Kirken skal være Kristi vitnesbyrd

Kristus var menneskekjær og omfavnende. Evangeliene forteller om et konsekvent særtrekk ved Kristus sin gjerning: Han inkluderte gjentatte ganger, noen ganger nesten demonstrativt, mennesker som i sin samtid ble betraktet som syndere og derfor ble utstøtt.

Paulus identifiserer i brevet til romerne hva han mener er synd. Han forteller de kristne at de ikke skal synde, men det synes ikke å fremgå at han gir menigheten anvisning om å utstøte eller forskjellsbehandle enkeltmennesker fordi de var syndere.

Et hovedspørsmål nå gjelder om kirken skal velsigne alle lovlige ekteskap, inklusive likekjønnede, eller om kirken gjennom sin praksis skal forskjellsbehandle mennesker ut fra deres homofile legning, hvilket jo også ville innebære brudd på Diskrimineringsloven.

Veivalget gjelder dette: Skal kirken diskriminere homofile, eller skal kirken gjennom sin praktiske ordning opptre inkluderende og likebehandle, slik Norsk lov faktisk anviser?

Hvorvidt homofili er synd eller ikke, er ikke et avgjørende spørsmål i sammenhengen. Hvis problemstillingen hadde vært et teologisk trosspørsmål, så ville antakelig bispemøtet sitt flertall ha bestemt hva som er rett lære. Spørsmålet gjelder hvilke praktisk ordninger kirken skal ha eller ikke ha. Kirkemøtet avgjør saken.

Kirkens viktigste rettesnor er Kristi lære. Det sentrale er vel da at Kristus til stadighet tok i mot mennesker og hjalp dem, uten å sortere vekk noen i henhold til hvorvidt de var syndere eller ikke. Tvert imot demonstrerte Kristus gjentatte ganger hvordan han tok i mot, og ikke gjorde forskjell på, selv de ”verste, sorte fårene i samfunnet”, de som var sosialt utstøtte.

Fremfor noe bør Kristi gjerning være rettesnor for kristnes levevis, og selvsagt også for kirken sin praksis. Kirken bør slett ikke gradere mennesker etter en slags ”mer eller mindre menneskeverdig” -prinsipp. Sånt blir prinsipielt umulig for en folkekirke.

Hvis kirkens gjerning mot formodning skulle fortsette å være ekskluderende gjennom å forskjellsbehandle mennesker i forbindelse med ritualer ved ekteskapsinngåelse, så kommer kirken i skade for å bære vitnesbyrd for et ukristelig prinsipp. I så fall har den ingen fremtid.