Arja Larsen

44

Solen med vingene

Publisert: 4. des 2010

”Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom i sine vinger.” Mal 4,2. Dette er et spesielt bilde: Rettferdighet beskrives som en sol, som har vinger! - - Jesus kaller seg selv for verdens lys. Han sier også til disiplene at de er verdens lys. Da kan vi tenke at denne rettferdighetens sol med vingene henviser til Jesus og til oss som vil følge Ham.

Vi har blitt delaktige i Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus. Vi er blitt rettferdiggjort. Det er også en utvikling i rettferdighet: ”De rettferdiges sti er som det strålende lys, som skinner klarere og klarere til høylys dag.” Jesus formaner oss til å søke Guds rike og Hans rettferdighet. De gudfryktige er altså under påvirkning av rettferdighetens sol med vinger, og de selv skal være dette lyset, solen med vingene.

På Guds veier lærer vi mer og mer å forstå og å skille mellom det onde og det gode. Vi vil gjerne da velge det gode. Den rette ferden. Men også et menneske som gjør rett blir fristet og prøvet. Da blir det så lett for oss med denne rettferdigheten å begynne å dømme andre: ”Jeg er ikke som andre mennesker, tyver, urettferdige, ekteskapsbrytere eller som denne tolleren.” Vi ser andres feil og vil, ofte velvillig, irettesette dem. Nå kan vi med vår rettferdighet få i stand mye vondt: Kanskje blender og brenner vi andre. Vi synes at vi er i vår fulle rett i å irettesette og sette andre på plass. Rettferdigheten avslører synden, og vi synes at våre brennende stråler med rette skal gjøre sin gudgitte gjerning.

Rettferdighetens sol går opp med legedom i sine vinger. Legedommen og hjelpen ligger i vingene, ikke bare i strålene. Med vingene kan vi regulere strålstyrken, som i sin varme kan ødelegge. Med vingene kan vi dekke og beskytte andre. ”Kjærligheten dekker over en mengde synder.” Midt i det at kjærligheten ikke gleder seg over urett, tåler og utholder den, tror og håper alt.

”… så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis noen har en klage mot en annen. Slik som Kristus tilgav dere, slik skal også dere gjøre.” Kol 3,13. Hvilke svale og vederkvegende luftstrømmer vi kan medføre med tilgivelsens vinger i stedet for trykkende ”rettferdige” klager og bebreidelser!  Hvor viktig og frigjørende det er å ta vingene til hjelp, å bære med dem og å dekke. Under vingene blir andre legt. Vår oppgave er å elske som Gud har elsket oss. Det er så mye godt vi kan gjøre med vingene. De leder også oss til legedom og frihet. Er ikke vinger et symbol for frihet! Vi kan bære, løfte opp, beskytte, gi skygge, vederkvege og hussvale, løfte våre vinger og fly opp og hente hjelp fra Ham som gav seg selv for oss og ”døde for oss mens vi ennå var syndere”. Jesus kom for å frelse, lege og frigjøre.

Guds sannheter er ofte enten – eller. Hans rettferdige dommer kan være harde og brennende. Derfor dekker Hans kjærlighet mye i våre liv. Vi tåler ikke, vi klarer ikke sannheten som den er. Jesus hadde mye å si til disiplene, men de kunne ikke bære det da. Han sa videre at sannhetens Ånd skal veilede dem til hele sannheten. Vingene forandrer ikke sannheten, men de bærer og beskytter oss og vi med dem andre. ”Kjærligheten er fullkommenhetens bånd.” Ved å bruke vingene, ved å elske, får vi frem nyansene mellom Guds absolutte, ”sort – hvite” sannheter. Det er Guds kjærlighet ved Jesus Kristus som styrer Hans rettferdighet.

 

 

Kommentar #1

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Dommere.

Publisert over 11 år siden

Fin betraktning Arja. Men du minner meg på en ting jeg har tenkt en del på. Hvem eller hva blir jeg hvis jeg dømmer dommerne! Og hvis noen dømmer meg fordi jeg dømmer dommerne. Jeg ser til slutt for meg en lang kø av dommere som dømmer hverandre. Så kanskje løsningen er "Eders tale skal være ja ja, nei nei"? Hva tenker du om dette?

Og vingene er et spennende bilde. Sveve, fly, frihet: Ja.

Kommentar #2

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Om å dømme

Publisert over 11 år siden

Takk for kommentaren, Mons Henrik. Jeg har også hatt et bilde inne i meg som kan være slekt med din tanke om en lang kø av dommere som dømmer hverandre. Mitt bilde kommer fra Romerne 14, der Paulus advarer de sterke i troen om å ikke forakte de svake og  de svake i troen om å ikke dømme de sterke. Hvordan skulle det bli hvis forakt i tanken ble et gult fargesignal på pannen og dommetanken kom til syne som et rødt signal? Skulle en menighet være mer preget av disse to farger enn en annen? Og hvordan kunne stemningen  være i en menighet der ingen forakter eller dømmer hverandre, men  alle er innstilt til å bære og å leve til behag for sin neste som Paulus formaner?

Jesus sier i en sammenheng at den som har fått mye tilgitt, elsker mye, og den som har fått lite tilgitt, elsker lite. Tilgivelsens og kjærlighetens størrelse har også med selverkjennelse å gjøre. Hvis jeg kjenner min egen svakhet, dømmer jeg ikke så lett en annen i samme sak. Hvis jeg har den erfarte erkjennelsen at i "mitt kjød" bor det ikke noe godt, som Paulus uttrykker, så møter jeg andre med et helt annet sinn enn hvis jeg ikke kjenner meg selv og er hovmodig og stor og god i mine egne øyne. Om jeg dømmer eller ikke, beror på mitt hjertes beskaffenhet og ikke på mine ord.

NT taler sterkt mot et dømmende og hovmodig sinnelag. Men vi oppfordres også til å bedømme og å skille, så det å si til noen, at det gale du gjør er riktig, er helt feil. Altså kan man si til noen at det er galt det du gjør, uten å dømme vedkommende.

Har du et eksempel på løsningen "Eders tale skal være ja, ja eller nei, nei"?

 

 

Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Guds Lampe

Publisert over 11 år siden

Sitat Arja Larsen: "Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom i sine vinger.” Mal 4,2. Dette er et spesielt bilde: Rettferdighet beskrives som en sol, som har vinger! - - Jesus kaller seg selv for verdens lys. Han sier også til disiplene at de er verdens lys. Da kan vi tenke at denne rettferdighetens sol med vingene henviser til Jesus og til oss som vil følge Ham."

.........................................

Ja, helt klart blir den det, nærmere forklart blir vingene beskrevet i Esekiel 1. som en stormvind fra nord med luende ild (slik vi finner dette under DHÅ's utgytelse på pinseaften! Det viste seg noe som så ut som blankt metall inne i ilden, og den hadde 4 vinger som rørte ved hverandre, dette ble kalt for "Herrens herlighet" i v28:Synet av glansen omkring var som synet av regnbuen når den viser seg i skyen en regnværsdag. Slik var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg ned med ansiktet mot jorden. Og jeg hørte røsten av en som talte.

Herrens herlighet er under andre omstendigheter også kalt for Guds herlighet og Israels herliget som altså er det samme begrepet som brukes om Guds Ark. 1.Sam.4.21:Hun kalte gutten Ikabod og sa: Bortveket er herligheten fra Israel - fordi Guds ark var tatt, og for hennes svigerfars og hennes manns skyld. / 22 Hun sa: Bortveket er herligheten fra Israel; for Guds ark er tatt.

Note Ikabod: d. e. ingen herlighet. Den er også i 1.Sam.3 kalt for Guds lampe: og Guds lampe var ennu ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var - i dag blir de nevnt i forbindelse med ufo - observasjoner.

Kommentar #4

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Guds ark

Publisert over 11 år siden

Kjell. Det er inspirerende bibelverser som du formidler her, og jeg synes at "Bortveket er herligheten fra Israel, for Guds ark er tatt" gir meg nye tanker i sammenheng av "solen med vingene". I 2 Kor 3 sammenligner Paulus lovens og Herrens herlighet. Da tenker jeg at solen med vingene er Kristus, men bare solen er loven.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere