Verdidebatt

Får DNK lov til å være kirke?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Støyen omkring Einar Gelius sin prestegjerning synliggjør endel problemstillinger som kan sies å ri kirken som en mare. En av dem er den manglende aksepten av at kirken har et lederskap, at den trenger en autoriativ instans som kan avgjøre hva som skal være kirkens budskap eller lære. Mangelen på aksept for dette eksisterer ikke bare i ikke kristne miljøer, men i aller høyeste grad innenfor kristne kretser. Dette faktum kan kanskje være noe av forklaringen på hvorfor "kristen- Norge" er så splittet i sitt syn på hvorvidt Kvarme har handlet rett når han innstiller på å avskjedige Gelius.

Både innenfor DNK og i frikirkelige miljøer synes holdningen om at den enkelte må ha like stor rett til å tolke Bibelens skrifter med like stor autoritet som enhver biskop eller teologiprofessor. Dette får da som konsekvens at noen kristne snakker om Guds klare og utvetydige ord som ikke trenger å fortolkes med kompetanse. Andre snakker om at siden tro er noe personlig må den enkelte ha lov til å tolke Bibelens budskap på den måten som gir mening for en selv. At "Guds klare og utvetydige ord" slettes ikke er så klart og utvetydig, er helt selvinnlysende siden de tolkes så forskjellig, og blir da en kilde til strid. Og synspunktet om at enhver må kunne tolke Bibelens budskap på en for egen del meningsfull måte og også kunne formidle denne fortolkningen i kirkens navn, trenger man ikke være noen skarpskodd analytiker for å skjønne blir den viktigste kilden til intens maktkamp i kirken.

Selv undrer jeg meg stort på hva folk flest vil at kirken skal være, hvilken rolle den skal spille i det norske samfunnet. Skal kirken først og fremst være et sted der folk kan få en rituell ramme i pene omgivelser rundt viktige begivenheter i livet? Eller skal kirken slik den alltid har gjort og som er grunnen til at den er til, formidle et budskap som blant annet handler om nåde og frelse, rett og galt, sant og usant? Hvorfor er det så mange som  ikke greier å skille mellom enkeltmenneskers personlige overbevisninger og levesett og den institusjonelle kirkens lære? Det er helt klart legalt for alle og enhver å prøve å påvirke kirkens lære og praksis ved innsiktsfull og kunnskapsbasert argumentasjon. Slik sett skiller ikke institusjonen DNK seg fra andre organisasjoner eller bedrifter. Men har det nå blitt aksept for at det er fullt legalt og akseptabelt å definere den læren det er konsensus om i kirken som håpløs, krenkende og helt sikkert ikke i tråd med Guds vilje, uten noen særlig innsiktsfull eller kunnskapsbasert argumentasjon?

En liten historie jeg leste i en av Notto Thelles bøker kan illustrere ytterligere dette poenget. Den er som følger; En prest sto på kirketrappa mens kirkeklokkene kimte og kalte folk til gudstjeneste. Da kom en mann som var svært kritisk til kirken forbi. Presten stanser mannen og ønsker han hjertelig velkommen inn i kirken. Men mannen svarer at dit kunne han ikke gå for der var det bare hyklere. Da tok presten mannen ved armen og geleidet han inn idet han sa; vi har dog plass for èn til.

Og det er denne selverkjennelsen på menneskehetens vegne kirken alltid har stått for. Dette står ikke i motstrid til at det budskapet kirken bør og skal forvalte, fremholder idealer vi alle blir invitert til å strekke oss etter. Og når vi alle i større eller mindre grad mislykkes med dette, har kirken et budskap om Guds nåde. Derfor er det ikke slik at idealene kirken formidler innebærer en nedvurdering og fordømmelse av menneskers liv.

Kanskje kan denne støyen rundt Gelius få igang en debatt om akkurat dette, der argumenter om hvem som betaler for driften av kirken uteblir. Og også argumentet om at vi skal ha en folkekirke-- for folk flest. Kirken har alltid vært et tilbud til absolutt alle.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt