Verdidebatt

Abortkampens viktigste slag

Hva er det som fremkaller det enorme engasjementet og de sterke ordene fra abortforkjemperne i kampen mot reservasjonsrett for fastleger?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Selvfølgelig kan det være så enkelt som at en ønsker å kjempe for rettighetene til kvinner som er i en fortvilet situasjon, og som er svake. Dette argumentet brukes av mange av motstanderne til reservasjonsrett. Men er det så enkelt? Hvorfor ser vi ikke et tilsvarende engasjement i andre saker hvor svake grupper kjemper for sine rettigheter? Som f. eks. psykisk syke, rusmisbrukere og eldre?

Finnes det andre motiv og grunner til at engasjementet er så stort?

Kan det være slik at årsaken til engasjementet simpelthen er at man ikke kan la personer med autoritet si og leve som om abort er umoralsk, samtidig som samfunnet legitimerer et slikt standpunkt?

Mange mener at abortkampen er tapt. Vi snakker ikke lenger om barn og drap. Vi snakker om foster, celleklumper og kvinnenes uholdbare situasjon som samfunnet ikke kan tvinge dem til å gå gjennom. På den måten er definisjonene endret, abort er ufarliggjort, vi trenger ikke forholde oss til abort som noe vanskelig. Det er dagligdags. Det er medisinske inngrep. Det er en rettighet. Det handler om kvinner som lider, det handler ikke om barn.

Det er åpenbart veldig viktig at vi som samfunn ikke tar inn over oss hva abort egentlig er. Ja, bare vi nærmer oss denne problemstillingen blir det farlig. Abortforkjemperne har klart det kunststykket å tåkelegge det enorme spørsmålet; når er et menneske et menneske. Og dersom vi tenker etter er det ganske oppsiktsvekkende. Hva får vår opplyste sivilisasjon til å flykte fra dette helt sentrale spørsmålet? Hva får oss til å fortsette med abortinngrep til tross for at vi ikke vet om vi fjerner en celleklump eller tar livet av et menneske? Dette spørsmålet burde være klargjort, ett hundre prosent sikkert. Men ved å definere abort til å handle om kvinnen, kan vi enkelt se bort fra dette spørsmålet, vi slipper å ta inn over oss hva det er som egentlig skjer. For skulle vårt samfunn ta inn over seg – om bare så vidt nærme seg at abort er å ta liv – betyr det at vår siviliserte og fredselskende sivilisasjon har velsignet og utført folkemord som mangler sidestykke i all historie. Det blir simpelthen for mye.

Når da noen få leger ikke vil være med på engang å henvise til abort, fordi det strider mot deres ideologi og menneskesyn, så er ikke det i seg selv det vanskeligste. Det farlige er at samfunnet vårt da vil legitimere dette standpunktet. Og ved å legitimere et slikt standpunkt nærmer samfunnet seg spørsmålet om hva abort egentlig er. Det tvinger oss til å møte abortspørsmålet som noe som er galt. Det tvinger oss til å tenke etter.

Nettopp derfor er det så viktig å få devaluert dette til noe annet enn et spørsmål om abort. Derfor kaller man det noe annet, og påstår at det handler om kvinners rettigheter. Men dette er jo egentlig ikke noe nytt. Som nevnt er jo hele abortspørsmålet forsøkt gjort om til en kamp om kvinners rettigheter.

Men hva om det disse legene gjør får oss til å tenke etter? Hva om det de forfekter og står for gjør at vi aner hva abort faktisk er? Kan det da være at vi ikke står overfor en kamp om kvinners rettigheter, men tvert imot står overfor abortkampens kanskje viktigste slag?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt