Halvor Nordhaug

35

Når teateret fortegner religion

Som helhet betraktet gir teaterstykket «I Guds namn» et ensidig og karikert bilde av kristne miljøer som noe farlig.

Publisert: 21. jan 2014

Torsdag 16. januar så jeg forestillingen «I Guds namn» på Hordaland teater. Ifølge teatrets nettsider er stykket «ikkje ei framsyning for eller imot religion eller vedtekne trusretningar, men ei undersøking av korleis religion kan misbrukast som eit maktmiddel overfor barn og unge i deira mest sårbare periode i livet.»

Dette er et viktig tema som må behandles seriøst, særlig fordi stykket skal ut på turné på ungdomsskoler i fylket. Men til tross for noen spennende dramaturgiske grep lykkes ikke prosjektet, dessverre.

Urealistisk

Vi møter tre ungdommer som alle er ofre for usunn religiøsitet. En av dem er ei jente på 13 år som sier hun skal gifte seg med Jesus og er hysterisk lykkelig over dette, samtidig som hun roper ut at alle hennes barn skal bli til gjennom jomfrufødsel. Hennes oppførsel er grotesk og surrealistisk.

Hvilken ekstrem sekt kan hun ha vært utsatt for? Jeg har aldri hørt om noen kristen gruppe i Norge som har forkynt noe i nærheten av dette. Men det har kanskje stykkets forfatter og regissør Nils P. Munk?

Tilsvarende fjernt fra virkeligheten tegnes situasjonen til en ung mann. Hans far er en fanatisk predikant som roper ut sitt budskap i et svært oppskrudd stemningsleie, og som blant annet forteller oss at Gud er i mikrofonen. Denne faren mener gutten begår en stor synd når han ser en vakker film og liker den. Igjen - hvor og når henter Munk dette fra?

Ekstrem religiøsitet

Dette er ekstreme former for religiøsitet som enten er konstruert av Munk selv eller hentet fra ytterliggående sekter som går langt utenom hovedstrømmen av norsk kristendom i dag.

Jeg klarer ikke å se relevansen til dagens kirkevirkelighet som jeg mener å kjenne rimelig godt. Og jeg ser i hvert fall ikke hvorfor man på teatrets nettside i omtalen av stykket henviser til Grunnlovens § 2, slik denne lød inntil 2012. Her heter det at den evangelisk-lutherske Religion (D.v.s. Den norske kirke) forblir statens offentlige religion, og at «De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme.»

På nettsiden stilles så spørsmålet «Korleis vert denne lova utøvd i høve til barnet? Fråtek ein barnet eigenrefleksjon i Guds namn? Er det religionsfridom? Og for kven?»

Et oppgjør med kirken

Stykket fremstår da som et oppgjør med Den norske kirke som jo den gamle §2 i Grunnloven handlet om. Men slike eksempler som er omtalt ovenfor er helt fjerne i forhold til Den norske kirke.

Dessuten er paragrafen, som nevnt, ute av lovverket, og har i realiteten ikke hatt noen praktisk betydning på aldri så mange år.

Hvorfor velger man å vinkle et teaterstykke, som foregir å være aktuelt, i forhold til nettopp denne paragrafen, og dermed også til Den norske kirke? Det er nødvendig å spørre kritisk om hvordan religion kan virke på ungdom. Men må det skje på bakgrunn av slike ekstreme eksempler?

Ensidig og karikert

Det må nevnes at den tredje ungdommen som skildres, en lesbisk jente som forsøker å ta sitt liv, er tegnet på en troverdig og tankevekkende måte, og tar tak i oss. Temaet er avgjort aktuelt i kristne ungdomsmiljøer i dag, og fortjener å trekkes frem.

Men som helhet betraktet gir «I Guds namn» et ensidig og karikert bilde av kristne miljøer som noe farlig. Bildet synes å være tegnet på stor avstand og uten relevant kjennskap til det som beskrives. Stykket er derfor etter min vurdering lite egnet som utgangspunkt for forståelse og selvstendig, kritisk refleksjon hos unge mennesker rundt deres møte med troens verden. Det er synd, for det behøves.

FØRST PUBLISERT I BERGENS TIDENDE 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Hvorfor ?

Publisert over 7 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
Men som helhet betraktet gir «I Guds namn» et ensidig og karikert bilde av kristne miljøer som noe farlig. Bildet synes å være tegnet på stor avstand og uten relevant kjennskap til det som beskrives. Stykket er derfor etter min vurdering lite egnet som utgangspunkt for forståelse og selvstendig, kritisk refleksjon hos unge mennesker rundt deres møte med troens verden. Det er synd, for det behøves

Flott med biskoper også her inne på VD, og takk for et ryddig og betimelig innlegg om disse ting.

Hvorfor slikt skjer, i en slik outrert form og vinkling ?  Tidsånden blir mer og mer tydelig. Det skulle f.eks. ikke undre meg om forfatter og regisør i dette stykket er humanetiker. På VD erfarer vi rett ofte denne hatske fronteringen mot alt som "lukter kristenmanns blod"  Finner de ikke spektakulære nok tilfeller, dikter de gjerne opp noe som "sannsynligvis" kan (kunne) ha skjedd, som argumenter for sitt "humane" syn.

Det er ingen tvil om at det i mange kristne miljøer foregår uheldige ting, ofte svært uheldige.  Dette burde kirken, og vi som er kristne ta mer på alvor- 

Som et mottrekk kunne vel kanskje kirken tatt initiativet til et bredt utvalg fra forskjellige kristne miljøer, som kunne ta seg av, og påpeke uheldig forhold som kan tas frem i samfunnsdebatten, belyse det og bevisstgjøre det.

Å vise at en tar på alvor slike saker, ville kunne dempe noe på det råkjøret som ofte blir vist fra dem som vil fjerne  kirken og kristendommen.

Kommentar #2

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Enig.

Publisert over 7 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Å vise at en tar på alvor slike saker, ville kunne dempe noe på det råkjøret som ofte blir vist fra dem som vil fjerne kirken og kristendommen.

Enig Leirgulen og jeg er lut lei alle disse som driver statsfinasiert kristendomshat.  Hordaland teater er finansiert av stat og fylke. Det er absurd å drive gjøn med andre livsyn og fremme løgn ovenfor barn og unge på denne måten. Men blir mer enn fristet til å snyte på skatten når mine skattepenger benyttes til fremme holdninger som mer enn ligner på rasisme.  Det er åpenbart at bådemange borgere evner å benytte skattepengene sine bedre enn staten som finansierer slik galskap. 

Kommentar #3

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Fordommar og vrangvilje

Publisert over 7 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
Det er nødvendig å spørre kritisk om hvordan religion kan virke på ungdom. Men må det skje på bakgrunn av slike ekstreme eksempler?

Ja, det "må" det, sett frå forfattaren og teateret sin synsstad. For korleis skulle dei elles greie å skape eller styrke dei fordommar dei sjølve tydelegvis har mot kristne miljø? Det finst i det heile få truverdige, litterære skildringar av kristne, det vere seg av lekfolk eller prestar. Eitt av dei få gode eksempla er Edvard Hoems bok, "Mors og fars historie", der han fortel om sine eigne foreldre. Der er det lett å kjenne seg att. Men elles er slike miljø meir eller mindre karikerte. Somme forfattarane har nok lite og overflatisk kjennskap til religiøse miljø, medan andre kan ha dårlege røynsler frå eigen oppvekst og generaliserer ut frå dette eller set ting på spissen for å gjere stoffet meir dramatisk og "spennande" for lesaren. Men når dei bommar totalt, slik Nordhaug viser her, må det vere enten vrangvilje eller fordommar som ligg bak.

Kommentar #4

Øystein Hansen

1 innlegg  569 kommentarer

Uhyggelig

Publisert over 7 år siden

Biskop Halvor Nordhaug  skal ha takk for at sånt svineri ikke forties. Det jeg kunne ønsket, var at han hadde tatt i bruk sterkere ord. Men OK - det hjelper vel ikke uansett.

Jeg var inne på Bergens Tidende, og så at en lærer tok til orde for i alle fall å heve aldersgrensen. Han fikk til kommentar at hva skal vi gjøre med en moralfascist  som ham.....Slik vil de målbinde oss, og de lykkes mer og mer.

Jeg tror ikke våre foreldre hadde ønsket å oppleve den tiden som er nå, - de hadde nok heller ikke trodd det skulle gå så fort. For nå rauser det, - nå går de siste motstandsverkene.

Det må sies - det norske samfunnets sjel fortoner seg nå pill råtten. Det dette "teaterstykket" skal  "vise" er ikke engang en karikatur, det er, som også Nordhaug er inne på, så hinsides at det kun framstår som hån og spott. Men problemet er at mennesker i den alderen, som i utgangspunktet sannsynligvis ikke har noe til overs for religion, likevel tar det til seg. Det virker forrående, blasfemisk og komplett destruktivt.

Trøste og bære for et nihilistisk samfunn vi - eller rettere, våre etterkommere, skal få oppleve når disse ungdomskullene blir voksne. Det blir verre og verre for hver eneste generasjon.  Man kan nesten se på dem hvor tomme og villfarne de er, og så kommer slike...... rundt på ungdomsskolene med slik møkk.

Jeg skrev trøste og bære. Men egentlig er det vel mest synd på denne ungdommen. Det må være vondt og tøft å begynne sine liv i dagens verden. Jeg er redd Norge bærer noe fryktelig i sitt skjød. At  vi vil høste noe bittert.

De som står for dette teaterstykket, har sikkert en god forklaring på hva de vil oppnå med det, - de som har laget det "finner" det antakelig pedagogisk midt i blinken. Likevel skal det altså vanskelig la seg gjøre å få øye på noe annet enn kun det som er nedbrytende.

Til sist Nordhaug: Du er kanskje den beste biskopen landet har i dag. Jeg vil gjerne benytte anledningen oss fredrikstad-folk i mellom - du er fra Gressvik og jeg fra Rolvsøy,  til å oppfordre deg til  fortsatt å stå på sannheten, være frimodig, og la din røst være ren og klar.

Det  trenger fedrelandet.

 

Kommentar #5

Are Karlsen

10 innlegg  4205 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Halvor Nordhaug. Gå til den siterte teksten.
Men som helhet betraktet gir «I Guds namn» et ensidig og karikert bilde av kristne miljøer som noe farlig. Bildet synes å være tegnet på stor avstand og uten relevant kjennskap til det som beskrives.

La oss tro at løgnen vil slå tilbake på løgnerne.

De som vil tro løgnen er utenfor rekkevidde i alle fall.

Kommentar #6

Helge Sundar Loekke

0 innlegg  519 kommentarer

Bra bispen sier fra....

Publisert rundt 7 år siden

men som jeg har skrevet før når talentløse "kunstnere" skal skaffe seg ufortjent oppmerksomhet, så krenker de jøder og kristne - helt ufarlig. Så håper de på litt oppstyr, for da har de lyktes som "kunstnere" tror de. Sannheten er at vi gjesper, og vår Frelser har forberedt oss på dette - i hans navn. Lag et stykke med mulimer, se hvordan det. Brenn Koranen, OJ brandt bibelen på Mørekysten, og kan bevege seg helt fritt, uten risk over det ganske land. Det finnes ingen mer tolerante mennesker enn kristne og jøder.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere