Verdidebatt

Kirkerådet overkjører Bispemøtet

Det er oppsiktsvekkende dersom Kirkerådet i praksis oppkaster seg til et læreorgan og overkjører Bispemøtet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Når Kirkemøtet i april skal behandle «Ekteskapsforståelsen i evangelisk-luthersk perspektiv» utfordres Kirkemøtets selvforståelse som læreorgan i Den norske kirke. Det står om ansvaret for lærespørsmål i samspillet mellom Bispemøtet og Kirkemøtet, der Kirkerådet har en rolle som saksforbereder for Kirkemøtet. Kirkerådet er valgt blant medlemmene i Kirkemøtet.

Kirkerådet bestilte i 2009 en teologisk gjennomgang av kirkens ekteskaps- og samlivsetiske forståelse fra Bispemøtet. Biskopene oppnevnte et utvalg som arbeidet lenge med spørsmålet. Ut fra utredningen, vurderte ­Bispemøtet i fjor høst om det er grunnlag for at kirken kan vie homofile og lesbiske par. De sendte sin læremessige uttalelse til Kirkerådet som svar på rådets bestilling. Rådet behandlet saken i desember. Kirkerådet brukte imidlertid svært knapp tid i møtet til å gjennomgå det dokumentet som rådet selv hadde bedt om. Man må da spørre seg om Kirkerådets vilje til å lytte til Bispemøtet.

Dette er både oppsiktsvekkende og foruroligende: Det er oppsiktsvekkende dersom Kirkerådet i praksis oppkaster seg til et læreorgan og overkjører Bispemøtet. Det er foruroligende dersom denne holdningen også kommer til å prege Kirkemøtet. Mye avhenger av hvordan Kirkerådet utformer saksframlegget til Kirkemøtet når de møtes igjen for å vedta dette nå i februar.

Svekkes. Det er bred enighet om at Kirkemøtet skal ha det siste ord i spørsmål om kirkens lære. Alle biskopene er medlemmer av Kirkemøtet, og det er innarbeidet som en regel at Bispemøtet skal uttale seg om lærespørsmål før Kirkemøtet fatter vedtak. Ved uenighet mellom organene skal Bispemøtet ha en ny mulighet til å uttale seg.

Til Kirkemøtet i april i år fremmes det imidlertid forslag til endring i Kirkemøtets forretningsorden som svekker Bispemøtets rolle i lærespørsmål overfor Kirkemøtet. Der det nå er krav til 2/3 flertall i Kirkemøtet for å avvise en tilråding som har 2/3 flertall i Bispemøtet, er forslaget at Kirkemøtet skal kunne nedstemme dette med alminnelig flertall.

I spørsmålet om kirkens syn på vigsel eller velsignelse av likekjønnede par, har Bispemøtet med 2/3 flertall gått inn for å endre kirkens syn. Hvis Kirkemøtets flertall går mot dette og Bispemøtet fastholder sitt standpunkt, kan Kirkemøtet etter det nye forslaget til forretningsorden, avvise Bispemøtets klare råd med simpelt flertall.

Dette er urimelig. Det står om «myndighetsrelasjoner i Den norske kirke», for å si det med tittelen på en tidligere utredning til Kirkerådet. Etter gjeldende kirkeordning er Bispemøtet teologisk rådgivende læreorgan for Kirkemøtet.  Denne kompetansen må Kirkerådet og Kirkemøtet lytte til.

Ikke kirkesplittende. Biskopene er enige om at spørsmålet om vigsel av likekjønnede ikke er kirkesplittende. Bispemøtets uttalelse bekrefter at det er to syn på spørsmålet i kirken. Da kan ikke kirken bare ta konsekvensen av ett av dem. Verken flertallet eller mindretallet av biskopene finner uenigheten dem i mellom å være av slik karakter «at den rokker ved vår felles forståelse av evangeliet». ­Dette bør være avgjørende både for ­Kirkerådets og Kirkemøtets behandling.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 11. FEBRUAR 2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt