Øyvind Økland

2

Det rare landet kalt Uganda

Vi oppfører oss som en historieløs og ufordragelig storebror som skal sette en lillebror på plass.

Publisert: 5. mar 2014

Frank Aarebrot snakket nylig om det rare landet kalt utlandet. I debatten rundt den nye homoloven i Uganda, kan det være fristende å snakke om det rare landet kalt Uganda. Det kan se ut som om det er det bildet Norge og nordmenn har av landet når man ser på reaksjonene på loven. En slik lov «må ikke tåles av Norge», og man må reagere sterkt med å holde tilbake millioner i bistandsmidler.

Norge er redd for økt fundamentalisme, radikalisme, terrorisme og annen styggedom, men spørsmålet er om bedreviterholdningen vi stadig viser fram overfor verden, snarere er med på å trigge økt frustrasjon og harde motreaksjoner. Dersom menneskerettighetene var noe selvopplagt som vi har praktisert fra tidenes morgen, hadde vår kritikk av Uganda i homofilisaken hatt økt troverdighet. Nå oppfører vi oss mer som en historieløs og ufordragelig storebror som skal sette en lillebror på plass.

Ydmyke. For 40 år siden var homofili forbudt i Norge. Det er ikke fryktelig lenge siden, så kanskje vi skal være litt mer ydmyke? Homokampen blir ofte sett på som et ledd i en utviklingsprosess som fører hen til et stadig bedre samfunn. Så kan man spørre seg hvorfor man ikke reagerer på manglende likestilling og andre saker som ikke er på stell. Og er det slik at av alle samfunn er Vesten (les Norge) kommet lengst på veien mot dette ultimate samfunnet? Og de som ikke er kommet så langt må hjelpes, utvikles og snakkes til rette?
Forståelsen av menneskerettighetene er et relativt spørsmål der prinsipper og konkrete utmyntinger påvirkes av samfunnsutviklingen. Debatter om hva som er bestandig og hva som er bevegelig går i vårt eget samfunn – og endrer seg.

Kolonihistorisk. Det er ikke med dette sagt at pressmidler som handelsboikott og kutt i bistand aldri har noe for seg. Et eksempel kan være kampen mot apartheid-regimet i Sør-Afrika. Poenget er at saker som altfor lett blir sugd inn i en sår kolonihistorisk kontekst, bør håndteres på en mer musikalsk måte. Ugandas president Yoweri Museveni iscenesetter i alle fall en «felle» når han stempler kritikere som gamle imperialister. Norge går rett inn i den, og dermed gjøres homofili-forbudet til noe annet; til en nok en sak om «Vesten mot resten».

Kanskje er Museveni en kynisk bruker av det nyttige imperialismekortet. Kanskje er dette en avledningsmanøver for å få oppmerksomheten bort fra andre forhold i Uganda som presidenten ikke makter å løse. Kanskje er vår mistanke om at det er en avledningsmanøver vår avledningsmanøver; at vi ikke våger å ta inn over oss det at tidligere koloniland er møkka lei for våre stadige behov for å «statuere et eksempel», som utenriksminister Børge Brende uttrykker det. De som utvikler hat overfor den vestlige verden får i hvert fall enda mer ammunisjon.

Imperialistisk. Fra tid til annen forsvarer også norske politikere seg med at de slett ikke opptrer imperialistisk fordi man tar afrikanske partnerland på alvor og kritiserer dem på grunnlag av internasjonale dokumenter de selv har undertegnet, som for eksempel Menneskerettighetserklæringen. Det å skulle ta «hensyn til» afrikansk kultur vil imidlertid fort bli oppfattet som paternalistisk. Hva er så det å sette egen kultur i sentrum, når Norge og andre vestlige land alltid vet best hva som er Menneskerettighetene og vil universalisere egne nåtidige praktiserer?

I en etter-kolonial og stadig mer globalisert tid fungerer opplevelsen av å måtte stå skolerett for siviliseringstiltak utenifra, stadig dårligere. Vi hadde sannsynligvis ikke tålt det, om det var omvendt. Å få andre i tale er noe annet enn å tale til. Det krever andre holdninger og forståelser for hva universalitet er for noe, og helt andre kommunikasjonsstrategier.
Å «ta tak i Uganda», slik utenriksminister Børge Brende uttrykker det, ved å stoppe norske bistandspenger har kanskje en norsk indrepolitisk effekt, men hjelper neppe på de homofiles situasjon i Uganda. Og nå skal vi rasle med sabelen om bistandskutt overfor hele 31 land i Afrika hvor det å være homofil er ulovlig?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 5. MARS 2014. Skrevet sammen med kollega Asle Jøssang.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Kanskje det, ja

Publisert rundt 7 år siden
Øyvind Økland. Gå til den siterte teksten.
Kanskje er Museveni en kynisk bruker av det nyttige imperialismekortet. Kanskje er dette en avledningsmanøver for å få oppmerksomheten bort fra andre forhold i Uganda som presidenten ikke makter å løse.

Den nye homo-loven - der altså homofil praksis er forbudt, og kan straffes med livsvarig fengsel - er uakseptabel, uansett hvordan man snur og vender på det.  Norge yter atskillig bistand til Uganda - og det er helt legitimt å bruke dette som pressmiddel for å markere avstand til en slik menneskefiendtlig lov.  Det skulle bare mangle!  Å gå på silketøfler her av frykt for å bli oppfattet som vestlig "paternalistisk" overfor et afrikansk land, er å vise moralsk unnfallenhet.

Jeg registrerer at prestene i "Strandebarm prosti" applauderer loven.  Ufyselig - men ikke uventet.  President Museveni oppfattes vel av dem som en "sann, kristen broder".  En prest av en helt annen støpning - biskop Desmond Tutu - legger imidlertid ikke fingrene imellom.  Han sammenlikner Ugandas behandling av homofile med apartheid - men han er kanskje også vestlig "paternalistisk"?  Også Barack Obama, den første amerikanske president med afrikanske røtter er klinkende klar:  Den nye homoloven er "motbydelig", har han nylig uttalt.

Kommentar #2

André Rohde Garder

51 innlegg  1336 kommentarer

Norsk kunnskapsarroganse

Publisert rundt 7 år siden
Øyvind Økland. Gå til den siterte teksten.
Kanskje er Museveni en kynisk bruker av det nyttige imperialismekortet. Kanskje er dette en avledningsmanøver for å få oppmerksomheten bort fra andre forhold i Uganda som presidenten ikke makter å løse. Kanskje er vår mistanke om at det er en avledningsmanøver vår avledningsmanøver; at vi ikke våger å ta inn over oss det at tidligere koloniland er møkka lei for våre stadige behov for å «statuere et eksempel», som utenriksminister Børge Brende uttrykker det. De som utvikler hat overfor den vestlige verden får i hvert fall enda mer ammunisjon.

Børge Brende og alle andre kunnskapsarrogante i det rare landet kalt Norge burde heller lytte enn å statuere eksempler.

..."Sometimes solutions proposed by governments are worse than the very so-called problems being tackled.

Considering the pungent cocktail of weird laws decreed out of the blue by thumb-twiddling wannabe sophist parliamentarians who only see problems from the golden palaces, villas and powerful offices they occupy and want to keep by hook or by crook, one can't help but wonder."...

By Hama Tuma

Read the original article on Theafricareport.com : Honing Uganda and Ethiopia's silly laws | Columns
Follow us: @theafricareport on Twitter | theafricareport on Facebook

Kommentar #3

Geir Wigdel

40 innlegg  2088 kommentarer

Det må være måte på

Publisert rundt 7 år siden

forskjønnelse. Det ser ikke ut som økland har forstått alvoret for homofile i Uganda. Det er totalt historieløst å sammenligne med det norske lovforbudet mot homofili. Dette var stort sett en sovende lov, og det var aldri på tale med harde straffer. I Uganda er det snakk om livsvarig fengsel, Økland, og myndigheter som ikke løfter en finger mot mobb som jakter på homofile. Og så mener du vi skal lukke øynene og smile fordi vi som europeere har påtvunget Afrika våre verdier. Men en del av disse verdiene behøver vi ikke skamme oss over. Det har ingen ting med nykolonialistisk arroganse å gjøre at vi forsøker å markere at regimet i Uganda er på ville veier i denne saken.

Kommentar #4

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Hvem er det som kommer til å få svi

Publisert rundt 7 år siden

for at Norge slutter å sende U-hjelp til Uganda, tror dere?

Sannsynligheten er stor for at dette tiltaket bare vil føre til intensivert jakt på homofile i Uganda, som nå i tillegg også vil få "skylden" for at vestlige regjeringer trekker sin støtte tilbake.

Kommentar #5

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Ta for eksempel internasjonal motstand mot hvalfangst,

Publisert rundt 7 år siden
Øyvind Økland. Gå til den siterte teksten.
Vi hadde sannsynligvis ikke tålt det, om det var omvendt. Å få andre i tale er noe annet enn å tale til. Det krever andre holdninger og forståelser for hva universalitet er for noe, og helt andre kommunikasjonsstrategier.

der den kompakte majoritet der ute i det rare "utlandet" forsøker å presse Norge til å føre en politikk som er i samsvar med holdningene i de fleste andre land.

Hvordan virker dette på Norge og nordmenns holdninger til hvalfangst? Jo, omtrent som når nordavinden veddet med sønnavinden om at han skulle klare å blåse vinterfrakken av mannen. Nordavinden tapte selvfølgelig det veddemålet...

Kommentar #6

Geir Wigdel

40 innlegg  2088 kommentarer

Men Norge har

Publisert rundt 7 år siden

aldri innført dødsstraff for hvalfangstmotstandere, Søyland. Sammenligningen din er en hån mot homofile (og andre forfulgte minoriteter).

Kommentar #7

Gunnar Søyland

18 innlegg  2558 kommentarer

Poenget var ikke å sammenligne hvalfangstmotstandere med homofile

Publisert rundt 7 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
aldri innført dødsstraff for hvalfangstmotstandere,

Poenget var å sammenligne hvor effektivt press utenfra er til å forandre holdninger. Det er ikke sikkert at det å vifte med en harmdirrende moralsk pekefinger har den tilsiktede effekten. Ingen liker å få seg diktert hva de skal mene, spesielt ikke av utlendinger...

Kommentar #8

Geir Wigdel

40 innlegg  2088 kommentarer

Men det er ingen

Publisert rundt 7 år siden

grunn til å jatte med heller, slik Søyland og Økland anbefaler. Det er viktig å si fra om urett og urimeligheter, selv om mottakeren i første omgang ikke er mottakelig for fornuft.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere