Tom Arne Møllerbråten

8

Gud, kjærligheten og det alternative

Vi har et grunnleggende behov for å kjenne oss elsket, slik som vi er. Jeg tror alle mennesker lengter etter dette.

Publisert: 22. jan 2014

Kjærlighet er et svulstig ord, samtidig som det kan bli et billig ord vi slenger rundt oss uten videre. Rett forstått er kjærlighet det fineste vi kan tenke oss.

Ateisten vil si at universet er tomt for kjærlighet. Det finnes ingen kjærlighet der ute som retter seg mot menneskene. Både den kristne og den alternative vil hevde noe annet. Men ser vi nærmere på hva som sies om denne kjærligheten, er det nokså ulik mening i hva det er for noe.

Kjærlighet er en kraft, sies det fra begge. Men er det en upersonlig kraft, som i elektrisk strøm, eller en personlig kraft, som en relasjon mellom to personer?

I kristen tro heter det at Gud er kjærlighet. Dette er en helt grunnleggende tanke. Hvis Gud skal kunne være kjærlighet, må Gud stå i en relasjon. Kjærlighet har både en avsender og mottaker. En kristen tanke om Gud er at Gud er treenig, Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. Disse er ett, samtidig tre personer som står i et evig kjærlighetsforhold til hverandre. Derfor finnes kjærligheten i Guds vesen før skapelsen.

Da Gud skapte himmel og jord og med det også menneskene, var dette også en kjærlighetsgjerning. Han skapte noe han kunne elske, og som kunne elske tilbake. Og siden han ikke skapte bare ett menneske i isolasjon, men flere, var selve meningen med livet lagt ned i skaperverket: Å elske Gud og å elske hverandre. Dette er selve kjernen i Bibelen, i følge Jesus (Matt 22, 34 - 40).

Dette gir mening, tenker jeg.

Når mange alternative snakker om kjærlighet som det viktigste, er jeg derfor helt med. Problemet er når denne kjærligheten blir upersonliggjort, kommer fra en upersonlig kraft i universet, etc. I kristen tro er vi skapt unike, med vårt helt spesielle stempel, ønsket og elsket av Gud som akkurat den spesielle personen vi er. I østlig inspirert tro er det unike og spesielle en illusjon, for egentlig er vi ett med altet. Den ypperste innsikt er at alt er ett og alt er fyllt med samme kraft.

Det er mye flott i slike tanker, men likevel blir jeg nokså utilfredsstilt i møte med dem. Hvis kjærligheten er så upersonlig, er jeg i bunn og grunn like ensom og uelsket som i universet til ateisten.

Nå legger jeg merke til at mange alternative forholder seg til kjærligheten og kraften som om det var en personlig Gud bak den, som om den var en relasjon, og det forstår jeg godt, for det er slik vi skapt, tror jeg. Problemet er bare det at de da bryter med sin egen oppfatning av hva universet egentlig er.

Husk at en upersonlig kraft ikke vil noen ting, er ikke bevisst, handler ikke, etc. Hvis den skulle ville noe, være bevisst, handle, osv., ville vi ha kalt den en personlig Gud. Og kanskje mange alternative tror mer på en personlig Gud enn de selv ønsker å vedkjenne seg.

Gud er kjærlighet. Kjærligheten eksisterer ikke i et vakuum i seg selv, men alltid mellom en bevisst person og noe annet. Gjensidig kjærlighet er mellom to bevisste personer. Kjærlighet er relasjon.

Bibelen forteller om en kjærlighet fra Gud som er så stor at den er villig til å ofre alt. Den som gir sitt liv for å redde andre, viser kjærlighet, i følge Bibelen. En kjærlighet som koster noe.

Kristen tro er ikke et sett med riktige meninger, regler og ritualer, men først og fremst et ja til kjærligheten mellom Gud og mennesker og mennesker i mellom.

Innlegget er først postet på min blogg: tenktom.blogspot.no

Kommentar #1

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Tom Arne Møllerbråten. Gå til den siterte teksten.
Ateisten vil si at universet er tomt for kjærlighet. Det finnes ingen kjærlighet der ute som retter seg mot menneskene. Både den kristne og den alternative vil hevde noe annet. Men ser vi nærmere på hva som sies om denne kjærligheten, er det nokså ulik mening i hva det er for noe.

Kjærlighet er en kraft, sies det fra begge. Men er det en upersonlig kraft, som i elektrisk strøm, eller en personlig kraft, som en relasjon mellom to personer?

Ateisten vil normalt si at det er ingen grunn til å tro at universet er fylt av kjærlighet. Han vil også påpeke at påstanden om at kjærlighet er en kraft som fyller universet, er fullstendig ubegrunnet og udokumentert. 

I så måte er det du snakker om ønsketenkning. 

Kommentar #2

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Tom Arne Møllerbråten. Gå til den siterte teksten.
Bibelen forteller om en kjærlighet fra Gud som er så stor at den er villig til å ofre alt. Den som gir sitt liv for å redde andre, viser kjærlighet, i følge Bibelen. En kjærlighet som koster noe.

Å ofre alt, å redde andre, en kjærlighet som koster noe. Jeg lurer på om du her rører på det vanskelige spørsmålet om hvorfor Gud tillot synden komme inn i verden? Også Guds kjærlighet må testes, om den er ekte. Og kanskje kan man si at denne kjærlighetens prøvetid er et fosterstadium for Guds allmakt så at den kan åpenbare seg i all dets herlighet?

Kommentar #3

Tom Arne Møllerbråten

8 innlegg  34 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Ateisten vil normalt si at det er ingen grunn til å tro at universet er fylt av kjærlighet. Han vil også påpeke at påstanden om at kjærlighet er en kraft som fyller universet, er fullstendig ubegrunnet og udokumentert.

I så måte er det du snakker om ønsketenkning.

Om jeg snakker om ønsketenkning eller ikke, er ikke i dette innlegget et poeng. Fokuset er på om vi kan snakke om kjærlighet som kraft uten avsender med bevissthet, etc.

Kommentar #4

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Tankene

Publisert over 7 år siden

vandrer litt når det nevnes at Gud tillot synd i verden, gjorde han nå det da? Ut fra det som jeg har lest meg til gjennom skriftene, så oppstod Gud ut av mennesket - først i Adam som var syndig, så døde Adam'ene ut - den siste og 7. i Adam var nok Enok (Jud.1.14) i 1.Kor.15.45 gis det inntrykk av at det er Kristus (frelseren) og Kristus ble så til Gud: La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud (Heb.6.1) - Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud...  Joh.1.18. Det er på det rene at Gud har oppstått i fra Adam, og synden kan derfor ikke Gud ha noe med å gjøre. Slangen var listigere og åpnet for synden.

Kjærligheten var noe som skulle dekke over synden når den tid kom (1.Pet.4.8) fordi kjærligheten er fra Gud og den som elsker er født av Gud (1.Joh.4.7). Kriteriene for å være født av Gud er at en er født av uforgjengelig sæd (1.Pet.1.23) og kan derfor ikke gjøre synd mer, siden en er født av Gud (1.Joh.3.9) og er blitt uforgjengelig etter den siste basun. (1.Kor.15.50 -52) Da starter kjærligheten for fullt (1.Kor.15.53-57) etter Kristus seier over myndighetene og han overgir seg til Gud. (1.Kor.15.22-28)

Det er etter den tid hvor det kommer en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor (2.Pet.3.13) den venter vi på!

Kommentar #5

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Tom Arne Møllerbråten. Gå til den siterte teksten.
Om jeg snakker om ønsketenkning eller ikke, er ikke i dette innlegget et poeng. Fokuset er på om vi kan snakke om kjærlighet som kraft uten avsender med bevissthet, etc

Først må du vel etablere at kjærlighet er en kraft. 

Kan ikke se at du har gjort det?

Kommentar #6

Tom Arne Møllerbråten

8 innlegg  34 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Først må du vel etablere at kjærlighet er en kraft.

Så var det dette med presise definisjoner da, det er ikke lett. Kjærlighet kan vel defineres som følelse, som i forelskelse, men det må være mer enn det. Kjærlighet har også med vilje og forpliktelse å gjøre, altså bevisste valg.

Kan man snakke om kjærlighetens kraft, eller kjærlighet som kraft? Jeg tror det, men vil ikke strekke det for langt. Poenget er at jeg kan oppleve dette som en kraft, men i bunn og grunn har det med relasjon å gjøre. Stemmer ikke det? Det er i hvert fall hovedpoenget mitt.

Kommentar #7

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Tom Arne Møllerbråten. Gå til den siterte teksten.
Så var det dette med presise definisjoner da, det er ikke lett. Kjærlighet kan vel defineres som følelse, som i forelskelse, men det må være mer enn det. Kjærlighet har også med vilje og forpliktelse å gjøre, altså bevisste valg.

Kan man snakke om kjærlighetens kraft, eller kjærlighet som kraft? Jeg tror det, men vil ikke strekke det for langt. Poenget er at jeg kan oppleve dette som en kraft, men i bunn og grunn har det med relasjon å gjøre. Stemmer ikke det? Det er i hvert fall hovedpoenget mitt.

Kjærlighet er i hvert fall en beskrivelse av noe. 

Som regel omtalt som en subjektiv følelsestilstand, som kan assosieres med eksterne objekter eller abstrakte konsepter, med tilhørende kroppslige reaksjoner.

Objektivt sett gjenkjenner vi det gjennom spesifikke handlinger - språk, ansiktsutrykk, gester, berøring etc. Det er åpenbart en sterk motiverende emosjon, og et universelt menneskelig trekk, i likhet med andre bevissthetsrelaterte fenomen som frykt, glede osv. Bruken av ordet "kraft" referer vel helst til at det fører mennesker sammen, analogt til f.eks. gravitasjon mellom to objekter - eller magnetisme. 

Kjærlighet har også nevrologiske og biokjemiske korrelater. F.eks snakker en ofte om oksytosin som kjærlighetshormonet, selv om en mer spesifikt setter det i forbindelse med relasjonell tilknytning. Lystfølese assosieres med testosteron og østrogen, tiltrekning med adrenalin, dopamin og serotonin.

Visse hjernestrukturer ser også ut til å være involvert i større grad enn andre, f.eks visse områder i Orbitofrontal Cortex og Anterior Cingulate Cortex. 

Kjærlighet ser altså, i høyeste grad, ut til å være et produkt av organismen vår. 

Det jeg ikke forstår da, er poenget ditt om at ateisten sier at universet er tomt for kjærlighet. Det virker på meg som et billig poeng. Er det grunn til å tro at universet er fylt av kjærlighet - fordi vi kan oppleve kjærlighet? 

Kommentar #8

Tom Arne Møllerbråten

8 innlegg  34 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Det jeg ikke forstår da, er poenget ditt om at ateisten sier at universet er tomt for kjærlighet. Det virker på meg som et billig poeng. Er det grunn til å tro at universet er fylt av kjærlighet - fordi vi kan oppleve kjærlighet?

Nå var det da heller ikke ateismen som var tema her. Jeg kunne ha droppet den setningen, og innlegget ville hatt nøyaktig samme mening.

Fra en ateist sin side finnes det altså ingen Gud verken i universet eller utenfor universet som gir eller sender kjærlighet til menneskene og universet. Skulle tro vi var helt enige om det. Det er dette jeg kaller tomt. Håper det var klarere formulert?

Debatten kan selvsagt utvides til å snakke om kjærlighet til syvende og sist bare er kjemi, osv. i hjernene våre, eller om det er noe mer. Da må vi inn på hva er et menneske, hva er bevissthet, og mye annet. Men da er vi inne på en helt annen debatt enn mitt innlegg legger opp til, mener jeg.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere