Takk til S. A. Thobro

Selvom vi føler vi stanger hodet mot veggen og håper at våre ønsker skal slå igjennom er det bare å stå på.

Det er mange som ELSKER å gi av det de har. Men noen ganger må vi få HJELP til å HJELPE.

Jeg tenker på de som er mest utsatt idag, flyktninger og asylsøkere og som kommer strømmevis til Europa ofte med livets som innsats. På lang sikt og med økonomisk ustabile land selv i EU og med en finanskrise der som ennå ingen ser utgangen på er det klart det ikke kan gå at store folkemengder kommer til Europa. Men det GÅR AN å tenke nytt og kreativt.

Jeg har skrevet om det flere ganger, men får liksom ingen eller lite respons. Jeg har skrevet både til politiske partier og til ideelle organisasjoner og bedrifter. Men kanskje ideen må modnes - slik det er med alt annet i det naturlige.

Det er dette med å lage et prosjekt etter ide fra SOS-barnebyer - at man for flyktninger og andre utsatte grupper kan bygge soner enten i nærområder til der de kommer fra eller steder i verden som har plass og det er jo store områder både her i Europa og ute i verden som kan bygges som Bo- og rehabiliterings-sentre - der både bedrestilte land og ideelle organisasjoner OG privat-personer kan være med å bidra økonomisk. Soner der de kan leve i fred og få hjelp både for sjelelige og arbeidsmessige problemer, altså bo og rehabilitering. EU kunne jo også være endel av prosjektet og bo- og rehab-sentrene være innunder organisasjonens hatt. Der det kan bygges pene boliger, kjøpesentre og skoler slik at det iallefall er ETT nøstepunkt som kan utvikle seg og være et første steg på vei til å etablere et bedre liv for de utsatte.

Dette er min drøm for en bedre verden. Rent psykologisk klinger det også både mer positivt og godt med Bo- og rehabilitering enn Flyktninge-leir. Ord kan endre oppfatninger og gi håp og når vi er mange nok ideelle og glade givere - OG i tillegg har et mønster i bunnen - så skulle det ikke være umulig å få til et slikt prosjekt.

Ellers er det mange som gjør mange bra ting for en bedre verden, herunder også å faste. Og da tar jeg med noen ord fra profeten Jesaja 58,5-7

"Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje?

Nei, dette er fasten jeg har valgt: Å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker. Å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne".

For noen er dette selvfølgeligheter, også for meg og jeg skal ikke sette meg høyt, jeg som både er pingle og nevrotiker, derfor må jeg holde fast til Jesus, og det sier jeg Takk og lov til.

Jeg var veldig glad da jeg leste dette fra Jesaias om denne form for faste. At det som teller mest er at vi gir mat, husrom, og hjelper undertrykte så de kan finne fred og ro - enn at vi f eks skal spise lite, som jeg har forstått er å faste.

Jeg spiser jo fra før veldig lite og synes faste er vanskelig, men jeg ELSKER å gi, så hvis dette går under ordet faste - ja, da faster jeg både titt og ofte. Husker en gang jeg skulle legge meg og kjente sulten gnage noe voldsomt, men jeg tenkte jeg skulle prøve og se hvordan det var å virkelig sulte. Jeg sovnet jo omsider, og spiste ikke noe mer til frokost. Men jeg innrømmer at jeg er veldig dårlig på mat-faste.

SÅ dere flinke og dyktige og intellektuelle der ute - kan også dere være med å tenke tanker for nettopp disse hjelpeløse og hjemløse og kan få det i organisert form - ja, da har vi iallefall brakt verden enda et stykke videre - ja, før vi er i nesten i mål....

Takk til alle givere og Gud velsigne i Jesu navn