Verdidebatt

Et filosofisk tre.

Eple spisende hedning på kunnskapens tre. :)

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har tenkt litt på disse argumentene med at vi som er ateister ikke har en "søken" til gud fordi vi mangler noe internt i oss. Så til svar har jeg laget en slags analogi for å forsøke å illustrere hvor forskjellen er mellom to forskjellige personer i filosofiske spørsmål selv om de er av samme religion eller uten samme religion.

Analogien jeg skal bruke er bygd opp som et tre og kan representere kunnskapens tre dere jo kjenner. Jeg ville egentlig bare ta det treet opp slik at jeg kan poengtere at jeg er en eple-spisende hedning i den konteksten. Bare visualiser dere det :) Dette kan kanskje bli rotete eller banalt, men jeg håper dere forstår hva jeg vil fram til!

Til sak: Jeg ser på alle våre diskusjoner her som filosofiske spørsmål og jeg skal forsøke å sette denne søken etter filosofi i en billedlig tre-analogi.

Vi er alle et tre som spirer opp. Stammen på dette treet representerer vårt liv og grenene representerer kunnskapen vi bygger på oss i dette livet. Næringen representerer kunnskapen vi absorberer. Vårt tre begynner å vokse fra en nøtt når vi blir til og fortsetter å vokse til vi dør. Etterhvert så vi vokser opp begynner vi å spør mer og mer spørsmål. Hvert spørsmål skaper en ny gren på dette treet, og hvert svar kan skape flere greiener ut av den første greinen avhengig om vi får flere spørsmål som følge av det første spørsmålet.

Disse trærne trenger sol, næring og karbondioksid for å vokse opp, får vi ikke det så vil trærne bli underutviklet og kanskje dø. Dette representerer vår utviklingsmulighet avhengig i hvilket miljø vi lever i.

Denne utviklingen av nye grener og størrelsen på stammen øker gradvis til vi dør. Noen har trær som gjerne ikke bryr seg så mye om å få bli veldig store og fulle av grener, de er rett og slett fornøyde med en behagelig størrelse. Dette skal representere de som ikke er så interessert i å utvikle sin forståelse i filosofi.

Noen trær blir gitt religionsfilosofisk, ideologisk og/eller spirituell næring i tillegg til de andre filosofiene fra de er små og disse får mer og mer grener som bygger på teologiske tekster og teologisk forståelse. Etter en stund kan treet bli gradvist mer og mer overbevist at det finnes en gud.

Dette skal representere å vokse opp i et religiøst miljø slik som en religiøs familie.

Andre trær kan få samme mengde eller mindre religionfilosofisk næring men heller vektlegger andre filosofier. I praksis så får alle trær en forskjellig mengde assosiert næring noe som resulterer at alle trærne er forskjellige i sin virkelighetsforståelse. De trærne som henter næring fra bibelen vil ofte ha en total oppfatning som er forskjellig fra andre trær som henter næring fra bibelen da det har litt å si på hva man leser og hvordan man tolker det.

Summert opp så utgjør alle denne kunnskapen hva vi er, og sammensetningen er det som gjør oss forskjellige i våre meninger og syn. Men i praksis så er mange av trærne på søken etter noe mer. Mitt tre som ateist kan være like stort og flott som en teist sitt tre men mitt tre kan være mer tynget av vitenskapentlige grener og andre filosofier, noe som gjør at totalen ikke gjør det lett å akseptere de teologiske grenene da treet føler de mindre reele.

Det er ikke at mitt tre er hemmet i vekst eller lignene, men at min sammensetning av grener gjør religion vanskeligere å akseptere da den allerede har grener som forklarer hvordan f.eks. verden ble til men som virker mer riktige enn den teologiske forklaringen.

I praksis så er dog alle våre trær, uansett hvor forskjellige vi er, ganske like da selv om grenene henter sin næring fra forskjellige tekster og filosofier, så forteller de ofte det samme om å være snill og grei f.eks. Men summen av vår enhet, summen av vårt tre er vår søken etter "hva er meningen med livet". Forskjellen mellom et kristent tre og et ateistisk tre er at hvor ateist-treet har den ukjente variabelen x som representerer "er meningen med livet" så har det kristne treet allerede et svar slik som "gud".

I et matematisk uttrykk:

Ateist: f(x)=meningen med livet.

Kristen: f(gud)=meningen med livet.

Tvilende: f`(gud) = kanskje meningen med livet. (Å derivere gud er ikke lett her.. :D)

Så selv om jeg kan se dine teologiske grener med sine tekster og vers, selv om jeg kan se din spirituelle og følelsesmessige kontakt så kan jeg ikke akseptere din konklusjon om at det er gud fordi min sum av grenser sier det ikke mest sannsynelig er sånn. Våre trær er kanskje like store og utviklet med kanskje mange like grener, men jeg kan ikke, pga min ansamling av grener, akseptere ditt matematiske svar x=gud som resultat av din teologiske sum med to streker under svaret.

Jeg tror dette gjelder forsåvidt de fleste, selv om to av deres kristne trær er særdeles godt utviklet med masse teologiske tekster så utgjør summen en forskjellig virkelighetsoppfatning men som kanskje konkluderer med den samme guden. Det er og litt av grunnen, tror jeg, at dere kan tro på Gud da troen lar seg i større grad "bygge opp" av tolkninger osv, omtrent som filosofi, eller som grenene på mitt tre :) Hva hvis dere måtte akseptere alt som sto i bibelen som bokstavlig? Alt eller ingenting?

Resultatet av analogien er et forsøk på vise at selv om mitt ateist-tre "søker" like mye som alle andre, så betyr ikke min manglende konklusjon på at gud finnes at mitt tre er hemmet i vekst, slik enkelte fortsetter å tro.

Er det noen som er uenig i min.. hmm.. kompliserte analogi? Eller har noen tanker?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt