Verdidebatt

Forsoningen mellom den kristne humanismen og den konvensjonelle kristendommen

To anskuelser forsonet. Det er da likevel ikke sant, jeg trenger ikke som kristen å velge mellom være en kristen humanist og en konvensjonell kristen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Med «kristen humanist», mener jeg en forsvarer både av alt det sanne fra kristne humanister som Mandela og Martin Luther King, fra troen, fra det kristne menneskeverd og FN sine menneskerettigheter. Med konvensjonell kristen mener jeg troen på Jesus og Hans befaling om å holde «…alt det jeg har befalt dere.»

Motsetningen var ikke der hos Simon Peter. La oss se på Johannes 21, 15-19. Peter får høre at han ikke trenger å elske Jesus, han trenger bare å være et godt menneske. Noen av dere reagerer, det er ikke sant. Nei, det var ikke det som sto ? Eller kanskje var det slik ?

Eller så var det slik: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?». Peter hette jo Simon, da han ble kalt. Etter at Peter hadde sviktet Jesus, var det kanskje en bekreftelse at Jesus kalte Peter for Simon, en måte å si at han elsket ham før han ble kalt, og at Jesus kjente Peters sorg. Peter hadde svikerens kall, allikevel fikk han ansvaret for hele kirken og dens videre eksistens.Så kommer ordene: «… mer enn disse.» Selv om dette er en liten del av en setning, så er dette en sentral del av kallet. Det som er igjen er det åpenbare: Jesus ville at Peter skulle elske ham mer enn han elsket sine brødre og søstre i troen.

Motsetningene er der ikke i loven. Dette går igjen i de to store budene i loven (her forkortet) – «Du skal elske Herren din Gud..» og «Du skal elske din neste som deg selv.» Det første budet kommer først, og det andre kommer som nummer to, men er like stort.

Så har jeg da ført to vitnesbyrd for at kjærligheten til Gud og kjærligheten til menneskene har en sammenheng, at de ikke kan skilles og at de ikke er ment å settes opp mot hverandre slik at de ødelegger hverandre. Er den kristne humanismens verdier troverdige ? Er vi menneskers forsvarer ? Er jeg min brors vokter ?

Den kristne humanismen står sin prøve. La oss prøve å sette opp det motsatte av Peters kall, det hadde blitt noe som: Simon, sønn av Johannes, elsker du disse mer enn meg ?Det er ikke det den kristne humanismen gjør, men den beveger seg farlig nærme dette.

La oss sette opp det motsatte av de to budene: «Elsk din neste og deg selv, og elsk så Herren din Gud.» Faller den kristne humanismen i denne fellen ? Nei. Så kan den kristne humanismen forsvares og står sin prøve på dette punktet også.

Å skille regimentene er å skape ufred, å samle og beholde de er å skape fred. Det er ingen motsetning mellom den kristne humanismen og den konvensjonelle kristendommen, dersom hver av dem tas på alvor i henhold til Luther sine to regimenter. Dersom man ikke gjør det, skapes både fiendtlighet, partier og splittelse. Man forenkler, og tror kanskje at de kampene som foregår «ved regimentene» er der fordi regimentene er delt, og ikke fordi kampen var der i utgangspunktet. Ja, kanskje er «den allmenne nåde» alt vi har ? Men det er det ikke.

Så må den kristne bo i disse to regimenter, akkurat som Jesus forteller oss at vi er borgere av to riker.

Vi kan være den beste vi kan være i det verdslige regimentet, den svakes forsvarer og bekjemper av dødsstraff og urettferdighet. Og i det åndelige regimentet holder vi fast på mottakelsen av Guds nåde og vandringen og kampen. Jeg er en slik kristen. Jeg tror både på rettferdighet, humanisme og konvensjonell kristendom. Jeg tror ikke det er en motsetning, fordi alle motsetninger her er kunstige og skapt av partier. Og den eneste grunnen til at vi har partier i kirken, er at det sanne kan komme fram. Og som vi vet er det utrolig vanskelig å beholde sannheten, dersom partiene går hver for seg.

Jeg trenger da ikke å velge mellom å være en Jesu etterfølger og en menneskets forsvarer. 

Og med det kan jeg heller ikke stole på dem som sier at jeg må velge mellom å være en Jesu etterfølger og en menneskets forsvarer. Mange fra ulike partier, gjør det. Johannes forsvarte mennesket Jesus Kristus, i sitt evangelium.

Så lar jeg da være å se bort fra de vanskelige ordene Jesus sa. Jeg gir Jesus forrang. Han er da tross alt Herren min. Og så glemmer jeg da ikke mennesket, jeg forsvarer mennesket, når jeg forsvarer Menneskesønnen Jesus. Og sist, men ikke minst – når jeg forsvarer min neste, forsvarer jeg Jesus selv.

Derfor sier jeg nei til partier og ja til sann forsonlighet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt