Uverdig av Kristen-Norge

Ukristelig maktspill. Den Norske Kirke har hatt visse problemer med å tilpasse seg det moderne samfunn. Derfor har Kirken desto større behov for raushet og varme. Når biskop Kvarme og hans medløpere nå får det akkurat slik de vil er det et tydelig signal til resten av samfunnet: Du er ikke velkommen. Med mindre du av person er slik den administrative og teologiske ledelse vil ha deg. Det mest oppsiktsvekkende er dog den iskalde og overlagte utpressingen. Du skal lete lenge for å finne sterkere kontrast til Jesus enn dette. Aktørenes holdninger vitner om usunt oppblåste selvbilder.

Inkluderende prest. Gelius representerte et fremskritt. For Oslo var han svært viktig for Kirkens budskap og romslighet. Han beveget seg blant det utvidede publikum på svært utypisk prestevis. Romslig, inkluderende og selvsagt noe humoristisk. Men om han var viktig for hovedstaden var han uvurderlig for Vålerenga. Noe som viste seg i støtten han mottok lokalt.

Overlagt karakterdrap. Når media grep tak i prestens mye omtalte bok fikk han hard medfart. I en slik situasjon behøver man støtte. Fra venner, familie og ... kolleger. Men kirkelige kolleger unnlot ikke kun å støtte sin prestebror, de gikk aktivt ut og samarbeidet med pressen om et offentlig karakterdrap. Forhåpentligvis deltok ikke flertallet av prester i denne mobbingen. Men nøkkelpersoner i den kristne presse og byens biskop sto i front som fanatiske bøller. Godt hjulpet av Vårt Land og Mentor Medier AS.

Store selvbilder. De som benytter kirken og presten vil beholde ham. Da skal det voldsomme egoer og selvbilder til for å trumfe gjennom en oppsigelse. I dette tilfellet mistet Oslo en av landets mest fargerike prester.