Hvordan forebygge islamsk ekstremisme?

Det er neppe noen som kan komme med noen "patentløsning" på dette spørsmålet, men at vanlig debatt omkring livsformer og praksis som noen ikke liker, skal føre til fremmedgjøring og utvikling av ekstreme holdninger i seg selv, synes for meg å være en absurd tanke. I kveldens debatt på NRK TV, hevdet lederen for Islam net at medias kritikk av muslimenes praksiser når det gjelder segregering av kjønnene, muslimers kvinnesyn og mange av deres praksiser, blant annet bruk av hijab i det offentlige rom,  bidrar til at unge muslimer føler seg fremmedgjorte i dette samfunnet og i seg selv fremmer ekstremisme ved at de blir fratatt sin identitet. Vel,da får jeg problemer med tankegangen. Abid Raja og Siv Jensen prøvde å imøtegå dette, men var dessverre ikke særlig tydelige. Det som forbauser er at de andre drevne politikerne ikke nyttet anledningen til å fortelle lederen av Islam net (og andre unge muslimer)at slik kritikk av oppfatninger når det gjelder måter å omgås andre mennesker på og ikke minst hvilke holdninger man har for eksempel til likestilling og til dødsstraff for homofile, er kjernen i demokratiets vesen. Man skal faktisk ha lov i et demokrati til å gi verbalt uttrykk for ting man ikke liker, enten det er hijabbruk eller noe annet. Politikerne er veldig opptatt av  å snakke om dialog. Ja, jeg vil mene at en slik dialog er nettopp at folk her i Norge har anledning til å gi uttrykk for hva de ikke liker ved for eksempel islamsk praksis. Eller mener  lederen for Islam net, at nordmenn skal vise toleranse og la seg påvirke av islamske normer, mens muslimer skal ha seg frabedt at noen i det norske samfunnet prøver å påvirke dem med våre kristne/norske normer? Men da har man faktisk ingen dialog lengre, men en monolog. Og er det slik at noen politikere mener at så lenge man har noen "halvoffisielle" dialogmøter med muslimske organisasjoner og noen utvalgte representanter fra landet vårt (gjerne representanter fra DNK), så er dialogen i boks? Er det ikke vel så viktig at dialogen også foregår i avisenes debattspalter, på internett etc. mellom den jevne , alminnelige nordmann og muslimer flest her i landet? Selv er jeg katolikk, men ville da ikke drømme om at resultatet av en tildels sterk kritikk i norske medier av katolikkers holdninger og standpunkter skulle føre til at for eksempel min unge sønn skulle miste sin identitet. Faktisk tror jeg en slik type kritikk er helt nødvendig ikke minst for den som opplever kritikk mot "sin gruppe". Det trener en opp til å reflektere over om det er noe i den kritikken som blir fremført, og det bidrar til større bevissthet nettopp omkring egne standpunkter og holdninger, og dermed fremmer den faktisk identitetsutviklingen. Å kunne være i stand til å ta imot kritikk av en gruppe man identifiserer seg med, i denne sammenheng den religiøse gruppen, er faktisk også en viktig side av religionsfriheten.