Abortdebatten: Politikere, journalister og kulturkonformitet

Den siste uken har debatten om reservasjonsrett nådd nye høyder. Så høyt går den nå, at #reservasjonsrett ligger høyt på topplisten for hastags. Så høyt går den, at den hellige moder Marie Simonsen i Dagbladet i går kveld dro ut av kortstokken selve trumfkortet: Satan selv, presten og abortmotstanderen Ludvig Nessa.

Nessa hadde dristet seg til å kommentere på Simonsens facebookvegg. Og det må han selvfølgelig ikke få gjøre ustraffet. Tradisjonen tro må Nessa bringes til taushet. Simonsen la straks ut den store nyheten om at selveste Nessa nå kommenterte debatten på sin twitter feed med snaut 50.000 følgere. På facebookveggen hennes flommet det over med fordømmende karakteristikker av Ludvig Nessa. Så mye for debatten om saklige kommentarfelt, Simonsen.

Etter at venstresiden i norsk politikk sist høst gikk på banen for å redefinere debatten om reservasjonsrett til «en omkamp om abortloven», har vi sett en kraftig brutalisering av debatten. Forkjemperne for reservasjonsretten beskyldes i stadig økende grad for å være kristenjævler, kvinnefiendtlige, likestillingsfiendtlige, reaksjonære og gammeldagse.

En har beveget seg bort fra en interessant og grunnleggende prinsipiell debatt om etikk og menneskerettigheter, til en følelsesladet og forflatet abortdebatt langs de gamle skillelinjene. Journalister har fulgt opp utviklingen med en rekke polariserende kommentarer. Nå sist i innlegget «Krigen mot kvinner», som ble trykket i gårsdagens VG (2. februar 2014).

I dette innlegget vil Aslak Nore og Morten Mørland sette koblingen mellom regjeringen og den amerikanske tea-party bevegelsen. Det er et hav av forskjell mellom norsk og amerikansk politikk. Men her spares det jaggu ikke på kruttet:

I Amerika kaller de aborttilhengere «hore», skriver Nore og Mørland. Det kan underforstått regjeringen og reservasjonsforkjempere komme i skade for også. Amerikanerne kommer med kvinnefiendtlige utsagn. Det gjør underforstått regjeringen og reservasjonsforkjempere også. Amerikansk politikk preges av eldre, velstående menn med et reaksjonært og utdatert kvinnesyn. Det gjør underforstått regjeringen og reservasjonsforkjemperne også. FrP er en gjeng sexmisbrukere og rasister påstås det – underforstått selvfølgelig. Dette partiet appellerer nok sterkere til mannlige velgere, skriver Nore og Mørland. KrF får selvfølgelig det vanlige stempelet reaksjonære. Reservasjonskampen er «en smart manøver fra kristenfolket – en politisk hestehandel som er første skritt i deres langsiktige kamp for å endre norsk abortlov. Og den samme kampen gir regjeringen et akutt imageproblem blant «moderne» kvinner. Noen er altså "umoderne" her.

Vent nå litt her. Har vi ikke en liberal, kvinnelig statsminister i dette landet? Og er ikke jeg en relativt fattig mann på 43 år som er for likestilling og alltid ha støttet min kone i å jobbe fulltid? Har jeg ikke til og med jobbet deltid i lange perioder for å gi henne muligheten? Sto jeg ikke nettopp nede på vaskerommet og vasket podenes klær? Hallo, hva er det som skjer? Er Erna Solberg blitt Sarah Palin? Når ble det umoderne å forsvare noen som ikke kan forsvare seg selv?

Det vi ser, er det samme presset mot kulturkonformitet som abortdebatten har vært preget av siden 1970-tallet. Denne kulturkonformiteten blir drevet fram av politikere og journalister, som graver seg stadig lenger ned gamle skyttergraver. Abortdebatten er preget av en rekke «do's» and «don'ts» som igjen bekreftes til fulle.

I Norge lever vi i et «organisasjonssamfunn» hvor en rekke høyt spesialiserte organisasjoner, både private og offentlige, påvirker vår hverdag og vår kultur. Den norske kulturen er preget av konformitet. Av Jante-loven. De politiske partiene, staten, interesseorganisasjonene og media er de tyngste påvirkerne. Samfunnskulturen kommer til uttrykk gjennom noen felles og ganske rigide referanserammer: Kunnskapssystemer, verdier, holdninger, ideologier, ritualer, lover og regler. Men også gjennom tabuer. Abort er et av dem.

Den franske sosiologen Emile Durkheim har vist at når organisasjonssamfunnet utvikles, svekkes tradisjonelle mønstre for sosial orden, og erstattes av mer fragmenterte handlings- og verdimønster basert på ulike yrkesstrukturer og strukturen i organisasjonene vi er en del av. Politikere og journalister har en enorm makt til å påvirke folkemeningen og påvirke vår kultur. Og de bruker den til fulle. Også i denne debatten.

Å forme en kultur handler om å konstruere en felles virkelighet som setter oss i stand til å oppdage eller forstå ting på bestemte måter. Vi kan si prosessen med å forme virkelighet eller et felles fortolkningssystem i hvert fall består av tre deler: Å definere kulturelle regler eller ønsker, skape forståelse og forankring for dette og forme den felles virkelighetsforståelsen. Dette kaller organisasjonspsykologen Karl Weick en «iscenesettingsprosess».

Organisasjonsteoretikerne Tom Peters og Robert Waterman har også forsket mye på kultur, De viser oss at den like mye befinner seg i den enkeltes hode som konkret i strukturer, regler og forbindelser. For å lykkes med endring må man avdekke den eksisterende kulturen og erstatte den med en ny ønsket virkelighet som skapes i prosessen. Man må endre eksisterende språk, paradigmer, ritualer og atferd. Alt dette har abortforkjemperne vært dyktige til å "eie" siden 1970-tallet.

Basert på dette og den pågående debatten; her er et skråblikk på «ti eksisterende bud» i den tabubelagte abortdebatten i Norge:

1. Du skal ikke hete Ludvig Nessa eller Børre Knudsen

2. Du skal holde kjeft hvis du likevel heter Ludvig Nessa eller Børre Knudsen

3. Du skal ikke vise fram bilder eller dukker av foster (selv om TIME nå tilbyr vakre bilder av fosteret i 4D)

4. Du skal ikke si at abort er å avslutte et spirende liv.

5. Du skal ikke nevne de 500.000

6. Du er gammeldags hvis du er kritisk til abort

7. Du er reaksjonær hvis du er kritisk til abort

8. Du er kvinnefiendtlig hvis du er mot abort

9. Du er høyst sannsynlig en kristenjævel hvis du er mot abort

10. Hvis du ikke er en kristenjævel, er du en mørkemann eller en mørkekvinne

     

    Det 11. bud lyder slik:

     

11. Hvis det butter imot i abortdebatten, bruk Ludvig Nessa og Børre Knudsen til å piske opp stemningen for abort.

Det er på tide å kaste fra seg dette. Det er helt legitimt å være kritisk til abort. Dette handler ikke om kvinnefiendtlighet, men om etisk refleksjon over vanskelige spørsmål knyttet til liv, død og menneskeverd. Den etiske refleksjonen kan gi oss ulike svar. Det må vi alle respektere.