På dette skal alle kjenne hvem som er Jesu sanne disipler og ikke

Jesus forklarer oss så tindrende klart og utvetydig hvordan vi kan kjenne hvem som er hans disipler:

"Derpå skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet,..." Johannes 13:35.

Innbyrdes kjærlighet er noe helt ekstra sterke saker. Den er så stor og kraftfull at den kalles den største. For ingen har større kjærlighet enn den som setter sitt liv til for sine VENNER.

Kjærligheten til en disippel av Jesus, strekker seg helt til jordens ytterste grenser. Det er ikke et eneste menneske han eller henne ikke vil forsones med, hvis det er mulig. For å si det slik: Det er ikke noe i disippelens hjerte som ikke har et ubendig ønske om å forlikes med alle mennesker. Men denne kjærligheten heter ikke innbyrdes kjærlighet. Innbyrdes kjærlighet er av langt større verdi og er bærer av de største krefter. Innyrdes kjærlighet er selve drivkraften i Guds rike. Innbyrdes kjærlighet er Gud selv, og hvem er større og sterkere?

Innbyrdes kjærlighet betinger at den er gjensidig. Innbyrdes kjærlighet mellom mennesker er som en kraftig strålende sol. Alle vil da se at vi er Jesu etterfølgere og læregutter. For det er BARE blant sanne etterfølgere av Jesus Kristus det eksisterer sann innbyrdes kjærlighet mellom disiplene.

De andre kan med fanatisk iver forsøke å få det hele til å se ut som en sann disippelflokk av Jesus, men så tyter ukjærligheten, spliden, krangelen, anklagene og de dype og stygge uenigheten frem i dagen og åpenbarer seg. Når vi da påpeker det vi ser, og proklamerer at de umulig kan høre hjemme blant Jesu disipler, så er ikke dette å dømme, kritisere eller hate.

Selvfølgelig vil de som har forsøkt å få det hele til å se ut som en sann disippelskare av Jesus, bli sinte på dine påstander. Men du skal ikke la deg nedtrykke av anklagene de retter mot deg og dine ord, når du etterspør innbyrdes kjærlighet som bekreftelse på deres mange påstander om at de både er Kristi Legeme og Jesu sanne displer. Når de ikke makter å elske hverandre innbyrdes, så har de ikke nådd denne åndelige modenheten enda.

Dette gjør dem ikke spesielt onde eller urettferdige. Nei da, det viser bare at de ennå ikke er Jesu sanne displer, for Jesu displer har innbyrdes kjærlighet.

Men la oss stoppe litt opp! Skal vi dømme dem til helvete da eller? Skal vi dømme de som ikke får til innbyrdes kjærlighet? Nei, langt i fra. Vi skal bare si at de umulig kan være Jesu displer siden de krangler,  stigmatiserer, anklager og forfølger hverandre. Det er altså helt åpenbart at de ikke elsker hverandre.

Når denne kjærligheten ikke er til stede, så vet vi også at vi ikke har med Jesu displer å gjøre. De kan være det menneskene kaller svært gudfryktige og prektige på alle måter. Men åpenbarer ukjærligheten seg innbyrdes, så vet vi at flokken ikke tilhører disippelskaren. Vi ser jo hver dag, åndelig talt, hvordan de kristne omtrent dreper hverandre når de ikke er enige om relativt små ting (de jordske ting).

Blant Jesu disipler åpenbarer ikke ukjærligheten, anklagen, spliden, bitterheten, krangelen, havesyken osv. seg.  Nei, når dette åpenbarer seg blant menneskene, så er dette et sikkert bevis på at de ikke tilhører Jesu disippelflokk.

For den som ikke er umyndig, men som søker Gud i ærlighet og oppriktighet, i det han søker veiledning i Ordet ved Ånden, har sjelden noen tvil om hvem som har forlatt disppelpakten eller aldri gått inn i den. Det at du ikke skjønner hvem som er displer og hvem som ikke er det, kommer av at du enda er umyndig og lar deg kaste og drive om etter hva de du anser forteller deg er sannheten.

Det er ikke de du anser som skal definere virkeligheten for deg. Det er Guds Ord og den Hellige Ånd som skal veilede deg til HELE Sannheten om virkeligheten. Lar du den du anser gjøre det, vil du garantert bli ført vill. Hvorfor det. Jo,  fordi Gud ikke har satt den du anser, til å veilede deg til hele Sannheten. Den du anser kan i beste fall være et sannhetsvitne om hva Ånden lærer deg personlig i hjertedypet. Men hører du ikke Åndens røst i ditt eget liv, så er det ikke en eneste menneske som kan veilede deg til det som er sant.

I det øyeblikket en person, uansett om han er den mest ansette og øverste satte, vitner annet enn det Ånden stadfester, så skal personens ord nøytraliseres og ikke aktes på. Trykker personen på for å presse deg inn i sitt syn, så skal han hates på lik linje som far og mor, søster og bror. Du må ikke på noen måte gi etter!

Hvis du ikke er sikker i ditt hjerte på at Ånden bifaller og stadfester personens ord og vilje, så stå bare fast og forhold deg nøytral til personens ord inntil du kommer til full sikkerhet ut i fra hva Ordet og Ånden klart og utvetydig lærer deg. Gir du etter utover dette, så er det det å havne ut i det Paulus så klart formaner oss å unngå:

"La ingen frarøve eder kamp-prisen, om nogen prøver på det ved ydmykhet og engle-dyrkelse, idet han gir sig av med syner, blir opblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn og ikke holder fast ved hovedet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføiet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst." Kolosenserne 2:18-19

Det du opplever hvis disse fryktelige mekanismene settes i funksjon, er at du vil tørke ut åndelig. Ditt åndsliv vil legges øde ved at du vil begynne å leve i sjelen eller kjødet. Det som gis deg fra disse kildene vil tørke ut ditt sjelsliv også, slik at du vil ledes inn i depresjoner av åndelig karakter. Du vil få det slik Profeten så klart vitner for oss:

"Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren. Han skal bli som en hjelpeløs mann på den øde mark og ikke få se at det kommer noget godt; men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland som ingen bor i."  Jeremias 17:5-6

Når du opplever at det stadig er krangel blant menneskene du er satt sammen med, så vet du også at dette ikke kommer av hellige og gode tanker, men på grunn av at de har latt den stygge lysten etter ussel vinning komme inn og få makt i hjertet sitt. Akkurat slik Paulus beskriver dem: "...stadig krangel iblandt mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, idet de akter gudsfrykten for en vei til vinning." 

Hvis du er usikker på om den skaren du tilhører kan kalles Jesu Disippelskare, så skal du slutte å gi dem penger, slutte å gi dem ære, slutte å rose dem opp i skyene. Vær heller litt betengt til alle deres forslag. Si at du ikke er så sikker lenger! Vær ærlig! Si at du lurer på hva pengene virkelig blir brukt til. DA om ikke før, vil du oppdage hvem du er satt sammen med.

For da tror jeg at alle, unntatt de sanne displer av Jesus , vil begynne å stemple deg som motsander av Gud selv. Ja, de vil begynne å sette ut onde rykter om deg og baktale og beskylde deg for de groveste ting. Faktisk noen ganger ikke nødvendig å gjøre eller si noe som helst.

Det er nok at en av de personene flokken anser som stor og åndelig, sier at du nok ikke er så bra. Når han samtidig forteller at du nok trenger nok litt ekstra ild og bearbeidelse i "broderskapet", så er det nesten utrolig hva man kan bli utsatt for av djevelskap når ondskapen er stor nok. Bare forsøk, så skal du se!

Er du blant Jesu displer, så tar du alle slike angrep og mistenkeliggjøring mot din person med stor ro. For du er jo så vant med å bli stigmatisert, forfulgt og kalt for en ond djevel, at litt mistanke, uvillighet og det å bli nektet å bli vist ære, nærmest blir som godhet å regne, mot det du er vant til.

Er det ikke verre med et menneske enn at det ikke tror på meg og mine, så er det jo stort håp for vedkommende. La oss derfor vise godhet mot alle. Særlig de som viser at de ikke tror på våre påstander, prosjekter og planer! La dem kjenne hvordan vi elsker dem, men ikke bare det, men også hvordan vi elsker hverandre innbyrdes i disippelflokken! Må vi la den innbyrdes godheten og kjærligheten være det vi har mest omsorg for å forkynne og vise frem for de som enda ikke har oppgitt seg selv og sitt alt for Kristus og hans brødre.

I disippelflokken er det godt å være for den oppriktige og ærlige. Selv de menneskene kaller ekle, stygge, tverre, usympatiske, stolte, stae, selvkloke og egenrådige, blir der elsket, tålt og bært av alle. Ja, de stygge og ekle kjenner seg så frie og glade, at de ikke engang opplever at det er et krav fra disiplene om at de MÅ forandre seg. Nei da, for displene skyld, kan du godt ha et så ekkelt, stygt og uvennlig personlighet som overhodet mulig. For det er ikke dine tverre, stygge og uvennlige personlige egenskaper som skal fjenes fra deg ved Kristi kjærlighet, men lovbruddene og synden. Din personlige kjemiske sammensetning er gitt deg av Gud selv. Og de som ikke liker dette ved deg, for da ta en tur inn i det Aller Helligste og klage til formannen som har satt slike som deg i produksjon eller dømme seg selv som ukjærlig og tranghjertet.

Så se til at du selv blir en slik disippel som har makt til å elske innbyrde og ikke bare utover! Tilhører ikke din slekt og venn denne herlige disppelflokken, så forlat dem! Gå ut fra deres leier og ut til Krisus som står utenfor leiren. Ta der opp ditt kors og begyn å dø for de andre. Da vil du innlemmes i den ekte Jesu Kristi Disippelflokk. Dette er nemlig det rike som skal knuse og gjøre ende på alle andre riker, men selv skal det stå fast for evig og alltid. Derfor har kan vi i trygg forvissning glede oss over og hvile i at vi har valgt rett side.