Apokalypse, dommedag og helvete

Ateister mener at kristentroen er en usannsynlig religion. Mange av dem som er sikre på at det ikke er et liv etter døden, respekterer likevel andres rett til å tro på en åndelig dimensjon og livet etter døden. Enkelte ateister viser derimot en bemerkelsesverdig intoleranse og nærmest et raseri i møtet med de kristne dogmene. Skribent Gunn Hild Lem ser ut til å være blant dem. I NRK Ytring 9.2. svartmaler Lem den kristne troen, latterliggjør en ung prest og skriver direkte usant om sentrale dogmer. En nyansering er derfor nødvendig.

I Norge har vi religions- og ytringsfrihet. Det innebærer at mennesker får lov til å tro på hva de vil og bør snakke fritt om sin tro i samfunnet uten å bli hetset. 84 % av den norske befolkningen er tilknyttet et trossamfunn og over 70 % tror på en Gud, ifølge ISSP 2008. Da den unge, kristne forkynneren, Tor André Haddeland i Indremisjonsforbundet påpekte i en reportasje at han tror på en tilstand etter døden der enhver vil bli stilt til ansvar for sine handlinger, føyde han seg inn i rekken av de 2.2 milliarder mennesker som betegner seg som kristne. 

Sett i et bredere religionsperspektiv er det langt fra bare kristne som advarer mot en kommende dom. Også 1.4 milliarder muslimer har tanker om Guds dommedag, en apokalyptisk endetidstilstand der enhver skal stilles til ansvar for sine handlinger i livet. Muslimer mener at dommedag er en påminnelse om Guds rettferdighet, at han ser all den ondskap mange bedriver mot uskyldige, Gud vil dømme rettferdig. Frykten for dommedag gjør dermed at individet bør tenke seg om før man gjør noe ondt mot andre. Man mener at det er et «øye som ser» alt som skjer på jorden. Mennesket ansees ikke som overlatt til seg selv i en meningstom tilværelse der «Gud er død» og samvittigheten en unyttig veiviser, slik Nietzsche ville ha det til. 

Andre verdensledende religioner belyser også noe av det samme spørsmålet. Hinduismens reinkarnasjon berører menneskets iboende følelse av at å velge det gode eller det onde vil få store konsekvenser i livet etter døden. Også her er budskapet om helvete. I Per Kværne og Kari Vogts Religionsleksikon defineres «helvete» fra det norrøne ordet «hel» og er en betegnelse på døden, dødsriket og en straff som enten er tidsbegrenset eller evig. Ofte er det et sted i jordens indre som er oppdelt i flere avdelinger, både kalde og varme. 

Middelalderens og andre epokers forestillinger om helvete, blant annet beskrevet i Dantes Inferno, lar seg derimot ikke automatisk forene med Bibelens lære om dommens dag eller dødsriket. For ordens skyld, betegnelsen «dødsrike» nevnes rundt 60 ganger i Bibelen, «helvete» om lag 7. Ord er oversatt noe ulikt fra hebraisk, gresk og arameisk. Til sammenligning er ordet «rettferdighet» brukt rundt 120 ganger, «god» og «godhet» rundt 220 ganger. Hele den kristne religionens tyngde er kjærlighetsfortellingen mellom Gud og mennesket som gis nåde. 

Buddhismen snakker i likhet med kristentroen også om veien til en bedre tilstand i dette livet. Her er det viktig at mennesket tar oppgjøret med sine egne sinnsgifter, slik som grådighet, hat, misunnelse og seksuelle utskeielser. Hensikten er å finne en sunn, balansert middelvei mellom askese og hedonisme, for å lettere oppnå åndelig opplysning og livsharmoni. Her hjelper institusjoner som Modum Bads avdelinger lidende mennesker å gjenfinne den sunne balansen. 

Poenget er at i religionenes livsfilosofi får vår valg konsekvenser, både for dette livet og det neste. Og fordi mennesket er kapabelt til både godt og ondt, er grensesetting også viktig i samfunnet forøvrig. Trafikkregler og andre lovparagrafer er til for å sikre gode spilleregler der idealet er å belønne den lovlydige og sørge for en stabil stat med respekt for menneskeverdet. 

Hvis verdens ledende religioner samlet advarer mot en kommende dom uten mulighet for benådning, hjelper det lite å bli fornærmet eller sint over det. Dersom dette apokalyptiske scenarioet stemmer, er det klokere å forberede seg så godt man kan. Den hendelsen vil uansett skje enten vi liker det eller ikke. Det er litt av en tankevekker. 

Gunn Hild Lem spør indignert om vi alle er fordømt og egentlig ikke fortjener Guds godhet. Svaret er ja. Kristentroen forteller kort oppsummert at mennesket i Adams fall mistet sin opprinnelige uskyld og ble «bitt» av det sataniske herredømmet som preger jorden. At en ond kraft finnes her er lett å se: ondskap, hat, kapitalistisk politiske eliter som bryr seg lite om flyktningestrømmer, borgerkriger og menneskets lidelse. 
Det onde som valg står i skarp kontrast til en god og rettferdig Gud. Hele poenget med Jesus Kristus var ham som det falne menneskets redningsplanke ut av dette mørket. Gud søkte å finne en måte hvorved mennesket kunne finne opplysthet og la seg påvirke av hans åndelige lys. Jesus beveget seg særlig blant marginaliserte, utstøtte grupper i samfunnet og viste en usedvanlig nåde. 

Selvsagt er det forenelig med en god Gud at han forsøker å fri mennesket fra undergang. Paulus beskriver dessuten Guds rettferdighet i Romerbrevet 2, der han viser at de som ikke er kjent med Kristi' budskap, vil bli dømt i samsvar med samvittighetens og loven i deres hjerter. Følgelig er det intet belegg for å hevde at milliarder av mennesker, hinduer, kinesere etc. automatisk dømmes bort fra Guds nærvær. I disse spørsmål vil Vårherre være helt rettferdig. 

Dessuten, Kina og Syd Øst Asia er blant kristentroens sterkeste bastioner nå for tiden. Samfunnsforskere som Jürgen Habermas har lenge påpekt paradokset ved at religionen er i vekst på kontinenter som Asia, Afrika, USA og Syd Amerika, mens Europa er det egentlige stagnerende, religionsfattige unntaket.

Mens vi alle er fanget i tiden, kan ateister som ikke tror på et liv etter døden bare slappe av. Vi som er troende tenker i et større kosmisk perspektiv idet vi forbereder oss på livet etter døden og det som da skal skje.

Dagen 21.02.2014