffer mellom seg og det Russand som de med rette har fryktet i århundrer. Men polakkene har god hukommelse. De husker også mange ukraineres adferd da tradisjonelle polske kulturområder med Lvov i spissen  ble  ble innlemmet i Sovjet-Ukraina i 1939, og de har ikke glemt hvordan ukrainske SS-tropper var med på å slå  ned Warszawa-oppstanden i 1944. Selv tyskerne ble sjokkert over ukrainernes  primitive voldsbruk. Overlevende polske og ukainske jøder har fortalt meg hvordan ukrainske fascister, ja,store deler av befolkningen, var ute etter dem.

Når Svobada- og SNPU-demonstranter, som jeg så på Madain lenge før opprøret mot Janukovitjs, opptrådte med de samme symboler som de tyske SS-tropper – ulvehaken - var jeg ikke i tvil om hva det var. Men at de skulle komme i maktposisjon i Ukraina og at  Vesten ikke reagerte sterkere hadde jeg ikke fantasi til å forestille meg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt