I DENNE SØTE JULETID

Da er det iferd med å bli gammelt nytt, at Gelius har valgt å gå fra sin post som Vålerenga prest. Takkefakler rundt presteboligen fra menighetens sympatisører har forlengst slukket. Ulike kommentarartikler har gått i pausemodus og etter at Gelius sin kommende avskjedsgudstjeneste er unnagjort, er muligens også siste punktum satt.

Kanskje like greit at det hele snart er over, i denne søte førjulstid.. Men er det likevel FASER i de siste ukers hendelser som det kan være FRUKTbart å dvele litt lenger ved?

For, i tillegg til Gelius er det også andre sentrale aktører på prestens selvvalgte oppsigelsesdag, som inntar en svært ulik fremtoning og ordbruk i møte med medienes mikrofonstativer - biskop Kvarme og avisredaktør Simones. Der Kvarme velger en sindig, rolig og avbalansert tone overfor en medarbeider som har sagt opp sin stilling, er det åpenbart MYE mer irritasjon og "nok er nok" kommunikasjon fra Simones sin formuleringskonto.

Og det forundrer en sjel som min, at en sjefredaktør i en kristen avis blant annet betegner advokat Sigurd Klomsæt som; "akrobaten til Einar Gelius" - under en formiddagsending på NRK radio. Og i en senere seanse på TV2 nyhetene, med Oslo Domkirke i bakgrunnen, sier at; "er det noe Kvarme kan anklages for så er det at han har vært for sen på avtrekk'ern i denne saken". Da har jeg riktignok IKKE glemt at redaktøren etter mørkets frembrudd samme dag, på NRK Aktuelt sa; "vi skal være veldig forsiktige med å sparke Einar Gelius når han ligger nede". Men et slikt utsagn gjør imidlertid hele rekken av kommentarsekvenser bare enda mer forvirrende..

På den ene siden er det ikke vanskelig å forstå at dette er en sak som vekker mange sterke følelser opp fra folkedypet, også fra kristent redaktørhold, men samtidig bør man stille andre krav til ordbruk hos personer som befinner seg i sentrale (kirkefokuserte) lederposisjoner. Etter min oppfatning er det et særdeles UKLOKT ordvalg - å bruke beskrivelser som leder tankene over i kuleverdenen - for å signalisere hva biskop Kvarme burde ha gjort på et mye tidligere tidspunkt.

Og kanskje vi her befinner oss ved selve kjernen til hvorfor opparbeidet irritasjon og misnøye tar føringen i de umiddelbare kommentarer til Gelius sitt "skritt" ut av kirkeporten - følelsene tar overhånd fordi avgangen kommer ALT for sent..

Da er det som sagt en mer vredefri og vismannaktig opptreden å spore hos biskopen, der han legger vekt på å tilkjennegi at Gelius sin exitdag; "ikke er et spørsmål om å være fornøyd eller ei". Og videre; "det er ikke hver dag at en prest i kirka vår sier opp på denne måten og jeg tenker at dette er en dag med mange følelser, både for Einar Gelius og meg". Kvarme avstår dermed fra å servere ord med en sarkastisk undertone - i KRAFT av og i TRÅD med rollen som kirkelig overhode - og det skal han ha HONNØR for!

Det er lett å miste av syne de gode lederegenskaper "flippskjeggmannen" faktisk besitter fordi han fra dag 1 som biskop - i medienes søkelys - har fått utlevert merkelappen som en noe fargeløs, traurig og litt kjedelig kirkeleder.

Nok om det. Jeg har lyst til å flytte fokus over på en annen og lite/fraværende kommentert side av SAKENS kjerne, slik en bussjåfør med Bachelorgrad i teologi ser den.

Gelius har som kjent mottatt støtte i egen menighet og menighetsråd, samtidig har han stort sett blitt møtt med TAUSHET av kollegaer i Oslo området, i kretsene rundt hans egen menighet. I Aftenposten skriver redaktør Per A Madsen den 25.november at tausheten har sin forankring i "frykt for at de selv mister jobben hvis de toner flagg".

Det tror jeg er skivebom, for hvordan rammes egentlig et personalfelleskap når en overordnet kollega tilstadighet opptrer med "soloraidutspill", til rampelysets forlystelser? Hva skjer med "dynamikken" innad i en stab når en sogneprest bretter ut intime detaljer fra privatlivets sfære - i bokform? "Sex i Bibelen" tok bokstavelig talt bolig i blant dem. Hallo. Skaper det et forvirrende eller inkluderende arbeidsfelleskap? Jeg bare lurer..

Kanskje TAUSHETEN henger sammen med dette - at det skjøre båndet i samspillet mellom medansatte - settes på prøver de i utgangspunktet ALDRI skulle vært utsatt for? Og er vi isåfall her ved den uutalte kimen i saken som satte dominobrikkene i bevegelse - en overordnet kollega som ikke setter grenser - men som selv opptrer GRENSELØS?

Uff. Det er tungt å tenke dypt i desember. Det er mørkt når man krabber ut av senga og mørkt når "kampen for tilværelsen" er over og BLOTT en ny DAG er tilbakelagt. "Tryggare kan ingen vara enn Guds lille barne skara"?

Det skal jeg la kretse rundt i kroppen til neste gang ordene finner frem, til andre enn meg selv.

O'Hellige, forunderlige, vidunderlige liv - GOD HELG!