Kristin Walstad

4

Iskald asylavtale

Asylsøkeres rettssikkerhet er alvorlig truet av den narsissistiske kulturen som er blitt førende for regjeringens politikk.

Publisert: 7. mar 2014

Skrevet sammen med Kai Rune Myhrer. Batteriet 
Kirkens bymisjon. Oslo

Sist fredag presenterte regjeringspartiene og Venstre og KrF en konkretisering av sin asyl- og innvandringspolitikk, i asylavtalen. Vi er først og fremst skuffet over at tiltaksplanen, som rendyrker forvaltningens effektiviseringsbehov og reguleringskontroll, samtidig ikke er opptatt av asylsøkeres rettssikkerhet.

Ukentlig møter vi i Batteriet Kirkens bymisjon mennesker som har fått avslag på sin asylsøknad. Vi ser et alvorlig gap mellom det den enkelte opplever og har erfart, i motsetning til UDI og UNEs vurderinger.

Desperasjon. I desperasjon og grepet av håpløshet over ikke å bli trodd, velger mange av disse å rømme fra elendige levekår ved asylmottakene, og leve et liv i skjul. Vi ser de smertene de daglig opplever, med søvnmangel og dårlig helsetilstand. Tvunget til et ulovlig liv, med svart arbeid og ikke-eksistens. Et liv, der frykten for å bli fengslet er overhengende.

Regjeringens retorikk strør salt i allerede dype sår, når den ikke er opptatt av å styrke rettssikkerheten.

En lengeværende, voksen asylsøker beskriver sin situasjon. Han svarte: – Det er som å leve på innsiden av en flaske: Det er bratt og glatt langs kantene, og umulig å klatre opp mot åpningen, som uansett er så trang at jeg aldri vil komme igjennom.

Fengsling. Regjeringen sier den vil intensivere bruken av fengsling i henhold til Utlendingslovens §106. VI mener det er sterkt problematisk å vedta dette, når Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) nylig har offentliggjort en rapport som påpeker at Norge ikke oppfyller sine internasjonale forpliktelser på dette området, at praksisen med internering og fengsling av asylsøkere allerede er for streng. At Norge bryter flyktningkonvensjonen art. 31 som gjør det straffritt for asylsøkere å reise inn i landet på irregulære måter. Faktum er at det ofte er nødvendig for mennesker på flukt å reise ved hjelp av smuglere, uten dokumenter eller med falskt pass.

25. februar ble det flertall i Stortinget for forslaget om Endringer i utlendingsloven. Forslaget om å svekke kvaliteten i klageadgangen for asylsøkere fikk bare motbør fra SV. Stortinget har nå bestemt at Utlendingsnemnda (UNE) skal kunne avslå anmodning om omgjøring av et vedtak uten individualisert begrunnelse. Dette svekker klageadgangen og dermed rettssikkerheten. Vedtaket føyer seg inn i gjeldende praksis: en utlendingsforvaltningen som gjør vedtak i en livsviktig sak, uten å ha møtt mennesket det gjelder. Mens Den norske kirke og flere ideelle organisasjoner har gått sammen om «Åtte krav for en mer rettssikker norsk asylpolitikk», har nå Stortinget svekket den ytterligere. Hele forslaget ble begrunnet med behovet for effektivisering av UNE.

Part og dommer. Vi undrer oss over at Stortinget nedprioriterer hovedproblemet: at UNE både skal utrede og avgjøre en asylsøknad, at de både er part og dommer i samme sak. Dette er et system som skaper mange feil, som får store konsekvenser for menneskers liv. Det er dog positivt, og tegn på en viss selverkjennelse, at UDI nå har bestilt en utredning fra Fafo om bevis- og troverdighetsvurderingen i asylsaker. En erkjennelse av at vår utlendingsforvaltning i dag ikke bygger på et faglig rammeverk som holder mål.

Den 2. mars døde Jacob Jervell. I et siste intervju i Vårt Land sa han følgende: «For øyeblikket er jeg mest urolig for dette som skjer ved at en narsissistisk kultur skal få overmakten. Da ser jeg for meg mange skadeskutte mennesker, mennesker som på mange måter blir fratatt livet. For hvis hele tilværelsen skal gå ut på at du skal elske deg selv og ingen andre, da dør kjærligheten.»

Større fare. Asylsøkere med et reelt behov for beskyttelse står nå i enda større fare for å bli avvist på grunn av effektivisering og innstramming. Vi tror den narsissistiske kulturen har en del av skylda.

Først publisert i Vårt Land 7. mars 2014

Kommentar #1

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Oj

Publisert over 7 år siden
Kristin Walstad. Gå til den siterte teksten.
Asylsøkeres rettssikkerhet er alvorlig truet av den narsissistiske kulturen som er blitt førende for regjeringens politikk

Der stoppet jeg for videre lesing. Kanskje du skjønner hvorfor?  

Kommentar #2

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Opphald i Noreg er ei lygn verdt

Publisert over 7 år siden
Kristin Walstad. Gå til den siterte teksten.
I desperasjon og grepet av håpløshet over ikke å bli trodd, velger mange av disse å rømme fra elendige levekår ved asylmottakene, og leve et liv i skjul.

Eg reknar med at dei først rømer frå gratis mat og seng og lommepengar når dei har fått endeleg avslag på asylsøknaden. Og at dei då blir fortvila, er ikkje det minste rart. Mange har sett seg sjølv eller familien i stor gjeld for å kome hit, og einast ved innvilga opphald i Noreg/"Gosen" har dei sjanse til å gjere opp denne gjelda, sende pengar heim eller få andre familiemedlemmer hit. Dei økonomiske fordelane ved å få innvilga asyl er så enorme, at det er verdt all verdas lygner. "Nordmenn er dumme", var omkvedet innvandringslærar Olaf B. Halvorsen fekk høyre frå klassa si. I ein annan kommentar skreiv eg følgjande:

"Likevel er varig opphald i Noreg som å vinne toppgevinsten i Lotto kvart år. Kvar av dei som kjem, får sin del av oljeformuen, svarande no til 1 million kroner per person. I tillegg får dei del i all infrastruktur som er bygt opp i landet, verdt endå meir per person. Og dei er sikra gratis helsehjelp ved sjukdom, sterkt subsidierte husvere, gratis utdanning, sosialhjelp og uføretrygd viss dei ikkje kan eller er kvalifiserte til å arbeide, begge delar på eit nivå opptil hundre gonger høgre enn det dei kunne tene i heimlandet."

Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Eg reknar med at dei først rømer frå gratis mat og seng og lommepengar når dei har fått endeleg avslag på asylsøknaden.

Fra mitt opphold på asylmottak, der enkelte hadde bodd i opptil 7 år, var at en rekke fortvilede mennesker ble stablet inn på knøttsmå rom med muggproblemer. De fikk ikke gå på skole, det kommer først dersom de får opphold, lite penger, så det ble å tråkke oppå hverandre uten noen form for mening. Jeg opplevde depresjon, angst og fortvilelse.

Uansett hva en mener om flyktinger, så blir det grunt å beskrive det som man "rømmer fra gratis mat, seng og lommepenger" som om det var en uhørt luksus og som om det å stikke av kun handler om å gå fra en form for goder til en annen.

Kommentar #4

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Trur absolutt det er vanskeleg

Publisert over 7 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Uansett hva en mener om flyktinger, så blir det grunt å beskrive det som man "rømmer fra gratis mat, seng og lommepenger" som om det var en uhørt luksus og som om det å stikke av kun handler om å gå fra en form for goder til en annen.

Eg trur såvisst ikkje livet på mottak er noko å stå etter. Standarden varierer vel noko, men uansett er det eit brakkeliv på vent utan innhald. Eg har sjølv vore på mottak for å spele sjakk med asylsøkjarar for å gje dei litt avveksling, vi har hatt asylsøkjarar på besøk heime, og vi har kontakt med folk som har returnert. Men for dei fleste er asylmottaket betre enn å bu på gata. Å bu og arbeide illegalt kan vere hakket betre enn på mottak, fordi arbeid gjer livet meir innhaldsrikt og meiningsfylt. Men så lenge dei har håp om å få innvilga asyl og permanent opphald, vil eg tru dei færraste flyttar frå mottaket for å greie seg på eiga hand. Men etter endeleg avslag, vil mange naturleg nok kjenne seg utrygge på mottaket av frykt for tilbakesending med tvang, og då er det nok ein del som stikk av. Eg har ingen problem med å forstå det; i deira situasjon hadde eg truleg gjort det same. Dei risikerer ikkje meir ved det enn dei alt har gjort.

Hovudpoenget mitt var at så mykje står på spel for asylsøkjarane at dei gladeleg diktar opp kva det skulle vere for å få opphald. Og kontrollmuligheitene for UDI/UNE er begrensa. Det kan godt vere personar som snakkar sant og likevel ikkje blir trudd, men sannsynlegvis er det langt fleire som får opphald på grunnlag av ei historie som ikkje er sann eller er sterkt "pynta på".

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere