Sunniva Gylver

75

Jeg er uenig med Ørjasæter

Hvis vi som kirke bare henviser folk videre når det er snakk om gjengifte, diskvalifiserer vi oss selv som samtalepartnere om det risikoprosjekt som kjærligheten og ekteskapet faktisk er.

Publisert: 7. feb 2014

I dagens Vårt Land skriver Elin Ørjasæter at skilte som ønsker å gifte seg på nytt, bør få nei i kirken og henvises til rådhuset.

Hun hevder at vi prester ikke vil vite noe om eventuelle vanskelige sider ved det nye giftermålet, at vi vier fordi vi vil bli likt, og at "viljen til å være seremonimester uten ryggrad for flertallet og makta i hvert fall er konsekvent."

Jeg liker og respekterer Ørjasæter fordi hun ofte overrasker, får meg til reflektere en ekstra gang, orker å stå i stormen. Men jeg kjenner meg ikke igjen i bildet hun tegner av oss prester - heller ikke denne gangen. Og jeg er uenig med henne.

Nåde og tilgivelse er nøkkelord i kristendommen. Hvis vi skulle avvise alle som ikke lever opp til de radikale krav og idealer som troen tegner opp for oss, ville det ikke vært mange igjen, verken i benkene eller foran alteret.

Samtidig er det ikke en løsning å endre på ritualet og unngå de store ordene - hvis vi ikke har noen idealer å strekke oss etter, strekker vi oss heller ikke. Jeg har viet mange gjennom mine 18 år som prest, og statistisk vet jeg at halvparten av dem ikke holder sammen livet ut. Det de sier ja til foran alteret er at de VIL elske og ære og bli trofast gjennom gode og onde dager. De VIL - men ikke alle makter det.

For noen ble vanskelighetene og belastningene altfor store - andre ga seg kanskje for lett. Jeg tenker at løsningen for kirken og oss prester ikke er å nekte å vie noen som har vært gift før, men å bidra til solidarisk bevisstgjøring og kritisk refleksjon der dette mangler.

Ofte kommer det fram i vigselssamtalen at en eller begge har vært gift før. Jeg søker da alltid å finne ut hvordan barn og tidligere ektefeller forholder seg til dette nye giftermålet, og hva man har lært av sine tidligere samlivsefaringer - både for å kunne bidra til en best mulig seremoni for alle de dypest involverte, og et best mulig samliv.

Dessuten er min erfaring at det kan være fint å benytte muligheten som liturgien gir, til en utvidet forbønn. Den kan inkludere bønn for verden i stort, men ikke minst bønn for de blant oss som kjenner på de vanskelige og vonde sidene ved kjærligheten og ved en bryllupsdag - enten det er fordi man selv er midt i et vanskelig samliv eller et brudd, fordi man sørger over en avdød som ikke får vært med på den store dagen, fordi man lengter etter en kjæreste, eller fordi man som barn eller nær familie føler seg i skvis mellom tidligere og nåværende partner til ham eller henne.

Hvis vi som kirke bare henviser folk videre når det er snakk om gjengifte, diskvalifiserer vi oss selv som samtalepartnere om det risikoprosjekt som kjærligheten og ekteskapet faktisk er.

Kommentar #101

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Nei! DU kan aldri oppfylle noe i deg selv. Det er ved å slippe Ånden til at du blir oppfylt, men det er da ikke du som fyller opp.

Ånden som vi blir gitt er ikke av meg selv, den er hans i oss. Samme med hjertet som er våre følelser og vårt sinn som er våre tanker. Alt er nytt og alt dette er gitt oss, for at vi skal leve i det.

Jeg skrev: "At loven blir oppfylt av deg selv i oss om vi er i ånden er også det jeg sier, for da er Hans guddommelige natur i oss."

Det er Han som gir oss ett nytt hjerte (følelser), gir oss ett nytt sinn (tanker) og Han gir oss en ny Ånd, så vi gjør Hans vilje. Det er ikke Meg i Meg selv som gjør det men Han i meg slik at Jeg velger å gjøre det av fri vilje. Han former oss og kaller oss brødre (søsken), og da er man likestilt, med andre ord oppfyller vi som Han gjorde og viste oss. Vi får faktisk en guddommelig natur som gjør at vi ikke lenger synder av naturen. Med andre ord velger man bort syndens vei i dag.

Men jeg ser at her gjelder det å være aktsom og være tydlig i hva man skrvier og tror, så det ikke blir gjerninger.

Kommentar #102

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Nå er det vel heller sånn at det er oss selv som aktiverer noen som bibelen sier er dødt.



Hva mener du er dødt?

Kommentar #103

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Ja, det er riktig.

Så da blir spørsmålet: Bør da prester vie fraskilte og likekjønnede?

Det står klart og tydelig om det også.

Når prester gjør dette, da er de deltakere i å være i synd.

Også det står i Bibelen. Det står også at de da driver vranglære.

Og hva skjer med vranglærere i følge Bibelen? Vel, det bør disse prester og biskoper sjekke selv.

Her er ikke fritt frem.

Først av alt så tror jeg ikke på presteskapet lenger, jeg tror Jesus er min eneste prest i dag da jeg selv er Templet Gud skal bo i. Jeg har imidlertid en pastor men også forstandere, brødre og søstre å forholde meg til hvis jeg har behov for det.

Vi kan ikke som troende velsigne ekteskap etter ekteskap, er du gift så er du gift i en evig åpakt med også Gud. Ingen jordisk lov eller ett slags jordisk presteskap kan endre det. Selv om presteskapet hevder rett ut å ha Gudsmakt her på denne jord. Når det gjelder homofili så er det ett resultat av mangel på tro, vantro og avguderi. Homofili er ett resultat av at man har forkastet Gud til fordel for heller å tro på mennesker, naturlig evolusjon over millioner av år. Homofili er fallen syndig naturs selviske blomst.

Vranglærere er det mange av og det kommer av at vi mennekser har kommet på avveie av og fra de grunnleggende sannheter, amngel på Gudsfrykt og mangel på ydmyhet. Kirkene tror jeg ikke er fra Gud, jeg tror kirkene egentlig kommer herfra:

1 Joh 2,19 De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss: for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss; men det skulde bli åpenbart at ikke alle er av oss.

Etter mitt grunnleggende vett så er det allerede åpenbart at Kirken IKKE er fra Jesu-troende.

Kommentar #104

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Problemet med en sånn uttalelse er at vi rettferdiggjør at vi har synder i vårt liv.

Om man tror at man alltid må synde og slite med kjødet hele livet, da fornyer man ikke sitt sinn i henhold til evangeliet, og da er det akkurat det man kommer til å oppleve.

Nei, det rettferdigjør intet. Men det gjør oss derimot oppmerksomme på at vi er syndere. Hele tiden.

Den dagen du er syndfri, må du være så snill å fortelle det.

Vi ikke synde, men gjør det uavlatelig. I det øyeblikket vi vender blikket mot noe annet enn Gud, om det så er en sjokolade på butikken vi får lyst på, så synder vi. Kjødet krever sitt.

Men siden Gud gav oss tilgivelsen og nåden, blir ikke disse syndene tilregnet oss. 

Men jeg skjønner hva du mener, fordi hver gang vi lat kjødet dø, så vokser Ånden.

Vi må likevel ikke se oss syndfrie i Jesus, for da trenger vi hverken frelsen eller nåden lenger. 

Kommentar #105

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
I det øyeblikket vi vender blikket mot noe annet enn Gud, om det så er en sjokolade på butikken vi får lyst på, så synder vi. Kjødet krever sitt.

Om vi ser en sjokolade og får lyst på den, er det synd kontra:

Jak 1,13-15 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst; 15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.

Husk at Jesus lot seg friste men syndet ikke, og hva skal til fro å i det hele tatt bli fristet?

Kommentar #106

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.
Vranglærere er det mange av og det kommer av at vi mennekser har kommet på avveie av og fra de grunnleggende sannheter, amngel på Gudsfrykt og mangel på ydmyhet. Kirkene tror jeg ikke er fra Gud, jeg tror kirkene egentlig kommer herfra:

1 Joh 2,19 De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss: for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss; men det skulde bli åpenbart at ikke alle er av oss.

Etter mitt grunnleggende vett så er det allerede åpenbart at Kirken IKKE er fra Jesu-troende.

Du må ikke skjære alle over samme lest vet du. For det er med kirkens folk som ellers i verden: Noen  vil tilfredsstille menneskene uansett hva vi vil, andre velger Gud.

Jeg vet det fortsatt finnes prester som ikke vier skilte. 

Kommentar #107

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.
Husk at Jesus lot seg friste men syndet ikke, og hva skal til fro å i det hele tatt bli fristet?

Dette er fullstendig feil.

Jesus ble fristet, men falt ikke for fristelsen. Han lot seg ikke friste!

Det er en svært stor forskjell der, nemlig. Alle blir fristet, men noen ganger lar vi oss ikke friste. Vi takker nei. Det var det Jesus gjorde.

Kommentar #108

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Vi må likevel ikke se oss syndfrie i Jesus, for da trenger vi hverken frelsen eller nåden lenger.

Nei, dette skjønner jeg ingenting av. Om vi er I Jesus er vi syndfrie, jeg klamrer meg til Ham for uten Ham faller og synder jeg. Faderen ser Jesus i meg da. Jeg trenger Ham for i Ham er jeg uten synd, i Ham så har jeg det bare godt.

Slipper jeg, så.. ser ikke Faderen Kristus i meg og det trpor jeg på. Mded andre ord ser jeg meg selv som syndfir i Ham og er trygg og har fred i og på det.

Fil 2,5-7 La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus, 6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, 7 men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,
[DNB30: 8] og da han i sin ferd var funnet som et menneske,
Fil 2,13 for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.

Kommentar #109

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Tankefeil

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Nei, det rettferdigjør intet. Men det gjør oss derimot oppmerksomme på at vi er syndere. Hele tiden.

Den dagen du er syndfri, må du være så snill å fortelle det.

Vi må ikke synde, men gjør det uavlatelig. I det øyeblikket vi vender blikket mot noe annet enn Gud, om det så er en sjokolade på butikken vi får lyst på, så synder vi. Kjødet krever sitt.

Men siden Gud gav oss tilgivelsen og nåden, blir ikke disse syndene tilregnet oss.

Men jeg skjønner hva du mener, fordi hver gang vi lat kjødet dø, så vokser Ånden.

Vi må likevel ikke se oss syndfrie i Jesus, for da trenger vi hverken frelsen eller nåden lenger.

Det er ikke snakk om å være syndefri.

Men:

"La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster, Rom 6,12

"For synden skal ikke herske over eder, Rom 6,14.

Her står det "la ikke", noe som vi betyr at vi har et valg, altså velger vi selv å synde, det var da ikke nødvendig for Paulus å skrive "la ikke" hvis vi skulle være syndere hele tiden, slik som du sier.

Hele poenget med at alt som Paulus skriver til kristne om disse tingene er jo at vi “ikke skal synde”.

Når NT sier at synden og kjødet er korsfestet, så skjønner jeg ikke hvorfor troende absolutt skal holde liv i det ved å synde, her må det være noe tankefeil en eller annen plass. Muligens er mange påvirket av Luther, som mente at vi alle synder i ord, tanker og gjerninger hele livet. Noe som er feil og som det tydeligvis er vanskelig å få ut av sinnene på troende. Det Paulus sa om disse tingene ligger milevis høyere enn Luthers feiltolkning.

Kommentar #110

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Jesus ble fristet, men falt ikke for fristelsen. Han lot seg ikke friste!

Han ble fristet men lot seg ikke friste?

Hvordan er det mulig?

Husk at det ikke er synd å la seg friste men å la fristelsen..? Hva sier skriften?

Jak 1,13-15 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst; 15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.


For å kunne avvise en fristelse må man registrere at det er en reell fristelse i sitt sinn og følelser. Jesus registrerte frsitelsene i seg slik Jakob sier men avviste fristelsen som oppstod i Ham før det ble synd. Jesus:

Hebr 2,17-18 derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder. For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.

Kommentar #111

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Rettferdig

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Men det gjør oss derimot oppmerksomme på at vi er syndere.

Nei, du tar feil.

Jeg er en rettferdig som kan falle i synd, men jeg er ikke en synder av den grunn fordi bibelen sier at jeg har fått Guds rettferdighet.

Kommentar #112

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
et er ikke snakk om å være syndefri.

Men:

"La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster, Rom 6,12

"For synden skal ikke herske over eder, Rom 6,14.



Den er jeg enig i

Kommentar #113

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.
Han ble fristet men lot seg ikke friste?

Hvordan er det mulig?

Adam ble fristet og lot seg friste.

Jesus ble fristet men lot seg ikke friste.

Det er forskjell på å bli fristet og å la seg friste. Slå opp i ordboken

Kommentar #114

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Nei, du tar feil.

Jeg er en rettferdig som kan falle i synd, men jeg er ikke en synder av den grunn fordi bibelen sier at jeg har fått Guds rettferdighet.

Jo, du er en synder. På mitt språk kalles det å være en frelst synder.

Du kommer ikke utenom det, skjønner du.

Du er en synder, men din synd tilregnes deg ikke.

Kommentar #115

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Bomskudd

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Jo, du er en synder. På mitt språk kalles det å være en frelst synder.

Du kommer ikke utenom det, skjønner du.

Du er en synder, men din synd tilregnes deg ikke.

Nei, jeg er ikke en synder.

Jeg var en synder, men når jeg kom til tro fikk jeg Guds rettferdighet.

I Jesus er mennesker blitt Guds rettferdighet.

"For Ham som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet". (2.Kor 5,21).

De troende kalles rettferdig fordi de vandrer i Guds vilje (1.Peter 3,12). I NT forkynnes Jesus som den rettferdige. Som den eneste rettferdig ved hvem all rettferdighet formidles til menneskene (1.korint.1,30).

Kommentar #116

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Adam ble fristet og lot seg friste.

Jesus ble fristet men lot seg ikke friste.

Det er forskjell på å bli fristet og å la seg friste. Slå opp i ordboken

Ja og hva sier Guds ord om dette?

Hebr 2,17-18 derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder. For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.

Jak 1,13-15 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst; 15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.

Jesus ble fristet og ved å bli fristet må man kjenne lysten i seg selv, ellers er det ingen fristelse. Den lystr Jesus kjente avviste Han med "Det står skrevet" fordi Han avslørte det som synd, altså lovbrudd i seg selv. Lysten ble altså ikke unnfanget i Hans sinn og hjerte slik at Han ble påvirket inn til en fallen syndig natur av det. Det er ikke synd å leve og i det liv bli fristet Ruth, det er synd å la lyst som kommer av fristelser endre dine valg av egosenteriske grunner. For synd er lovbrudd og Du er ikke lovbrudd før du har latt en fristelse bli endel av deg i din natur.

Jesus opplevde dette: " hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;"og det er IKKE synd/ lovbrudd.


Kommentar #117

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Gunnar sier frelst med synd, altså lovbryter men er uten synd allkevell fordi han gjemmer seg bak Jesus på grunn av den farlige Gud.

Ruth sier frelst med synd, altså lovbryter og er synd, men trenger ikke å gjemme seg bak Jesus på grunn av at Gud er god.

Jeg tror frelst fra synd, altså lovlydig på grunn av veien Jesus i vårt kjød syndfritt gikk eksemplarisk opp for oss, som vi da går på og at Han tar vår synd vekk på korset. Jesus er derfor vår likeverdige bror og vi kan en dag møte Gud.

Stemmer det?

Kommentar #118

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Det er nå engang sånn at så lenge vi vandrer på denne kloden, er vi innboere i syndelegemet. Vi blir ikke kvitt det, for uansett hva vi gjør, krever det sitt.

Den delen er tilgitt.

Men; vi kan ikke synde av den grunn.

Hei Ruth

Enige i dett, du har gått en gamle skolen ser jeg.via Ånden.:)

mvh

Rune

Kommentar #119

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Problemet med en sånn uttalelse er at vi rettferdiggjør at vi har synder i vårt liv.

Om man tror at man alltid må synde og slite med kjødet hele livet, da fornyer man ikke sitt sinn i henhold til evangeliet, og da er det akkurat det man kommer til å oppleve.

Hei Gunnar

Hva sier Jakob, jo han sier i kap 3,2 at vi vil snuble ofte, og hvem snubler ? Ikke I Ånden, men i kjødet, så derfor har vi et ansvar i våre liv. i en nyskapning vi har blitt, så er vi ikke kvitt den onde naturen i oss, som fremdeles vil synde, forskljellen no, er at en onde naturen i oss, det vi si at kjødet er mere syneligt for oss, slik at man  kjenner kjødets lyster i Ånden, om det er synd eller ikke, og fordi kjødet står i mot Ånden og omvendt der Ånden står i mot kjødet, dette er en vei man går på i fornyelsen i sinnet og i hjertet. vi dreper kjødets gjerninge i ånden. 

mvh

Rune

Kommentar #120

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.
Nei, dette skjønner jeg ingenting av. Om vi er I Jesus er vi syndfrie, jeg klamrer meg til Ham for uten Ham faller og synder jeg. Faderen ser Jesus i meg da. Jeg trenger Ham for i Ham er jeg uten synd, i Ham så har jeg det bare godt.

Hei Leif 

Grunnen til at du ikke skjønner dette Leif , er at man snakker ikke samme språket, man kan kunne skille på Åndelig visom og menneskeligt visdom.

mvh

Rune

Kommentar #121

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Nei, du tar feil.

Jeg er en rettferdig som kan falle i synd, men jeg er ikke en synder av den grunn fordi bibelen sier at jeg har fått Guds rettferdighet.

Hei Gunnar

Nei dette er ikke feil, grunnen til det, er at du ikke har lagt deg under Åndens ledelse i denne delen av Bibelen, som er svert vilktig å forstå.Når man snubler så er det synd, ikke sant, og hav gjør man med det, jo man vender om i fra denne synden.og beskjenner man synden så vil ikke hjertet heller ikke bli forherdet, for man vet at synden er tilgitt, men man bør beksjenne synden for at ikke hjertet skal bli forherdet.

mvh

Rune

Kommentar #122

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Snuble i ord

Publisert over 8 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
Hva sier Jakob, jo han sier i kap 3,2 at vi vil snuble ofte, og hvem snubler ? Ikke I Ånden, men i kjødet, så derfor har vi et ansvar i våre liv. i en nyskapning vi har blitt, så er vi ikke kvitt den onde naturen i oss, som fremdeles vil synde, forskljellen no, er at en onde naturen i oss, det vi si at kjødet er mere syneligt for oss, slik at man kjenner kjødets lyster i Ånden, om det er synd eller ikke, og fordi kjødet står i mot Ånden og omvendt der Ånden står i mot kjødet, dette er en vei man går på i fornyelsen i sinnet og i hjertet. vi dreper kjødets gjerninge i ånden.

I Jakob 3,2 snakkes det om å snuble i ord.

Du mixer det sammen med mye rart.

Kommentar #123

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Nei, du tar feil.

Jeg er en rettferdig som kan falle i synd, men jeg er ikke en synder av den grunn fordi bibelen sier at jeg har fått Guds rettferdighet.

Dette er tull og det vet du om du leser Guds ord. Selv ved å bruke hodet vil du kunne vite at dette er tull.

Er du ikke en synder, kan du heller ikke falle i synd. 

Kommentar #124

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Tro på bibelen

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Dette er tull og det vet du om du leser Guds ord. Selv ved å bruke hodet vil du kunne vite at dette er tull.

Er du ikke en synder, kan du heller ikke falle i synd.

Nei, dette har jeg forklart deg tidligere. Det virker ikke som om du har skjønt dette riktig.

Jeg vil forslå at du begynner å tro det som bibelen sier om troende, synder og rettferdig.

Gud har sendt Jesus, den første rettferdige på jorden. Han døde og ble oppreist for oss og gav oss sin rettferdighet. Så vi behøver ikke å være syndere. Vi kan ta imot Jesus å få en ny identitet. ”Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.” (2.korint 5,17)

Rettferdighet i NT forkynnes fremfor alt som Guds frelsesverk i Kristus (Rom 1,17) ”det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud” (Rom 3, 22-23)

”Han som ikke viste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i han skal bli Guds rettferdighet (gr.t), altså bli rettferdige for Gud, bli gjenstand for Guds rettferdiggjørelsesdom (2.korint.5,21). I kraft av Kristi forsoning kan Gud rettferdiggjøre syndere (frikjenne fra syndeskyld, gi syndsforlatelse).

Rettferdigheten fra Gud kan bare mottas ved troen (Rom 1,17 – 3,22). Den kalles derfor ”rettferdigheten av tro” (Heb 11,7), fordi troen blir ”regnet til rettferdighet” (Rom 4,3), på grunnlag av Kristi forløsning (Rom 3,24).

Når et menneske er blitt født på ny, har det fått en ny stilling innfor Gud, det er blitt rettferdiggjort. Selv om du siden skulle gå ut og begå feil, så kommer du ikke til å bli stanset, for du er etablert i rettferdighet. Da er du fri, og er ikke avhengig av omstendigheter rundt omkring. «For at slik som synden hersket ved døden, slik skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.» (Rom 5,21)

Kommentar #125

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Det er ikke snakk om å være syndefri.

Men:

"La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster, Rom 6,12

"For synden skal ikke herske over eder, Rom 6,14.

og Rom 7:

 14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden. 15 For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. 16 Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. 17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. 19 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 21 Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. 22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Kommentar #126

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Frihet er mulig

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
og Rom 7:

14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden. 15 For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. 16 Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. 17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. 19 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 21 Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. 22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Jeg kjenner til disse versene.

Det Paulus sier her er at gjennom hele dette livet forgår en konflikt mellom vår nye og gamle natur, men det finnes en vei til seier, Jesus setter oss fri til å leve i åndens kraft (vers 25-8,11).

Kommentar #127

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Nei, dette har jeg forklart deg tidligere. Det virker ikke som om du har skjønt dette riktig.

Jeg vil forslå at du begynner å tro det som bibelen sier om troende, synder og rettferdig.

Det er nok ulik forståelse av Bibelen. Du må ikke være så arrogant, det er en synd det.

Du skjønner det, min venn, at ved å lese Bibelen som helhet, så finner jeg fortsatt at du og jeg er syndere.

Kommentar #128

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Det Paulus sier her er at gjennom hele dette livet forgår en konflikt mellom vår nye og gamle natur, men det finnes en vei til seier, Jesus setter oss fri til å leve i åndens kraft (vers 25-8,11).

Det stemmer. Enten du liker det eller ei, gjør dette oss til syndere. Ikke fordi vi vil det, men fordi det er sånn vi er skapt. Frelste syndere, men syndenaturen har vi og den er virksom.

Kommentar #129

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Når et menneske er blitt født på ny, har det fått en ny stilling innfor Gud, det er blitt rettferdiggjort. Selv om du siden skulle gå ut og begå feil, så kommer du ikke til å bli stanset, for du er etablert i rettferdighet.

Merkelig måte å uttale seg på:

 Selv om du siden skulle gå ut og begå feil, så kommer du ikke til å bli stanset,  

Jeg håper for all del at jeg blir stanset hver gang jeg gjør feil!

Hvis du tror du kan begå feil uten å bli stanset, da er det nok i så fall en annen ånd enn den Ånd jeg kjenner.

Kommentar #130

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Merkelig måte å uttale seg på:

Selv om du siden skulle gå ut og begå feil, så kommer du ikke til å bli stanset,

Jeg håper for all del at jeg blir stanset hver gang jeg gjør feil!

Hvis du tror du kan begå feil uten å bli stanset, da er det nok i så fall en annen ånd enn den Ånd jeg kjenner.

Hei Ruth

Helt enig, det er vanskelig å forklare når man ikke snakker samme språk.

mvh

Rune

Kommentar #131

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
Hei Ruth

Helt enig, det er vanskelig å forklare når man ikke snakker samme språk.

mvh

Rune

Det er sant, Rune. Det er nok mye vranglære blant folk. 

Bibelen kan en ikke hoppe bukk i, for alt der teller.

Og leser man om kvinnen som ble grepet i hor, skjønner man kanskje litt. Kanskje.

Kommentar #132

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Gud har sendt Jesus, den første rettferdige på jorden.

Strengt tatt er vel dette også feil, siden de første menneskene i utgangspunktet var rettferdige...

Men du mente det kanskje annerledes?

Kommentar #133

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
I Jakob 3,2 snakkes det om å snuble i ord.

Du mixer det sammen med mye rart.

Her er en som snublet. Les hva Jesus sa til både hene og de som kom med henne:

Joh 8og Jesus gikk ut til Oljeberget.  2 Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem.  3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram  4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.  5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?»  6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.  7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»  8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.  9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»• 

Siste del her er vel et tillegg i nyere tekster, men det viser faktisk hvilken forståelse de som tilføyde dette, hadde. Og de var nok ikke ukjente i Bibelen. Vi kan fortsatt ikke begå ekteskapsbrudd, sier Jesus. Altså er vi fortsatt syndere som er kapable til dette.

Kommentar #134

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Ja, hva dør en fra, og hva skjer så, Wara? Vet du det, hva som skjer når en dør hver dag?

Ja, en slutter å ha egene meninger..

Kommentar #135

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Enten du liker det eller ei, gjør dette oss til syndere. Ikke fordi vi vil det, men fordi det er sånn vi er skapt. Frelste syndere, men syndenaturen har vi og den er virksom.

Nei, langt ifra! Gud har ikke skapt oss til å bli syndere.

Gud skapte oss som vi skal være men fallet har gjort at vi er degenererte og Jesus kom i kjød degenerert som oss.

Om vi skal tro Guds ord kan vi frelses fra syndenaturen her og nå. Tror vi ikke det e rvi enig med den onde og skylder på Gud.

Adam skyldte på Gud, Eva skyldte på slangen og slangen peker på Gud og anklager Ham.., og du gjør faktisk det samme her.

Kommentar #136

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.
Nei, langt ifra! Gud har ikke skapt oss til å bli syndere.

Gud skapte oss som vi skal være men fallet har gjort at vi er degenererte og Jesus kom i kjød degenerert som oss.

Om vi skal tro Guds ord kan vi frelses fra syndenaturen her og nå. Tror vi ikke det e rvi enig med den onde og skylder på Gud.

Adam skyldte på Gud, Eva skyldte på slangen og slangen peker på Gud og anklager Ham.., og du gjør faktisk det samme her.

Hei Leif

Hemmeligheten ligger i Paulus sitt brev i romerne, Paulus underviser om det nye livet i Kristus, Da Paulus fikk sine øyne åpnet, så forstod han hvilken kamp han hadde, og hvem kampen var i mot. Når man blir født på nytt, Er ikke den onde naturen i oss med oss lengere da? Jo selvfølgelig er den onde naturen i oss fremdeles med. Den kjemper fremdeles i mot vårt nye liv som er i Kristus, og vo blir fristet ageligt, og der sier Paulus noe viktig at man tar tankene til fange i Kristus, slik at man stopper tankene og svirre videre, man hindrer tanken til å mones til synd, man stopper tanken før en når hjertets handling.på samme måten når Paulus taler om å jage etter Helligjørelsen, så er det i vår nye Ånd, at man kan drepe kjøets gjerninger. så vi kan fremdeles synde begrunn av vår onde natur i oss vil det. men om vi synder i det nye livet, så har vi en talsmann som allerede har gjort opp for våre synder, men vi trenger å beskjenne vår synd vi snublet i, for hjertes skyld. vi er ikke syndere i kristus, men i vår onde natur som kaller kan vi fremdeles synde i. men så lenge vi vandrer i Ånden i Lyset så lever man ikke i synden,men i Kristus, men i dag er det mange kristen som vandrer i kjødetl istede for i Ånden, fordi de ikke har ville tatt opp denne kampen, ved å drepe kjøets gjerninger. å vandre på Helligjørelsens vei. Men jeg håper og tror at man kan få innsikt i dette temaet lik dt står.

mvh

Rune

Kommentar #137

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
I Jakob 3,2 snakkes det om å snuble i ord.

Du mixer det sammen med mye rart.

Hei Gunnar

Er ikke det å snuble i ord også å synde? Er det forskjell på å snuble i ord kontra å snuble i handlinger? Det er et samme om man snubler i or heller handlinger.synd er synd, for om vi ikke greier å holde tungen i tømmene så er det som ild som sprer seg en gift til hjertet og sinnet som ikke er til velsigneles men tvert om til forbannelse. Mixer sammen mye rart, det spørs på hvem om leser det jeg skriver.

johannes 11.9,10

 9 Jesus svarte: «Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser lyset i denne verden. 10 Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi han ikke har lys i seg.»

Her ser man en som tror på Jesus som vandrer som de uforstanige, der man vandrer om natte uten flamme i den indre delen av sitt trosliv. De lever som om det ikke var noen fordømmelse for man Dekker over synden man lever i. man snubler fordi man ikke har lyset i seg, for om man tro mørket er lyset i seg hvor mørkt vil det a ikke være? så den som vandrer i mørket kan faktisk tro at alt er i orden me sitt liv, og tror man det så vil det virkeligt bli mørkt,da ingen har formilet omvenelse fra synden. for når man snubler så er et viktig å ta ansvar for sine ord eller sine handlinger, å vende seg bort i fra et man snubler i. beskjenne dette slik at hjertet ikke skal blir forherdet. ganske enkel logig i dette.

Jakop

3,1,2

Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt.  2 Alle feiler vi ofte. Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme.

Her tales det om svakheter menneskene fremdeles sliter med, alle feiler vi ofte, i ord heller i handling vil jeg si.Derfor er vi i vår svakhet nødt til å stole på nåden, For forstår man at man er svak så vil man også forstå nådens kraft å virke slik at vår tro vokse i oss, til å beskjempe den onde naturen lyster.

mvh

Rune

Kommentar #138

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Det er sant, Rune. Det er nok mye vranglære blant folk. Bibelen kan en ikke hoppe bukk i, for alt der teller. Og leser man om kvinnen som ble grepet i hor, skjønner man kanskje litt. Kanskje.

Hei Ruth

Nei mange vil ikke skjønne dette skriftsedet heller, for mange bruker ofte dette skriftstedet til å forklare nåden Jesus hadde til denne kvinnen på feil måte, Nåden var er og fordømmelsen var der ikke, men de glemmer det viktigste gå derifra og synd ikke mer sier Jesus ofte til de menneskene han ser i nåde til, og det vil si at hun kunne ikke fortsette å leve slik for ting kunne virkelig bli verre for henne da, men om hun hadde snublet i en handling så er det ikke det samme som å leve i synd. slik hun gjorde, så jeg tror at mange ikke greier å se denne forskjellen , på det å leve i synd som en troende, og på det å det å vandre i Ånden.

mvh

Rune

Kommentar #139

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Jeg kjenner til disse versene.

Det Paulus sier her er at gjennom hele dette livet forgår en konflikt mellom vår nye og gamle natur, men det finnes en vei til seier, Jesus setter oss fri til å leve i åndens kraft (vers 25-8,11)

Hei Gunnar

Er man fullkomment frelst i det nye livet i kristus?

mvh

Rune

Kommentar #140

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden. 15 For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. 16 Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. 17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. 19 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 21 Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. 22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Hei RUTH

Dette kapitelet er essensen i det å forstå det åndelige språket i diss versene, Det var her det gikk opp for Paulus, hvilken kamp hann hadde i det nye livet sitt. før var det ingen kamp, men no våknet han opp å forsto, at det jeg ikke vil det gjør jeg, og det jeg vil det gjør jeg, han merket at striden ble mer åpenbart. for et kjødte trekter etter treakter ikke Ånden etter så de to ligger i strid me hverandre, selv om man er født på nytt.Paulus merket en annen lov i sitt liv, og Kristus var veien ut og ved å vandre i Ånden kunne han drepe kjødets lyster og gjerninger.

mvh

Rune

Kommentar #141

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.
Problemet med en sånn uttalelse er at vi rettferdiggjør at vi har synder i vårt liv. Om man tror at man alltid må synde og slite med kjødet hele livet, da fornyer man ikke sitt sinn i henhold til evangeliet, og da er det akkurat det man kommer til å oppleve.

Hei Gunnar

Har du glemt hva Helligjørelsen er i itt liv? Paulus sier at man må arbeide på sin frelses vei. Hvorfor sier han dette hvis man ikke skal slite på veien. Vi lider også me Kristus på veien mot målet, det er en stadig strid som pågår i våre liv, når man er våken på dette, så forstår man hvordan det er å være levedne og våken i rette tid.

mvh

Rune

Kommentar #142

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.
Vranglærere er det mange av og det kommer av at vi mennekser har kommet på avveie av og fra de grunnleggende sannheter, amngel på Gudsfrykt og mangel på ydmyhet. Kirkene tror jeg ikke er fra Gud, jeg tror kirkene egentlig kommer herfra:

Hei Leif

Gudsfrykten gir os den vidom man trenger i vårt indre liv. Vår egen visdom strekker ikke til, og derfor er et utroligt viktig å overgi seg selv i den visdom Gud har for våre hjerter og sinn.For en visdom ligger der åpen for alle som tror på Sønne  og som har motatt et nye livet i seg. men vanskelighetene begynner allerede ved fødselene, er menneskene strever i sin egen kraft til å forstå Guds ord, mange har overlatt sin visdom til menneske lært visdom isedet for å søke sannhetens visdom i Gus ord selv.Det hele handler om overgivelse, og Guds frykt er noe positivt for den troende.

mvh

Rune

Kommentar #143

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Nei, det rettferdigjør intet. Men det gjør oss derimot oppmerksomme på at vi er syndere. Hele tiden.

Den dagen du er syndfri, må du være så snill å fortelle det.

Vi må ikke synde, men gjør det uavlatelig. I det øyeblikket vi vender blikket mot noe annet enn Gud, om det så er en sjokolade på butikken vi får lyst på, så synder vi. Kjødet krever sitt.

Men siden Gud gav oss tilgivelsen og nåden, blir ikke disse syndene tilregnet oss.

Men jeg skjønner hva du mener, fordi hver gang vi lat kjødet dø, så vokser Ånden.

Vi må likevel ikke se oss syndfrie i Jesus, for da trenger vi hverken frelsen eller nåden lenger.

Hei ruth

Amen til dette, Visdommen som kommer fra Ånen blir åpenbart for den som har øre og høre med. dette er ikke for å virke arogant, men sannheten er skrevet slikt at alle skal forstå Guds vidom slik den står.

mvh

Rune

Kommentar #144

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
Hei Ruth

Nei mange vil ikke skjønne dette skriftsedet heller, for mange bruker ofte dette skriftstedet til å forklare nåden Jesus hadde til denne kvinnen på feil måte, Nåden var er og fordømmelsen var der ikke, men de glemmer det viktigste gå derifra og synd ikke mer sier Jesus ofte til de menneskene han ser i nåde til, og det vil si at hun kunne ikke fortsette å leve slik for ting kunne virkelig bli verre for henne da, men om hun hadde snublet i en handling så er det ikke det samme som å leve i synd. slik hun gjorde, så jeg tror at mange ikke greier å se denne forskjellen , på det å leve i synd som en troende, og på det å det å vandre i Ånden.

mvh

Rune

Det kan nok være at de ikke skjønner det. Vet mange som er så indotrinerte at deres "sannhet" er eneste rette.

Jeg presiserte at siste del *gå bort og synd ikke mer* er et senere tillegg. Dette gjorde jeg for å fortelle at de senere hadde samme forståelse som deg og meg:

"Du har syndet, men er tilgitt. Gjør det ikke igjen, for tilgivelsen gjelder ikke på forskudd"

Det er jo dette biskoper og prester bommer på også i det vi diskuterer her, og de lærer bort at "pytt sann, å leve i synd er ikke bra, men vi lever i en helt annen tid nå...."

Lever vi i en annen tid? Ja, vi lever i tiden, men Jesus er utenfor tiden og hans ord er evig. Han unnskylder ingen for å leve i 2014 og sier "det er jo utvikling i tiden".

Nei, dess lenger inn i tiden vi kommer, dess mere utvikler verden seg til å godta alt, og så mener man at alt blir tilgitt. De glemmer dette: Gå bort og synd ikke mer".

Det kalles utvikling, men sett fra et kristent standpunkt er det innvikling. Som fisken i garnet, eller sløret som dekker mer og mer.

For meg er disse liberale prestene ikke med på utvikling, men innvikling. 

"Gå bort, og synd ikke mere..." hvordan er det mulig når man lever i synden?

Kommentar #145

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ruth Hauge. Gå til den siterte teksten.
Gå bort, og synd ikke mere..." hvordan er det mulig når man lever i synden?

Hei Ruth

Bare Jesus var perfekt, og vi er på vei til fullkommen frelse, for vår frelse i dag er ikke fullkommen. Vi synder fremdeles selv om alt er betalt, så trenger man å beskjenne våre svakheter,  Men vi har et arbeid som ligger på veien, ikke i egen kraft, men i nådens kraft for vår svakhet. Man snubler i synden, men man vender seg bort fra det man snubler i. Helligjørelsens vei, er en rettesnor for våre liv. Å forsake det som den onde naturen vil i våre liv. Er En kamp man ikke kan vinne alene, MEN I KRISTUS ER VÅR SEIER TIL ET RIKERE OG ET BEDRE LIV I SANNHET OG TIL FRIHET. Men som du sier mange misforstår livets vanring i Kristusm når det gjelder synden forståelse i våre liv, det er ikke det at man skal fokusere på synden, men at man er våken på det som kjødet lar seg bli fristet av.slik at vi kan vandre i Ånden og ikke i kjødet.

mvh

Rune

Kommentar #146

Geir Roger Skau

0 innlegg  65 kommentarer

@Wara - ref. #19

Publisert over 8 år siden
Rudi Wara. Gå til den siterte teksten.
Vi ser at Jesus forkynner flere ganger loven (de ti bud) i Det Nye Testamente. Fører øyne dine deg til fall så riv det ut. Hvis hånden din får deg til å falle – kapp den av.

Jeg synes du har en god tilnærmelse til emnet, Wara. Trådstarter likeså.

Blant de bokstavtro menneskene som gjerne slår andre i hodet med bibelvers, er det mistenkelig få som har utrevne øyne og avkappede hender. Statistikken indikerer utvilsomt at mange av dem selv i følge deres eget bibelsyn da må leve i synd siden de tydeligvis ikke følger opp Jesu ord (referert over). 

Jaja, sånn går no dagan.. 

Kommentar #147

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
Hei RUTH

Dette kapitelet er essensen i det å forstå det åndelige språket i diss versene, Det var her det gikk opp for Paulus, hvilken kamp hann hadde i det nye livet sitt. før var det ingen kamp, men no våknet han opp å forsto, at det jeg ikke vil det gjør jeg, og det jeg vil det gjør jeg, han merket at striden ble mer åpenbart. for et kjødte trekter etter treakter ikke Ånden etter så de to ligger i strid me hverandre, selv om man er født på nytt.Paulus merket en annen lov i sitt liv, og Kristus var veien ut og ved å vandre i Ånden kunne han drepe kjødets lyster og gjerninger.

mvh

Rune

Nemlig!

Noen ganger følte man seg slitt i fillebiter i den kampen der, og det er jo det som holder en våken.

Det er farlig å sovne og tro at nå kan jeg slappe av fordi jeg tror målet er nådd. Og det er det jo ikke, da er jeg i så fall på farlig vei.

Dette må vi leve med frem til siste pust forlater oss. Men etter hvert som en dør litt i kjødet, lever man litt mer i ånden. 

Paulus taler ofte om kald, varm og lunken. Det farligste er å være lunken, for det er SÅ behagelig å sove da. Derfor er det så farlig å tro at når vi først har fått Ånden, da kan vi bare la det skure - ja, for Jesus har jo tatt resten, ikke sant? Det kan vi ikke, og det bør disse herlighetsteologene og de liberale prestene også finne ut.

Kommentar #148

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.
Hei Ruth

Bare Jesus var perfekt, og vi er på vei til fullkommen frelse, for vår frelse i dag er ikke fullkommen. Vi synder fremdeles selv om alt er betalt, så trenger man å beskjenne våre svakheter, Men vi har et arbeid som ligger på veien, ikke i egen kraft, men i nådens kraft for vår svakhet. Man snubler i synden, men man vender seg bort fra det man snubler i.

Ja, du ser godt du :)

Skulle ønske flere kunne se.

Og samtidig forstå at ingen lenger lever etter bokstavloven, fordi om loven fortsatt gjelder, men hjertets lov. I hjertet er samvittigheten, og den taler sitt tydelige språk. Det er der vi selv kan føle rett og vrangt - ikke etter hva hodet vil, men om det gir fred eller ei. 

Kommentar #149

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.
Adam skyldte på Gud, Eva skyldte på slangen og slangen peker på Gud og anklager Ham.., og du gjør faktisk det samme her.

Og slangen liker veldig godt å late som den er lys...

Hvor er din Ånd som ikke greier å se dette?

Finnes det noen synder som er større enn andre, Leif?

Kommentar #150

Ruth Hauge

0 innlegg  315 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Geir Roger Skau. Gå til den siterte teksten.
Blant de bokstavtro menneskene som gjerne slår andre i hodet med bibelvers, er det mistenkelig få som har utrevne øyne og avkappede hender.

Det handler om å forstå hva bokstaven forteller, for den er ment å skulle det. 

Hehe - det fremkommer også at du her ikke skjønner hva bokstavene forteller. Hva skal man gjøre når man ikke har mer å kappe av eller rive ut, min venn? 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere