– Arven etter 
Solberg trer fram

Siv Jensen legger fram sitt første statsbudsjett som del av en flertallsregjering. Tankesmier som er uenige om det meste, er skjønt enige om at endringene blir små.

Reportasje

Så var dagen her igjen. Kamera­lys vil møte finansminister Siv Jensen (Frp) i morgenmørket. Journalister vil fotfølge henne til hun står på Stortingets ­talerstol. Der vil hun legge fram Solberg-regjeringens syvende stats­budsjett.

Mye er ved det vante, men noe er annerledes denne gangen:
En flertallsregjering står bak. Vi får ingen dramatiske for­handlingsnetter utover høsten. Dermed øker forventningene til selve budsjettet.

Venstre og Frp er krise­rammet. KrF-ledelsen har ­investert tungt i at partiet vil få større gjennomslag i en flertalls­regjering. Da øker ­behovet for de berømmelige «blanke» seirene.

Vårt Land har spurt de store tankesmiene, borgerlige Civita og sentrum/venstre-­orienterte Agenda, hva vi kan forvente oss. Svaret deres lyder: mer av det samme.

Ernas arv

– Nå begynner vi å se arven etter Erna, konturene av hva slags Norge hun har skapt, sier Trygve Svensson.

Dette er den røde tråden i ­Solbergs regjeringstid, mener Agenda-lederen:

– Høy oljepengebruk, sam­tidig som ulikhetene og klima­utslippene har økt. Med ­mindre det skjer noe radikalt på ­mandag, noe som er usannsynlig, ­fortsetter nok landet i den retningen.

Svensson tror ikke sentrums­partiene vil gjøre en forskjell.

– Skulle Venstre og KrF ­frontet ekte sentrumspolitikk, ­måtte de gjort noe med fordelings­politikken. Erna Solberg ­tillater det meste fra de dyre små­partiene, bortsett fra å endre hovedretningen i den ­økonomiske politikken. Nordmenn som tjener over ti ­millioner har fått hundre ganger større skattekutt enn de med lave inntekter. Sosialliberale i Venstre og sosialt innstilte i KrF vil bli ­skuffet, sier han, og legger til:

– Det er ikke den siden av ­politikken sentrumspartiene prioriterer nå.

– De øker barnetrygden for ­første gang siden sent 90-tall?

– Det gjenstår å se om de innfrir, og det monner ikke mot de dype trendene med økende ulikhet, svarer Svensson.

– Uinteressant

Civita-­leder Kristin Clemet synes Trygve Svenssons vurdering av Erna ­Solbergs arv er «uinteressant».

– Bildet han tegner er feil. Nær 90 prosent av handlings-
rommet som veksten i oljeinntektene på 2000-tallet har gitt oss, 
har blitt brukt på å øke offentlige 
utgifter. Veldig lite er brukt på skattelette. Det er også feil at det ikke ­gjøres noe på klima, selv om man kan være uenig om virkemidlene, sier hun.

Dynamikken ville vært den samme dersom det var ­Arbeider-
partiet som ledet en koalisjon, ­påpeker Clemet: De små partiene skal ha sitt. Civita-lederen er derimot 
enig i at oljepengebruken er for høy og at det neppe kommer store endringer i budsjettet.

– Norge har hatt en vanvittig ­offentlig pengebruk de siste 15 årene, fordi vi får ekstra ­penger fra oljen. Alt går til å øke de ­offentlige utgiftene. Nordmenn har en overdreven tro på hva et statsbudsjett betyr fra et år til et annet. Det skjer sjelden store endringer, sier Clemet.
Derfor løser heller ikke ­budsjettet regjeringspartienes svake målinger, mener hun.

– Granavolden-plattformen skal følges opp og partiene ­
sette sitt stempel i budsjettet, 
men det er nok ikke det ­
avgjørende for ­velgerne, sier ­Clemet.

Nå begynner vi å se arven etter Erna.

—   Trygve Svensson

Her er seierene regjeringspartiene må levere:

KrF: Sannhetens øyeblikk

– Reduseres ikke avgiften for familiegjenforening nå, så har ikke sentrumspartiene noe gjennomslag i det hele tatt, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

I Norge må flyktninger betale verdens høyeste avgift for å søke om gjenforening med familien sin, 10.500 kroner. Jeløya- og Granavolden-plattformene sier at avgiften skal ned, men ingenting har skjedd. Nå forlanger NOAS og Flyktninghjelpen at KrF og ­Venstre leverer i budsjettet.

– KrF må også innfri seieren i Granavolden-plattformen om å ta tak i situasjonen til folk som har levd over 16 år i Norge uten oppholdstillatelse, sier Austenå.

Kristen-Norge har engasjert seg mot moderne slaveri. Det samme har vi. At det blir praktisk politikk er til å få gåsehud av.

—   Filip Rygg, Skaperkraft

Bistand

Kirkens Nødhjelp-­general Dagfinn Høybråten ­mener KrFs utviklingsminister Dag Inge Ulstein har skapt ­forventninger og fallhøyde for seg selv. Han ­forventer skikkelig ambisjonsnivå og følgende:
Klar prioritering av de aller fattigste.
Kraftig opptrapping på klimatilpasning og matsikkerhet.

– Mandag må han innfri. Sann­hetens øyeblikk kommer når vi ser helheten. Er det reelle ­satsinger, eller tas penger fra ­andre ­budsjettposter, spør Høybråten.

Utviklingsministeren har alle­rede lansert en skisse til bistandsprogram mot menneskehandel. Høybråten forventer økt innsats her. KrF-medlem og leder i den kristne tankesmien Skaperkraft, Filip Rygg, mener Ulstein vanskelig kan skuffe her i første budsjettår.

– Kristen-Norge har engasjert seg mot moderne slaveri. Det samme har vi. At det blir praktisk politikk er til å få gåsehud av, sier han.

LES MER: Kun tre partier vil hente hjem syk fireåring

Fattigdom og frivillighet

Kirkens Bymisjon og Redd Barna forventer grep mot økende ulikhet og antall fattige barn. Symptomlindring som KrFs prisverdige fritidskort holder ikke, mener assisterende general­sekretær i Kirkens By­misjon, ­Johannes Heggland.

– Grunnleggende endringer i skattepolitikk og barnetrygd må til, sier han.
Dette er Redd Barnas forventninger til barne- og familie­minister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), ifølge spesialrådgiver Stina Eiet Hamberg:

Økningen i barnetrygden neste år må gjelde alle, ikke bare barn mellom null og seks år som ­varslet.

Initiativ til å lovfeste at barnetrygd ikke skal regnes som inntekt, slik flertallet av kommunene gjør. Der vil økt barnetrygd føre til avkortet sosialhjelp for de mest trengende.

Signal om at strategi mot ­familiefattigdom kommer neste år med nok penger.

Også foreningen Drivkraft, som favner mange «røde» 
KrF-ere, mener KrFs første budsjett må styrke fattigdoms­bekjempelsen, ifølge leder Tore Christiansen.

Frivillighet ­Norges generalsekretær, Stian ­Slotterøy Johnsen, forventer at KrF ­sikrer at regjeringens opp­trapping av momskompensasjon til ­frivilligheten begynner neste år og at nødvendige hundre millioner følger med.

LES MER: Knut Arild Hareide ett år etter veivalget: «Rådet jeg ga står seg enda bedre i dag»

Venstre: Må gjøre grønn forskjell

Nå må sentrumspartiene vise at de utgjør en grønn forskjell. Det er budskapet fra Framtiden i våre hender og ­kristendemokratiske Drivkraft. Etter et år i Greta Thunbergs tegn møter klima- og miljø­minister Ola Elvestuen (V) tunge krav.

– Titusenvis av nordmenn har skolestreiket, klimabrølt og krevd handling. Regjeringen må komme med tiltak som svarer på ­kravene deres, som sannsynliggjør at vi kan nå klimamålene, skriver Framtiden-leder Anja Bakken Rise i en tekstmelding.

– Det må være en synlig forskjell når to grønne partier er med i regjeringen, sier Tore Christiansen, leder i Drivkraft, som favner mange «røde» KrF-ere.

Fornybar

Marius Holm, leder i miljøstiftelsen Zero, forventer at regjeringen følger opp Granavolden-plattformens punkt om en satsing på fornybar energi i ­utviklingsland. Den må være på flere milliarder, mener Holm.

– Vi forventer nye virkemidler og større summer til dette. Det er noe av det viktigste kapital­sterke Norge kan bidra med for å ­redusere andelen fossile energikilder globalt, sier han.

Zero-lederen forventer også at definisjonen på en miljøvennlig bil endres til null utslipp – og at biler som ikke har null utslipp blir dyrere.

– Det vedtatte målet er at det ikke skal selges bensin- og ­dieselbiler i 2025. Hva slags ­biler som selges er avgjørende for hvor høye transportutslippene blir, sier Holm.

– Vil slite

Filip Rygg i den kristne tankesmien Skaperkraft sier små partier må kunne vise til «rene» seiere i regjering, men tror ­Venstre vil slite med det på klimafeltet i ­regjering med Frp.

– Venstre har i pressen feiret økt CO2-avgift. Det kan fort slås i hjel av at en bilavgift senkes i budsjettet. Da begynner man å lure på om det egentlig hadde noe å si, sier han.

Høyre: Høie forventninger

– Nå må Bent Høie (H) levere på sin egen opptrappingsplan for rusomsorgen, sier ­Pernille ­Huseby i Actis – rusfeltets samarbeidsorgan.

I 2015 lanserte regjeringen og samarbeidspartiene sitt løft for rusomsorgen – 2,4 milliarder innen budsjettet for 2020.

Rusløftet

Regjeringen har varslet at det kommer 150 ­millioner på budsjettet for 2020, ifølge Huseby. Men det mangler 600 millioner, mener general­sekretæren i Actis.

– Klarer ikke Høie levere på prestisjeprosjektet sitt, er det ­problematisk for ham, sier hun.
Også Johannes Heggland i ­Kirkens Bymisjon har forventninger til Høie. Både samhandlingsreformen på helsefeltet og innføringen av pakkeforløp i rusomsorgen og psykiatrien gir kommunene flere oppgaver på rusfeltet. Kommunene må settes i stand til å ta det ansvaret.

– Vi ønsker mer øremerking av midler, sier den assisterende generalsekretæren i Kirkens ­Bymisjon.

Andel ideelle

Inger Helene Venås i Virke ideell og frivillighet følger spent med på én ting: Hvor mye mer av velferdstjenesene skal levers av ideelle aktører i årene fremover? Regjeringen varslet i Granavolden-plattformen at det kommer et måltall for de ideelles andel i budsjettet.

– Veldig mange rundt om i ­Norge har store forventninger til Bent Høie nå, sier direktøren i ­arbeidsgiverorganisasjonen.

Pål Nesse i Flyktninghjelpen oppfordrer Høyre til å vise at de fortsatt er et Europa-vennlig parti ved å øke antall kvoteflyktninger og relokaliseringsflyktninger fra leirene i Hellas.

– Regjeringen kan også s­ignalisere at den slutter seg til Tyskland, Frankrike, Italia og Maltas initiativ om å fordele asylsøkere i Europa, sier senior­rådgiveren.

Klarer ikke Høie levere på prestisjeprosjektet sitt, er det problematisk for ham.

—   Pernille Huseby, Actis

Frp: – Strategisk knipe

Pål Nesse i Flyktning­hjelpen har en utfordring, ikke en forventning, til Frp:

– Vi vil utfordre Frp til å øke andelen bistand som går til nødhjelp. Det er primært der pengene til flyktningarbeid kommer fra. Frp har gjentatte ganger sagt at vi heller bør hjelpe asylsøkerne der de er. Nå er ankomsttallene de laveste på 25 år. Norge sparte seks milliarder på det fra 2017 til 2018, men innsatsen i nærområdene er økt med 250 millioner.

Vanskelig

Det er vanskelig for Frp å gjøre kjernevelgerne til lags med et statsbudsjett, mener Lars Akerhaug. For de er opptatt av streng asyl- og flyktningpolitikk, og det avgjøres ikke der.
To forhold gjør det enda ­vanskeligere for Siv Jensen i år, ­mener ­redaksjonssjefen i det ­innvandringskritiske nettstedet Resett som også var medforfatter til Sylvi Listhaugs bok Der andre tier. Han anslår at en stor andel av nettstedets lesere tilhører Frps grunnfjell:

Etter bompengeopprøret ­
holder det ikke lenger med ­store samferdselsinvesteringer. Siv ­Jensen kan ikke levere det kjerne­velgerne ønsker.

Frp har for lengst mistet eier­skapet til paradegrenen eldre­omsorg. Den har også blitt ­mindre viktig for velgerne.

– Det er et strategisk problem for Frp. Ja, de kan ­innkassere ­«billige» innvandringsseire utenom ­budsjett. Men det kan også befeste inn­trykket av at Frp får mindre fotavtrykk i regjering enn partiets størrelse skulle tilsi, sier 
Akerhaug.

Slitasje

Det er opplevelsen til mange av Frps kjernevelgere, ­mener han.

– Jeg ser en tydelig slitasje 
blant dem. De mener ­partiet ­kompromisser for mye. For ­eksempel om FNs migrasjons­avtale, sier han.

Vi vil utfordre Frp til å øke andelen bistand som går til nødhjelp.

—   Pål Nesse, Flyktninghjelpen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje