Jeg forstår Sara Azmeh Rasmussen

Sara Azmeh Rasmussen har tatt farvel med den norske debatten. Og hun avviser velmente forsøk på å få gitt henne statsstipend. Sara har fått nok av den norske selvprektighet og tilsynelatende toleranse som soler seg i kritikk av forholdene i andre land, mens kritikk av det norske er vi mer forsiktige med.

[ LES SARA AZMEH RASMUSSENS BIDRAG PÅ VERDIDEBATT.NO ]

Derfor er samfunnsdebatten i Norge mindre kritisk enn f.eks. den tyske der ingen partier, politikere, næringslivstopper eller kulturpersonligheter går fri. Selv journalister som gjerne vil vinne en SKUP-pris slår seg ofte til ro med en taktisk beklagelse om at «jeg legger meg flat». Og mange journalister er blitt redde for Pressens Faglige Utvalg som jeg synes kan bli for snerpete. Derfor er den norske samfunnsdebatten temmelig flat.

I motsetning til i det private næringsliv får grove feil i det offentlige som regel ingen konsekvenser i form av oppsigelse eller forflytting. NRK`s blunder i saken om rom-folk som involverte barn i «human traficking», det vil si prostitusjon, fikk ikke noen særlige personalmessige konsekvenser. Sjefene sitter fortsatt i sine stillinger. I helsesektoren sparkes folk oppover eller gis feite stillinger i utlandet når de gjør noe galt, og mediene gir seg ofte med det.

Jeg har flere eksempler på at mediene lenge ikke gjorde noe med saker de visste om, f.eks. OL-Heiberg forretningsmessige interesser i Kina. Er det gjort noen alvorlige forsøk på å finne ut hva slags «skrot» Arne Treholt ble rik på Kypros i samarbeid med sine russiske venner? Og da Hugo Erikssen, den norske informasjonssjefen for olje- og gass-oligarken Khodorovskij, hoppet av en uke før denne ble arrestert, var det ingen om fulgte opp dette. Eriksen fikk en ny jobb i et Putin-kontrollert selskap og måtte ikke gi opp sin praktfulle bolig. Hvorfor er det ingen som spør den tidligere så modige forkjemper for ukrainske dissidenter og forfulgte religiøse hvordan han stiller seg til den russiske politikk overfor Ukraina i dag?

Alt for mange aviser og nettredaksjoner tar i dag ukritisk det stoff godt betalte PR-folk lager for departementer og private bedrifter. Man kan kanskje ikke bebreide politikere, embetsmenn eller konsernsjefer for at de benytter seg av PR-folk, ei heller at disse betales langt bedre enn journalister. Men kanskje mediene burde være litt mer kritisk med hva de tar inn. Aftenpostens debattsider er blitt kjedeligere etter at de begynte å trykke alt dette.

Sara har rett. Vi nordmenn er ikke så flinke til å kritisere vår egne som vi er etter å ta politikere og forretningsfolk i andre land. Vi legger jo ikke fingrene i mellom i vår kritikk av amerikanere, og er det noe negativt i Tyskland eller Frankrike, kan man være sikker på at det dekkes i norske medier. Utlandet får skylda for at vi at vi får i oss for mye giftstoffer i den mat vi spiser.

Og er sex involvert blir det i hvert fall store oppslag. Sex er en vidunderlig gave som ikke skal reduseres til de primitive oppslag vi ser i tabloidene og på nettet. Jeg pleier å si: Sex skal man praktisere, ikke snakke og skrive om i et uendelige.

Og må absolutt alle være slanke? Kanskje flere blir syke av slankekurer og slankeoperasjoner enn av å leve med en passende matchvekt.

Men Sara har noe mer på hjertet. Hun honoreres ikke eller betales alt for lite for det hun skriver. Hun kan rett og lett ikke leve av å være skribent. Da jeg for over seksti år siden lavet reportasjer med foto fra fremmede land eller jeg skrev noe prinsipielt, tok aviser over hele landet mitt stoff og betalte for det, ikke så mye kanskje, men de betalte og jeg kunne leve av det.

I dag takker jeg forståelsesfulle redaktører i Porsgrunns Dagblad, Varden, Fævennen, Stavanger Aftenblad, Sunnmørsposten, Adresseavisen og Lofotposten, for å nevne noen som tok en ung manns stoff. Men en så fin og uredd skribent som Sara kan altså ikke leve av det hun skriver. Jeg har hatt gleden av å opptre på møter rundt i landet sammen med Sara og er i imponert over hennes uredde og klare argumentasjon. Norge trenger en slik uavhengig røst.