Verdidebatt

Ta på slåsshanskene

Dropp eventuelle tanker om å gå i sminkerommet for å tilpasse KrF et liberalistisk regjeringssamarbeid

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vårt Land vil ha debatt om «KrFs sjel» (Vårt Land 18. januar). Det er bra. Partiet er lite, men vipper stadig saker sin veg. Verdipartiet kan nemlig samarbeide begge veier. I dag opplever partiet ikke voksesmerter, men generasjonssmerter eller identitetssmerter.

En stor utskifting av ledere over relativt få år er krevende når man skal ivareta partiets identitet, nødvendige trygghet og musikalitet i forvaltningen av partiets verdier. Et ideologisk bevisst og tydelig verdiparti skal nemlig være forutsigbart, ikke nødvendigvis på valg av samarbeidspartnere, men på verdivalg.

Feil kurs. Partiet skal moderniseres, men den som tråkker på sine røtter eller glemmer de verdier og den kraft som ligger i historien, vil ta ut feil kurs, bli slapp i fisken og bli forført av skiftende vinder.

Mange av oss har opp gjennom årene påpekt at partiet må ha ambisjoner om å være et helhetlig parti. Det er ikke dumt. David Hansen repeterer noe av dette i intervju med Vårt Land 18. januar og løfter frem økonomisk politikk. Men jeg tror ikke et sekund på at det er slike ting som sikrer partiets fremtid eller berettigelse. Særlig ikke om partiet foretrekker en blass identitet, mister gulfargen og blir et overflødig lyseblått parti.

Jeg vil ikke ha et parti med silkehansker, men med slåsshansker:

Radikalt. På mange områder må KrF våge å foreta radikale prioriteringer og prioritere radikale løsninger. Om nødvendig stå alene. Her kan det ikke hviskes!

Det finnes ingen mer radikal utfordring enn å ta det kristne menneskesyn og forvalteransvaret på alvor. Slåss for likeverd og menneskeretter, både på det materielle og åndelige plan, vise mer radikal solidaritet med de som trenger det mest, bli mer offensiv i vern om født og ufødt liv, vær offensive talspersoner for barna, konkretiser og forny vårt forvalteransvar, utfordre den norske gullkalven; den materielle veksten og oljepolitikken, la kulturpolitikken blomstre, ikke la statsmakt eller kapitalkrefter drepe frivillig og ideell virksomhet, bygg vennskap og dermed fred mellom Abrahams barn, og la mennesker slippe å bli forfulgt eller måtte skjule sin tro i det offentlige rom!

Avsporing. Jeg noterer meg at David Hansen har behov for å tegne et bilde av KrF som et reservehjul for sosialdemokratene. Det er nok en stor drøm for en karikaturtegner, men en grov underkommunisering og ensidig tegning av KrF sin historiske rolle.

For hva skal karikaturtegneren gripe fatt i når han skal tegne KrF sitt forhold til for eksempel Høyre og Fremskrittspartiet i dag? For ikke å snakke om dersom KrF hadde gått inn i en slik regjering? For de av oss som ikke vil dyrke den endimensjonale todelingen i norsk politikk, er bildet altså en retorisk avsporing. De som ser et tredje alternativ i mange viktige verdispørsmål, vil heller fryde seg når et lite parti – eller sentrum - oppnår flertall i enkeltsaker (som miljø, bistand og reservasjonsrett for fastleger). Det er ikke teigpolitikk, det er verdipolitikk.

Sminkerommet. KrF har best erfaring for å slåss for sine verdier i sentrum i norsk politikk. Da kan gode allianser knyttes i ulike saker begge veier – og gi flertall. Så dropp eventuelle tanker om å gå i sminkerommet for å tilpasse partiet et liberalistisk regjeringssamarbeid. Det er ikke tid for ustyrlige markedskrefter og økt kjøpekraft for verdens rikeste. Det er tid for radikale, modige og verdibevisste mennesker i kamp mot egosentriske, endimensjonale, samvittighetsløse markedskrefter.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 21. JANUAR 2014

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt