Rune Fardal

30

Politisk korrekte traumer?

Media og kjendiser har vært fulle av lovord for Libe Rieber-Mohn sine beskrivelser av seksuelle overgrep i sin barndom. Entydig er omkvedet at dette må ikke ties ihjel. Dette må det sankkes om, for det hjelper den traumatiserte.

Publisert: 5. mar 2014

Slik fungerer også traume terapi, slik fungerer kognitiv terapi. Få det ut, få det assosiert med  aksept  å snakke åpent om. Få støtte for  de opplevde traumer.  Slik at  minner om det traumatiske skal byttes ut med minner om redusert skam og  skyld.

Dette er etter læreboken når det gjelder  traumatiske opplevelser for barn og voksne. Omkvedet er: Dette må ikke tabufiseres, dette må det snakkes om, dette må snakkes i hjel!

De fleste beskrivelser der media den senere tid  sammen med  en rekke profilerte personer står frem handler om det samme. Å snakke om  traumet  er vegen ut av traumet. Og det handler som oftest om  kvinner som utsettes for vold og overgrep.

Men så er det en rekke traumer det er tabu å snakke om!

Det handler om barn som traumatiseres  av  det systemet  som skulle hjelpe dem ut av påståtte traumer, nemlig barnevernet. De fleste oppegående har for lengst registrert   alle de tragiske beskrivelser  der  barna mishandles av barnevernet. Grov omsorgsvikt, overgrep, dødsfall, drap, vold, hundrevis av selvmord. Barn som kommer ut og som er ødelagte og traumatiserte for livstid. Jeg hører ingen sier "Dette må vi snakke ihjel"!

Barnefordleingsaker der  den ene forelder, oftest mor, saboterer barnets kontakt med de andre forelder, der barn utvikler foreldrefiendtlighetsadferd, i et forsøk på å overleve i en destruktiv hverdag. Der barn tvinges til å ta avstand fra samværsforelderen, der barnet læres opp til å hate  den andre forelder. Jeg hører ingen sier "Dette må vi snakke ihjel"!

Kvinner som utsetter barn for vold og omsorgsvikt. I Alvdalsaken mente barnevernet moren var  en god mor! Er det mulig å være så kunnskapsløs? Psykolog Willick mente moren var helt grei, til tingretten sparket henne.  Norske undersøkelser lik internasjonale, viser mødre utsetter barn for mer vold enn noen andre. Jeg hører ingen sier "Dette må vi snakke ihjel"!

Barn, kvinner og menn utsatt for  psykopater og narsissister ødelegges ofte for livet.  De mister seg selv i relasjon til slike emosjonelle predatorer. Men å snakke om  slike saker,  rammes umiddelbart av et "stakkars psykopaten" - syndrom, det er synd på dem må vite, du må ikke  stigmatisere dem må vite! Jeg hører ingen sier "Dette må vi snakke ihjel"!

Det man hører i slike saker er ofte usakelige argumenter, ad hominem argumenastjon. Har du kunskap om dette da? Hvis det hadde vært så ille så hadde vel  psykologer og psykiatere  ropt varsku for lenge siden eller? Konformitet og autoritetstro slår inn for fullt.  Har vi ikke noe lært etter de sakkyndieg Huseby/Sørheim i Breivksaken? Bjugnsaken? Rødsethsaken? Kvamsaken? og alle de andre justismord mot uskyldige, barn som voksne?

Desverre er det et faktum av mange fagpersoner har minimal utdannelse i denne typern konflikter og problematikk. Det de vet har de fått fra ofrene til slike forstyrrede mennesker.  En psykiaterkongress høsten 2013 med temaet "antisosial personlighetsforstyrrelse" oppsummerte det egentlig slik: "Vi har ikke noen terapi eller metode som funegerer for slike"! Uansett hva vi gjør blir de ikke særlig bedre, tvertimot, de blir ofte værre av terapi. Med andre ord,  man har ingen dypere forståelse for  slike forstyrrelser. 

Allikevel nøler de fleste blant  sakkyndige, barnevern og domstoler med å kalle en spade for en spade. I steden  ender  ofre for slike overgrep og traumer opp med et nytt overgrep et nytt traume, ofrene blir ikke trodd. Ingen har nemlig sett det de beskriver, og da kan det vel ikke være sant.. eller?

Hva om samfunet hadde sagt til Libe Rieber-Mohn: Ikke overdriv, ta seg sammen, du hadde sikkert ansvar du også!

Det er noe med  de mest kompliserte konflikter som gjør at  domstoler, backet opp av kunnskapsløse sakkyndige og barnevern,  svært ofte ender opp på  den forstyrredes side, slik at barn havner hos den verst tenkelige forelder og jo mer den normale forelder  frustreres over å se barnet ødelegges, jo mer stenger dette systemet den normale forelder ute fra kontakt med barnet. Psykolog Lars Rønbeck innførte "Konflikt og forsonings" - modellen i norske rettsaker. Den fungerer i lavkonfliktsaker der man egentlig ikke trenger psykologisk spisskompetanse. I de mest kompliserte konflikter der man virkelig trenger fagkunskap, svikter modellen fundamentalt.

Dens svik mot de traumatiserte ligger i overfokus på å redusere konflikten, og den gjennomgående  metode for det, er å fjerne den frustrerte av foreldrene, oftest far, fra kontakt med  den andre forelder og barnet. I all konfliktløsning handler det ellser om å finne   hva konflikten bygger på, hvem som driver konflikten.  I steden for dette, tror man at barnas konflikt reduseres bare den ene forelder fjernes!  De kunne ikke tatt mere feil. Ofte ender det med at barnet mister kontakt med den mest normale av foreldrene og ødelegges av bostedsforelderen. 

Virkeligheten i disse mest kompliserte konflikter, blir snudd på hodet. Psykologiske prosesser som projektiv identifikasjon gjør at tilskuere, fagfolk inkludert,  manipuleres til å tro den forstyrredes versjon av virkeligheten. 

For alle de barn, kvinner og menn som utsettes for disse ufattlige traumer, skjer en retraumatisering når de ber om hjelp.  Kunnskap om denne typen traumer og problematikk, finnes, men ikke der den skulle vært, nemlig på grunplanet i førstelinjetjenesten. 

Det er på høy tid å snakke ihjel  de mest traumatiserende overgrep, de som begås av det systemet som skulle  forhindre og hjelpe mot traumer.

Det er ikke bare de politisk korrekte traumer, traumer mot kvinner, som bør snakkes ihjel.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kirsten Schei

17 innlegg  1008 kommentarer

Hedersplassen.

Publisert nesten 7 år siden
Rune Fardal. Gå til den siterte teksten.
Det er på høy tid å snakke ihjel de mest traumatiserende overgrep, de som begås av det systemet som skulle forhindre og hjelpe mot traumer.

Om du hadde skrevet øket opplysning, fokus og sist men ikke minst ta sitt samfunnsansvar, ville jeg si meg helt enig.

Men når du tar opp tema traumer, er dette ikke noe vi skal snakke ihjel. Du sier selv at fagkompetansen er inkompetent og det er helt riktig.

Det er denne "kompetansen" som holder liv i eget yrke ved å snakke folk ihjel. Som forøvrig er et meget dekkende utrykk for hva som foregår da.

Det er nemlig slik at veldig mange mennesker har opplevet traume av en eller annen art. Det hadde også våre forfedre og de før der igjen. Men de hadde et sted å legge disse opplevelsene i behov av å oppretholde seg og sin familie. Under teppet!

Hvorfor det?... jo, der liggere det rolig og forstyrrer ikke innehaver av traumet. Dette har forskning fra USA også bevist er best. 

Hvorfor? Jo... fordi opplevet traume sammen med adrenalinet kroppen utskiller ved sterk angst bevirker at dette "brennes inn " ved hjelp  av adrenalinet  i hukommelsen. Dette heter P.S.D. 

Så det gamle utrykket *fastbrent i minnet* er ikke bare et utrykk men en realitet har medisninen i USA funnet ut.

På soldater som har kommet hjem fra Afghanistan har man funnet ut at adrenalinhemmere man finner f.eks i medisin som Indreral (blodtrykksmedisin) er bedre lindring en både samtale og beroligende om det blir gitt i tide og ikke etter mange år.

For å være helt ærlig er jeg derfor lei av alle snakke,snakke bable grave ..skvalderet. Det er nemlig minner og stress (aktivere adrenalin) som gjør at man ofte blir bare verre.

Det samme besørger media med alle disse snakkeoppslagene sine (merk: gjelder traumer) så ingen får lov å glemme. Nei da man skal ha det på ny inn igjen  dag ut og dag inn, slik at traumet vedlikegoldes.

Siden det er blandingen av adrenalin og angst som produserer et opplevet traume er det nok dette alle instanser, barnevern, media, sakkyndige, domstoler , pedagoger og hele bøtteballetten påfører ofre istede for å hjelpe dem å kutte forbindelsen med traumet. 

Det er også ved å hele tiden pådytte oss traumer ,myndigheter faktisk skaper nye traumer og forsterker gamle traumer.

Men mennesker før i tiden var klar over dette. Derfor har løsningen: legge under teppet vært praktisert med stort hell i hina håra dar.

Det kan selvsagt være greit å "tømme" det ut en gang eller to, men så må det få lov å ligge i fred.

Mao all denne ihjelsnakkingen er en ordrett beskrivelse på hva de holder på med, og den virksomheten skal ikke utvides, men fjernes.

Jeg vil våge å påstå at de som virkelig har opplevet store traumer ikke ønsker å meddele dette til noen, ei heller media. 

Min påstand er at ^plassen under teppet^skylder vi stor heder og ære. Det er den som gjør at hjulene går rundt for mange.

ÆRE VÆRE PLASSEN UNDER TEPPET! og la oss forøvrig slippe å bli traumatisert av etater, myndigheter og andre snakkesalige uvesner.

Mvh Kirsten Schei

Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Kunnskap om traumatologi

Publisert nesten 7 år siden

er hovedfokus i de fleste helsefaglige spesialenheter i helsetjenesten. Å feie tingene under tepper fører til mye sykdom og negativ angst.

Helsepersonell og andre må gå foran i åpenhet og tillit til at samfunnssystemet virker slik det er tenkt.

Hvert eksempel kan bidra i positiv retning.

Selvmord er en lett utvei for mange.

De som sitter igjen får mange, unødige tanker.

Når det rammer en selv midt i fleisen enten privat eller på jobb eller begge steder er det god ballast fra barndommen som redder tilværelsen.

Jeg kjenner ennå lukten av trygghet og kjærlighet  som brer seg i gangen i barndomshjemmet. Den varer evig.

Det beste med kunnskap er når den kan kobles til erfaring. Den virker mer troverdig.  Å leve med dysfunksjonelle fører til lite endring. Kriminelle vil/kan ikke endres. De vil ofte ha det på samme måte.

Det stilles ikke krav til endring heller. Volden stopper det.

Man må endres selv.

De fleste som lever med dysfunksjonelle, forstår historier med mennesker som isoleres i kjelleren gjennom år og misbrukes. Det foregår i full åpenhet hele tiden uten at noen griper inn. Kun når det utarter seg er det snakk om innsyn. 

Man kan ikke snakke med dysfunksjonelle. Det når ikke frem. De vil hegne om seg.

Dominante som de er uten empati.

En hard jobb.

Kroppen gråter, men fornuften seirer.

Deres langer nettverk må identifiseres, men det er en farlig politisak.

Derfor ties det ihjel.

 

Kommentar #3

Kristin Bruun

2 innlegg  205 kommentarer

Sludder og vås fra "evighetsstudenten"

Publisert nesten 6 år siden

Det er bekymringsfullt når dilettanter uten noen faglig kompetanse over hodet (3 eksamener i hva på drøyt 12 år, ble det avdekket i Bergen tingrett 7. januar i år), blir tatt på alvor.

Rune Fardal har ingen kompetanse over hodet verken på traumer, personlighetsforstyrrelser eller andre forhold innen psykologi, og bør forbigås i stillhet. 

Kommentar #4

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Ojsann

Publisert nesten 6 år siden
Kristin Bruun. Gå til den siterte teksten.
Rune Fardal har ingen kompetanse over hodet verken på traumer, personlighetsforstyrrelser eller andre forhold innen psykologi, og bør forbigås i stillhet.

Her var det vel en viktigper(inne) som burde gå litt stillere i dørene vil jeg mene.

Kommentar #5

Kristin Bruun

2 innlegg  205 kommentarer

Viktigper(inne) skulle ha presisert: kvakksalveralarm!

Publisert nesten 6 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Her var det vel en viktigper(inne) som burde gå litt stillere i dørene vil jeg mene.

Beklager, jeg skulle selvsagt ha begrunnet mine påstander.

Problemet er bare å vite hvor man skal begynne, og hvor man skal slutte. I dette tilfellet er det så uendelig mange eksempler å ta av, fra det tragikomiske hos det ikke helt seriøse, men humoristisk treffende Xiandos.info, som opplyser at Rune Fardal har "fremstått som en av det norske internettets galeste menn siden slutten av 1990-tallet. Hans spesialitet er å fjerndiagnostisere andre som narsissister og psykopater i nettdebatter", som han bekrefter i sin eneste reaksjon på min kommentar hvor jeg skal ha markert meg som viktigper(inne): "Alltid innteressant å se personlighetsforstyrrede mennesker uttale seg".

I motsetning til Rune Fardal, har ingen noensinne funnet at jeg har verken personlighetsforstyrrelse eller psykopatiske trekk etter undersøkelse. Man kan neppe vektlegge påstander bak min rygg fra forsmådde menn/sjalu kvinner. (Selvironivarsel.)

En fagperson som oppgir å livnære seg på "rådgivning vedr. sakkyndige rapporter, psykologiske tjenester", under kode "Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste", forventes å enkelt kunne imøtegå med faglig argumentasjon for sine ikke-funderte påstander.

Hva jeg ikke forstår, er hvordan en som lever av å montere flytebrygger, plutselig kan bli ekspert på sakkyndige vurderinger, uten annen kompetanse enn det jeg siterer fra Rune Fardals egen side, som antas å vise hans fagkompetanse og seriøsitet:

"Hei! Jeg heter Rune Fardal og jeg fikk plutselig 

diagnosen "PSYKOPAT"! av min ex

... dessuten var jeg både "egoistisk, dominerende, manipulerende" 
og selvfølgelig var jeg plutselig ikke i stand til å se mine barns behov lenger!


Merkelig hvordan jeg plutselig forandret meg etter at jeg tok ut skilsmisse

fra min psykisk syke ex!!!

Jeg tok det selvfølgelig på alvor og fikk to psykologer og en psykiater
til å sjekke meg! Deres konklusjoner var klare!
Du har ingen personlighetsforstyrrelse!"

Skal vi ta for oss innlegget til Fardal, bør det deles opp. Det fører for langt å ta alt, men må vi, så stiller jeg gjerne opp. Jeg tar noen små eksempler:

"I Alvdalsaken mente barnevernet moren var en god mor! Er det mulig å være så kunnskapsløs? Psykolog Willick mente moren var helt grei, til tingretten sparket henne."
Som vanlig sludder og uetterrettelig vås fra Rune Fardal. Han vet ikke hva den sakkyndige mente om moren. For alt han vet, kan den sakkyndige ha påpekt det som senere kom opp, enda barnevernet strakk seg langt for å dekke over det. Var det ikke snakk om venn(er) som ble leid inn som konsulenter - av barnevernslederen som var venninne med mor ...?

Neste utsagn:
"Norske undersøkelser lik internasjonale, viser mødre utsetter barn for mer vold enn noen andre."
Her savner jeg kildehenvisninger, for mine studier inneholdt ikke informasjon om dette. Det forutsettes allment kjent at Rune Fardal mener mødre er særdeles uskikket til å gi sine barn omsorg. 

Bør dette egentlig kommenteres?
"den gjennomgående metode for det, er å fjerne den frustrerte av foreldrene, oftest far, fra kontakt med den andre forelder og barnet. I all konfliktløsning handler det ellser om å finne hva konflikten bygger på, hvem som driver konflikten. I steden for dette, tror man at barnas konflikt reduseres bare den ene forelder fjernes! De kunne ikke tatt mere feil. Ofte ender det med at barnet mister kontakt med den mest normale av foreldrene og ødelegges av bostedsforelderen." 

Man kan spørre seg om det er verdt å bruke tid på slike innlegg. Rune Fardal driver rådgivning til foreldre i konflikt med barnevernet, og til foreldre i barnefordelingskonflikter. Han påstår overfor fortvilte foreldre at han har kompetanse på "slike" saker, og på sakkyndige rapporter. Det har Rune Fardal ikke, og det han bedriver, er rent kvakksalveri.

Han har INGEN forutsetning for å vurdere sakkyndige rapporter, heller ikke for sin "diagnostisering" av opponenter. Når vi kommer til projektiv identifikasjon, bør han ta seg en grundig titt i speilet.

                                    

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere