Magne Lerø

Sjefredaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse
96

KrF-Hansen ned fra pallen

Inger Lise Hansen blir ikke vraket fordi hun har opptrådt lettkledd og sexy. Det tåler de i KrF. Hun ryker ut fordi hun har bommet på rollen som nestleder, endt opp som en solospiller og gått i surr med hva det i praksis betyr å være lojal.

Publisert: 1. des 2010

Den fløyen i KrF som i flere år har hatt minst sans for Dagfinn Høybråten som partileder, jublet da unge, friske og utradisjonelle Inger Lise Hansen besteg partiledertoppen som nestleder for tre år siden. Hun hadde støtte, mer eller mindre offentlig, både fra tidligere leder Valgerd Svarstad Haugland og eks statsminister Kjell Magne Bondevik. De og flertallet i partiet innså at KrF trengte en annen profil enn Høybråten for å markere KrF som et moderne og bredt folkeparti. Målet var å vinne tilbake de mange tusen velgere som KrF har mistet siden de var på topp for vel 10 år siden.

Inger Lise Hansen fikk raskt et godt innpass i mediene. Hun ble en av landets mest synlige nestledere selv om hun ikke hadde plass på Stortinget. Inger Lise Hansen fremsto som sterk, modig, direkte og dyktig. Alle spådde henne en lysende fremtid i politikken.

Knirk i samarbeidet

Det gikk ikke lang tid før mediene kunne melde om knirk i samarbeidet med partileder Dagfinn Høybråten. Det ble etter hvert klart for alle at hun sto for en annen politisk linje enn Høybråten. Etter hvert som KrF mistet velgere på gallupen og man begynte å miste troen på at Dagfinn Høybråten ville makte å gjenreise partiet, ble Hansen heiet fram av sine støttespillere til å snakke høyere om en ny politisk kurs. Det har hun gjort til gagns det siste året. To ganger vakte hun betydelig oppsikt ved å uttale seg i strid med KrFs program om Israel, alkoholpolitikk, homofili og ekteskap. Hun konkluderte også med at KrF burde droppe bekjennelsesparagrafen før utvalget som var nedsatt for å finne ut av dette var kommet skikkelig i gang med arbeidet. Utspillene var ikke klarert med Dagfinn Høybråten. Det var heller ikke utspillet i høst der hun tok til orde for et samarbeid med Frp for å få ryddet av veien den rødgrønne regjeringen.

Inger Lise Hansen fremsto som en solospiller. Hun forsvarte sin rett til å si det hun mener og at partiet trengte en debatt om disse spørsmålene. Hun har ikke manglet støttespillere.

Lettkledd og sexy

I mars i år sto hun fram i Det Nye, lettkledd og sexy. Det endte med en forside i VG der det het at hun poserte i undertøy og tittelen: Vil være sexy for å provosere. Det var ikke noe å si på det VG skrev, bortsett fra at de som har greie på det, gjorde oppmerksom på at det ikke var en underkjole hun var avbildet i. Unge kvinner bruker den slags nette kjoler.

Selvsagt fikk de hakeslepp i KrF over å se sin nestleder fremstå som en ”fristerinne”, slik det ble sagt. Men de mest konservative i KrF har etter hvert fått en viss trening i å godta ting de ikke liker, for eksempel Kjell Magne Bondeviks sigar og Valgerd Svarstad vin. Det var ikke Inger Lise Hansens utbasunering for verden om at hun liker å være sexy som gjorde at hun mistet tillit, slik Dagsavisen fremstiller det i dag. Heller ikke frieriet til Frp var avgjørende. Det partiet ikke vil godta var at hun kjørte sin egen linje. Fylkesleder i Oslo, Haakon Brænden, sier til Dagsavisen at hennes gjentatte soloutspill skadet partiet og at Hansen ikke har opptrådt lojal mot partiet. Derfor vil 15 av 19 fylkeslag vraker henne. Fire fylkeslag har ennå ikke bestemt seg.

Sitt eget løp

Det er ikke noe å si på at KrF vil vrake Hansen. Det er ingen andre nestledere som har tillatt seg å kjøre sin egen linje slik hun har gjort. Dette er ikke en sak om at KrF knebler debatt og unge krefter som vil fornyelse. Det handler om at et parti har rett til å kreve at de som gis lederansvar skal bestrebe seg på å virke samlende, ikke kjøre sitt eget løp.

Det kan argumenteres for at KrF bør skifte ut hele ledelsen for å kunne starte med blanke ark etter alt som har skjedd. Det ser imidlertid ut til at nåværende nestleder Dagrunn Eriksen har tilstrekkelig tillit. Eriksen er ingen solospiller og hun har i arbeidet med programmet og bekjennelsesparagrafen vist at hun kan opptre samlende og få med seg folk på endringer. En viss kontinuitet kan det være behov for i partiledelsen. Da er utfordringen for KrF å finne en kandidat som representerer høyresiden i partiet og som de konservative kan ha tillit til. Den konservative fløyen er ikke trygge på at det går bra når Knut Arild Hareide har tatt Dagfinn Høybråtens plass.    

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere