Verdidebatt

Støtte til fisker uten redningsvest

Det forbauser meg at ingen tilsynelatende har sett det prinsippielle spørsmålet som kan reises når en fisker blir bøtelagt for ikke å ha redningsvest. Har ikke demokratiet slått virkelig rot i Norge? Mener vi enda at staten eier innbyggerne?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Langt opp på attenhundretallet var det filosofer som ivret for at alle mennesker i et land var kongens personlige eiendom. Slik hadde det jo vært til alle tider. Med den franske revolusjonen kom tanken om at det skal være omvendt. Det er folket som skal styre. Folket skal velge og innsette staten. Folket skal eie staten. Vi kaller det demokrati.

Når staten lager og iverksetter lover er det for å beskytte oss mot hverandre og mot staten. Man går over en grense når staten lager lover for å beskytte oss mot oss selv. Når staten gjør det anser den enda at den eier oss.

Jovisst redder det liv at alle har redningsvest og bilbelte, men hvis jeg velger å ro en tur uten vest er det kun mitt liv jeg settter i fare, og det har ingen andre noe med. Det er jeg og ingen andre som kan bestemme hvilken farer jeg skal utsette meg for.

De fleste synes lover om redningsvest og bilbelter er ok, men vil vi være like glade om logikken utvides til andre områder? Vil vi akseptere bøter for alle voksne som ikke kan svømme? Det er lite som tyder på at vi vil akseptere et forbud mot all alkohol og tobakk selv om det beviselig vil redde uendelig mange flere liv enn redningsvester. Vil vi akseptere bøter for overvekt? Vil vi akseptere uanmeldte kontroller for å sjekke at vi trimmer og pusser tennene og sitter rett i stolen? Hvis det er nok tanter av begge kjønn på Stortinget er det ikke grenser for hvilke leveregler man kan komme på som kan redde liv hvis alle følger dem.

Selv lever jeg på grensen av loven og til stor forargelse for mange. Jeg seiler lange turer i en båt som ikke er godkjent av Veritas. Jeg dykker gjerne alene og uten oppstigninsvest. Jeg flyr paraglider, jeg kan sitte lenge i trekken og jeg spiser sjokolade. Jeg kan løpe nedover bratte stier uten hjelm og klatre opp i høye trær uten sikkerhetstau. Jeg kan sitte i sofaen mange uker uten å trene. Jeg vet at jeg utsetter meg for fare, men jeg vurderer det dit at det er verdt det, jeg velger det selv for det er mitt liv. Med hvilken rett kan staten blande seg inn i hvordan jeg lever når det ikke er til fare for andre?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt