Retten måtte smuldre bort

Mange snakker fremdeles om reservasjonsretten. Men den er forsvunnet for lengst. Allerede i samarbeidsavtalen mellom de fire partiene sist høst, var ordlyden "reservasjonsmulighet", ikke "reservasjonsrett".

«Det gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening» er et av punktene i samarbeidsavtalen.

Altså reservasjonsmulighet, ikke noen rettighet. Dessuten viser avtalen til at det skal skje i dialog med Legeforeningen.

I Legeforeningen var det mye diskusjon og uenighet om dette med reservasjonsmulighet. Men landsstyret vedtok følgende i juni i fjor:

"Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling. Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas".

Legeforeningen har vært klar på at reservasjonsmulighetene må vurderes lokalt i helsetjenesten, altså i kommunene. Dermed blir det altså kommunepolitikerne som har mulighet til å bestemme gjennom bruken av fastlegeordningen. Og dermed var det ikke annet å vente enn at en del lokalpolitikere nå går i skyttergravene og vil si nei til reservasjonsmulighet. Reservasjonsmulighet vil smuldre bort.

En ordning med reservasjonsmulighet vil nok får flertall på Stortinget, og slik sett være et tegn på at KrF har innflytelse. Men ikke mye å flagge med. Slik systemet er og kan brukes vil rettighetsmuligheten i praksis sannsynligvis bli liten.

Har den til dels harde debatten rundt reservasjonsrett/mulighet ført noe godt med seg? Jeg har et håp om at debatten har virvlet opp en del tenkning rundt abortloven. Jo, loven har sterk støtte. Men det går an å forsvare loven og likevel gi uttrykk for at en abort ikke er en selvfølgelig og hverdagslig handling. Nærmere 15.000 selvbestemte aborter årlig i Norge er et alvorlig høyt tall.