Verdidebatt

Kreasjonisme og den sjette dagen

Kreasjonistene hevder at Gud skapte verden og alt i den i løpet av seks dager for seks tusen år siden. Bibelen er deres vitenskapelige grunnlag.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På amerikanske nettsteder går debatten mellom kreasjonister og ”Darwinister”, og utdanningssystemet i USA er under konstant press for å få kreasjonisme inn i undervisningen som en alternativ vitenskap. Så jeg gikk til kilden for å se hva kreasjonistene bygger sin vitenskap på. I tillegg til å finne en fortelling som ikke henger sammen og åpenbart er gal, fant jeg noe jeg ikke var klar over: Alt ble ikke skapt på seks dager, men på fem. På dag seks skjedde det ingen ting! Sjekk den første skapelsesfortellingen (der er to) på www.bibel.no.

På dag null ordner Gud så det blir himmel, jord og lys. Hvor lyset kom fra uten sola, er ikke forklart. Så står det at det ble aften, og så ble det morgen første dag. Hvor den første dagen kom fra uten sol, kan man lure på, men det er ikke tvil om at først nå kommer dag 1: Da er det hav og himmel som står for tur. Han deler vannet i to deler, og den øverste delen blir til himmel. Litt av et kunststykke, ikke rart at Han var fornøyd med resultatet. Så blir det igjen aften (uten sol og måne) og dag nummer 2 opprinner: Da skyver han vannet til side, så jord dukker opp. Vannet er havvann, dårlig egnet til plantevanning. Men han skaper nå grønne planter likevel og håper at de klarer seg til neste dag da han skal skape sol og måne. Han klarer til og med det kunststykket på en dag uten sol og vann å få fram blomster og modne frukter.

På dag 3 kommer så sol og måne, og det rekker visst som anstrengelse den dagen. Men først nå er det vel egentlig mulig å snakke om tid, dag og natt? På dag 4 kommer fisk og fugl. Ikke så dumt tenkt. Så blir det aften og så morgen dag 5; Denne dagen er travel: Nå skal det skapes både ville dyr, kryp på marken og mennesker. Til og med i Guds bilde. Tatt i betraktning hvor like alle høyerestående arter er i konstruksjon, kan det ikke være knokler og muskler som har noe med Guds bilde å gjøre. For der er forskjellen mellom aper og mennesker hårfin, samme i enda større grad mellom homo sapiens og tidligere menneskearter. For Adam og Eva var vel ikke neandertaler eller australmennesker? Så må det ha noe med ansiktet å gjøre, eller formen på hodeskallen eller hjernevolum eller hudfarge eller snakketøyet? Og da begynner det å bli farlig mark. Så vi parkerer den så lenge. Gud skapte to mennesker samtidig i første omgang, greia med Eva og ribbeinet til Adam kommer seinere. Antakelig fordi de gamle mytefabrikantene innså at de hadde gjort en farlig feil ved at Gud skapte mann og kvinne likeverdige og samtidige. Så neste utgave av skapelsen rydder heldigvis opp i det. Og så ble det aften og det ble morgen sjette dag.

Og da skjedde det altså ingen verdens ting. Kanskje Gud tok seg en dusj etter strevet og viste fram det han hadde gjort til de andre gudene? For jammen var det litt å skryte av. Eller kanskje han hadde kost litt med Eva bakerst i Edens hage, slik han gjorde med en tenåring 4000 år seinere, for å få litt fart på befolkningen på jorda? For både Kain og Abel skulle jo ha seg hustruer etter hvert, og det er ikke så bra å gifte seg med sine ekte søstre. Og på den syvende dagen hvilte altså Gud og tenkte at det kunne jammen menneskene også koste på seg. Han så vel ikke så langt fram som til søndagsåpne butikker?

Men tilbake til utgangspunktet og dette vitenskaplige grunnlaget som jeg nå har streifet og som kreasjonistene mener at vi andre skal ta på alvor. At det er lett å lure unger til å tro på eventyr som ikke henger sammen, vet vi alle. Men er det riktig å dytte dette fjollet på uskyldige barn? Og hvordan i all verden kan vettuge voksne ta dette usammenhengende vrøvlet for god fisk, endatil vitenskap? Det går nok over min begrensede forstand. Jeg undres også hva de har tenkt, de som har laget den nye versjonen av Bibelen og fått seg til å framføre dette skriftstykket. Og min undring gjelder hele boka. Jeg skjønner at man kan dekke seg bak at det er metaforer og på så sett kan man få nesten hva som helst til å bli hva som helst. Men mange tar faktisk Bibelen bokstavelig som Guds ord, og å dekke seg bak metaforiske tolkninger er kanskje ikke å ta Guds ord på alvor?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt