Verdidebatt

Islamsk misjonering

Norske offentlighet hindrer reell religionsdebatt. Ved å fortie muslimsk misjonsvirksomhet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Å tro at Islam som bevegelse ikke har misjonsvilje er ikke kun naivt, det er direkte villedende. I likhet med kristendommens misjonering, som har ført til enorme lidelser og ødeleggelser av samfunn og sårbare urfolks levevis verden over, søker Islam å spre sin tro til alle verdens hjørner. Også Europa.

Store muslimske bevegelser arbeider for makt i Europa, det hersker det liten tvil om. At ikke samtlige muslimer er en del av dette sier seg selv. Det er dog en irrelevant problemstilling og heller ingen som hevder.

Ledere for muslimske trossamfunn snakker varmt om frihet og demokrati. Fordi det er slike ord vestlig offentlighet ønsker å høre. Det ser vi jevnlig også i Norge. Men enhver med et minimum av teologisk innsikt vet at det ikke er forenlig med verken hard islamisme eller sharia-lovgivning,

Det store paradokset for misjonering med dobbeltkommunikasjon må være at man arbeider stikk i strid med sin egen hellige bok. Infiltrasjon og bedrageri anbefales ikke i Koranen. Tvert imot, islams hellige bok går like langt som bibelen i å fordømme løgn og svindel. Det er tragisk å se løgnene gis næring av norske kommentatorer med ideologisk agenda.

Ledende norske pressefolk forsøker lure sine lesere til å tro at små muslimske barn selv velger hijaben, uten press fra sitt religiøse samfunn. Og som uten skam kaller det kvinnekamp. Dagbladet og Dagsavisen er verstinger, men de aller fleste aviser har latt seg presse av islamistenes skremsel. Skremt til taushet, med ytringsfriheten som den største taper.

Islamist-forsvarere "glemmer" hva diskusjonen handler om: Ikke om alle muslimer er islamister, men om islamisme og muslimsk misjonering i Europa er reell. Diskusjonen må ta et steg videre, til å handle om graden av misjonering og bevisst strategi. Kan hende er den ikke stor, men så lenge vi ikke kan diskutere med åpne øyne finner vi få svar. At en muslim som Mohammad Usman Rana fornekter enhver islamsk misjonering er naturlig. Men at tilsynelatende oppegående pressefolk gjør det samme er direkte oppsiktsvekkende.

Denne fornektelsen har sin rot i venstresidens posisjonering i innvandrerspørsmål. Den handler om venstreradikale intellektuelle som heller vil ofre liv og lemmer enn å dele synspunkter med høyresiden generelt, og FrP spesielt. Det fins godt betalte skribenter i dagspressen som er villige til å konstruere enhver form for argumentasjon med den hensikt å angripe FrP-standpunker. Å stemple som rasist eller islamofob er blitt en ynkelig sport.

Vi skal møte nye kulturer og landsmenn med ydmykhet og genuin respekt for hverandres tro og identitet. Men vi skal ikke la løgner leve fritt. Det er på høy tid at norske kommentatorer slutter å forsvare en ukultur og et tankesett som ligger flere hundre år bak vestens sivilisasjon. At deler av dagspressen og venstresiden har gjort det til en fanesak å forsvare ekstremisme er en sann tragedie.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt