Verdidebatt

Det evigvarende rasismehysteriet

Uttrykket "å kjempe mot vindmøller" kommer fra Cervantes Don Quijote - som de fleste har fått med seg. Vår tids antirasister trenger en Sancho Panza som kan vise dem hva som er en virkelighet og hva som er en illusjon.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Under en av deres turer møter romanens hovedperson lavadelsmannen Don Quijote og hans væpner Sancho Panza på onde kjemper. Det er i alle fall det Don Quijote tror.

For ser du der, Sancho Panza, min venn, hvor det dukker opp tretti om ikke flere, gresselige kjemper som jeg vil gå til nærkamp med og slå i hjel alle sammen, og med byttet fra dem vil vi legge grunnen til vår rikdom, for det er en rettferdig og Gud velbehagelig krig å rense jordens overflate for denne onde sæd.

Sancho Panza som også på langt vei er den mer fornuftige av de to ser ikke det samme som Don Quijote. Det eneste han ser er vindmøller. Noe han også påpeker ovenfor Don Quijote som allerede har gått til angrep:

Således talte han og sporet så Rocinante uten å bry seg om at hans væpner Sancho ropte til ham og understreket at det han skulle til å angripe, utvilsomt var vindmøller og ikke kjemper. Men han var så oppsatt på at det var kjemper at han ikke hørte ordene fra væpneren Sancho, og så heller ikke hva det var, selv om han var nær nok, men utropte med høy røst: -Flykt ei, feige og usle skapninger, for det er bare en enkelt ridder som angriper Eder.

Don Quijote-skikkelsen minner om såkalte antirasister i Norge som også er veldig opptatt av å "rense det onde" fra samfunnet. Intensjonen er god: å bekjempe det onde i form av rasisme. Hvem er det i virkeligheten som er mot å bekjempe rasisme? Nesten ingen. Men denne bekjempelsen ender opp i en del tilfeller som en gedigen farse. Man er mer oppsatt på å kjempe det "rasistiske" enn å se om det man kjemper mot er i virkeligheten "rasistisk".

Noen av vår tids norske antirasister er virkelighetens svar på Don Quijote. Disse Don Quijotske-skikkelsene som ikke bare saboterer bevisst viktige samfunnsdebatter. Men som også samtidig ikke evner å forstå at det de kjemper mot er vindmøller. Det nyeste eksempelet på dette - er reaksjonene som Hans Rotmos nyeste låt "Svart telt" har fått. Gammelkommunisten Rotmo hevder selv at sangen er samfunnskritisk - mens hans kritikere kaller det for rasisme.Jeg har ikke vane med å analysere sangtekster. Jeg er for at musikk skal først og fremst nytes - det er underholdning - ikke (over)analyseres.

La oss se på de fire linjene som har til og med fått en anerkjent aviskommentator til å ta dypdykk i de mørkeste kapitlene i europeisk historie - for å komme med infantile sammenligninger og på den måten hitle debatten.

I sangen "Svarte telt" synger Rotmo: "Asylsøkeran kryr som lopp og lus /og bur i forsamlingshus / Der det va dans musikk og ville fan /er det bønnestund fem gong fer dag'n."

Norsk asylpolitikk som (på sett og vis) Rotmos sang handler om er fra før av et sensitivt tema i det offentlige ordskifte. Noe som gjør det enklere med å komme med rasismeanklager. Det som ser ut til å ha falt Rotmos kritikere tungt for brystet er den ene linjen hvor asylsøkere (ifølge kritikere) blir sammenlignet med "lopp og lus".

Det er ikke første gangen Rotmo bruker (det han kaller for en metafor) "lopp og lus" i en sangtekst. Forrige gang (sang fra 70-tallet) var det snakk om fabrikker som "formeres vær enn lopp og lus" - noe som fører til at arbeidsfolk har ikke lengre noe sted å bo. Det er selvfølgelig en vesensforskjell mellom bygninger og mennesker. Men det er fortsatt en harmløs metafor brukt av en artist (kunstner).

En gjenganger blant Rotmos-kritikere er å påpeke at Rotmo selv befinner seg (eller bor?) i Spania. Jeg personlig forstår ikke hvilken relevansen det har. Er det slik å forstå at man er nektet å bruke ens kunstneriske frihet og/eller uttale seg om landets asyl og innvandringspolitikk hvis man har postadresse i Spania? Kan noen da forklare hvorfor Strasbourg-beboeren Thorbjørn Jagland uttaler seg hele tiden? Er problemet at Rotmo er kritisk til norsk asyl- og innvandringspolitikk på en annen måte enn Jagland? Altså det at Rotmo ønsker enda strengere asylpolitikk?

"Dette er en fordummende tekst som ikke bidrar til en fornuftig debatt om asylpolitikk i Norge.", sier Jan Ole Martinsen som er rådgiver i NOAS. 

De fleste er enig om at musikk - på lik linje med all annen kunst er en personlig smakssak. Det er også fritt fram å reagere kritisk til sangtekster. Det er ikke det som er problemet. Det jeg finner interessant er at Martinsen understreker at Rotmos sang "er fordummende tekst" som "ikke bidrar til en fornuftig debatt".

Ikke bare har Martinsen sagt sin egen mening om sangen - men han framstår samtidig også som en selverklært portvokter som indirekte ønsker å bestemme hvilke ytringer som offentligheten (eller alle oss andre) bør akseptere (jfr "ikke bidrar") eller som er berikende for allmuen. Er det slik å forstå at det er bare opplyste (diskutabelt hva man mener med det) tekster som bidrar med noe?

På lik linje med alle andre temaer i det offentlige ordskifte bør også asyldebatten være faktabasert. Det er en selvfølge (eller bør være det). Men forventer Martinsen og andre Rotmo-kritikere det samme av alle andre artister? Eller gjelder dette bare sangene til Rotmo?

Det er også en kjensgjerning at noen av de samme som nærmest roper etter (mer) faktabaserte og fornuftige bidrag er de første til å se bort ifra de fornuftige bidragene og heller fokuserer på å hitle, tåkelegge debatten etc.

Til og med Venstres partileder og stortingsrepresentant Trine Skei Grande har meldt seg på. Nå er det slik at Skei Grande har blitt en "musikkanmelder" fordi hun er en trønder på lik linje med Rotmo og vil på den måten fortelle Rotmo at han har gått for langt. Ifølge Skei Grande driver Rotmo med "hets og sjikane av mennesker". Skei Grande mener at den nye Rotmo hetser svake samfunnsgrupper - mens den gamle Rotmo var talsmann for svake samfunnsgrupper.

Jeg personlig finner det rart at de Don Quijoteske antirasistene reagerer på Rotmos sang - men ikke når to fargede rappere synger om å skyte hvite ungdomspolitikere?

Jeg setter ting på spissen. Jeg er fan av Karpe Diems musikk - jeg er også (noe gruppen selv påpekte da debatten pågikk) sikker på at de ikke mener bokstavelig talt det de rapper om, fordi musikk er også kunst. Dette er hva kunst handler om. Kunst er ment for å sette ting på spissen - for å opprøre - for å sjokkere - for å provosere. På samme måte som Karpe Diem ikke ønsker å skyte høyrevridde ungdomspolitikere  - mener ikke Hans Rotmo at asylsøkere er "lopp og lus".

VG-kommentator Anders Giæver har kommet fram til at det er aldri ute av mote å drive på med hitling. I hans kommentar om låta "Svarte telt", hevder Giæver at Rotmo følger mer eller mindre Himmlers fotspor når han bruker skadedyr-metaforen.

Når Hans Rotmo sammenligner asylsøkere med lopper og lus skriver han seg inn i den dystreste tradisjonen i Europas åndshistorie.

Giæver er relativt slu. Han påpeker i selve teksten at han ikke tror Rotmo forbereder til folkemord - men hitlingen har allerede skjedd. Det eneste man som leser sitter igjen med etter å ha lest Giævers kommentar er følgende: Det eneste logiske steget å ta for Rotmo etter å ha skrevet "Svart telt" er a) importere flere hundretusen macheter fra Kina eller b) bygge konsentrasjonsleir for "loppene og lusene". Sirkelen er fullstendig - rett og slett.

Fornuftige kritikere forstår at Rotmo følger bare sine egne fotspor (fra 70-tallet) og ikke "den dystreste tradisjonen i Europas åndshistorie" , som Giæver hevder.

I all hitlingen, gaulingen og hysteriet er det forfriskende å lese journalist og filmkritiker Arild Abrahamsen innlegg: "Helhjerta forsvar for Hans Rotmo". Abrahamsen har forstått det en god del av Rotmos-kritikere ikke evner å forstå eller ønsker ikke å forstå. Abrahamsen skriver for eksempel hvorfor en del av våre nye "musikkanmeldere" opererer med dobbeltstandard:

Strømpestrikker-sentimentalisme har kobla seg til et slags merkelig kulturvern for alle andre enn oss sjøl, sånn at religionskritikk og politisk uenighet er blitt umuliggjort dersom det kan tenkes at en muslim befinner seg ett eller annet sted i skuddfeltet.

Jeg ville også tatt med innvandrer - siden ikke alle innvandrere eller asylsøkere er muslimer.

Abrahamsen bytter ut ordet asylsøkere (i verset) med andre grupper i samfunnet som for.eks fotballsupportere: "Supportera kryr som lopp og lus / Og bur i forsamlingshus / Der det var dansmusikk og ville fan / Er det nå fotball-spy fem gonger fer da'n".

Det er greit å merke seg at ikke alle grupper i samfunnet er like privilegerte. Men det gjør ikke Abrahamsens innlegg mindre relevant eller mindre treffende.

Abrahamsen avslutter med å spørre: Hvor mange ville reagerte?

Det faktumet at Rotmo er en hvit mann som synger om norsk asylpolitikk og innvandringspolitikk på en måte ikke alle liker er hovedproblemet til hans kritikere. Det er først og fremst Rotmo og hans hudfarge og posisjon i samfunnet som fremprovoserer den usaklige og lite gjennomtenkte kritikken.

Hvis Rotmo var en farget mann som Timbuktu eller gutta i Karpe Diem ville den evigvarende iveren etter å finne "en riksrasist" - vært fraværende hos de Don Quijoteske antirasistene blant oss. Denne dobbeltstandarden er meget avslørende.

Det er en ting ikke å like en sang - det er noe annet å fremprovosere rasismehysteri i media og på den måten tro at man er en genuin antirasist. Fordi det er man ikke. Genuine antirasister trenger ikke vindmøller å kjempe mot. De trenger ikke å skrive innlegg som mer eller mindre viser at man er stuck i 90-tallets rasismedebatter. De trenger heller ikke å komme med malplasserte historiske sammenligninger. Fordi de har skjønt at rasisme er et reelt problem som må bekjempes.

De Don Quijoteske antirasistene trenger en Sancho Panza som kan fortelle dem når de kjemper mot vindmøller og ikke onde kjemper. De kan starte med å lytte til de flere tusen Sancho Panza-ene som ikke finner Rotmos sang "rasistisk" i en spørreundersøkelse hos Adresseavisen.

Eller kanskje alle de menneskene er også rasister? De er jo ikke "musikkanmeldere" som kan finne "rasismen" i en bestemt sang.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt