Anonym167 Anonym

51

Vinterdepresjon

Ca 400 000 personer i Norge (eller flere!) sliter med vinterdepresjon når mørket slår inn over landet vårt. Kjenner du en av dem?

Publisert: 12. nov 2010

Typiske symptomer på vinterdepresjon er; mangel på energi og tiltak, tretthet og økt søvnbehov (man sover lenger uten å bli uthvilt), økt matlyst med vektøkning og en spesiell trang etter søtsaker, liten sosial aktivitet og en generell følelse av utilpasshet og depressive tanker. Hos noen finner man et rent tretthetssyndrom uten andre depressive symptomer. (fra lommelegen.no)

I 8 år har jeg slitt med vinterdepresjon. I oktober/november slår det inn over meg, og blir der til mars/april. Så sommerhalvåret består av dager jeg virkelig prøver å sette pris på, og nyte. Før hadde jeg sterke depressive symptomer også, nå er det mer denne enorme trettheten. Jeg sover 15 - 20 timer i døgnet, og er fortsatt trøtt og sliten når jeg er våken. Orker ikke ta initiativ til ting som ellers er en selvfølge.. Dra på butikken for å handle, gå på kino med venner osv... Jeg sover og spiser.. Spiser mer enn jeg trenger, spiser søtsaker hvis jeg har muligheten til det.. Legger på meg.. Orker ikke tenke på sminke, hår, klær osv, og ser ustelt ut.. Jeg fryser fort, og pakker meg inn med sjerf og lue osv, selv om ovnen står på fullt inne i leiligheten min.. Livet blir kjedelig og meningsløst... Sitte her, dag ut og dag inn... Samtidig orker jeg jo ikke gjøre noe med det..

Kjenner du noen som sliter med vinterdepresjon? Som akkurat nå slutter å bli med ut på sosiale ting.. Som du plutselig ikke ser noe til... De ser kanskje ikke ut som de pleier, og føler seg garantert ikke slik heller. Kanskje er de ikke så lette å prate med. De orker bare ikke... Det er ikke personlig ment. Kanskje du kan gi litt lys inn i dette mørke vinterhalvåret deres?

Send et kort, en sms, en e-post, en liten hilsen på facebook-wallen. En sang fra youtube eller Spotify. En liten oppmerksomhet som viser at de er husket på, at de ikke er glemt, og at de er like mye elsket nå som før.

Sånne små ting, som tar deg svært liten tid av dagen din, men som kan lyse opp deres, nok til at den dagen ble så mye bedre enn forventet... :)

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Hege Anita Aarvold

172 innlegg  126 kommentarer

god påminnelse

Publisert over 10 år siden

Takk

Kommentar #2

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Anonym167 Anonym. Gå til den siterte teksten.

Samtidig orker jeg jo ikke gjøre noe med det..

Jeg er veldig enig i at man skal ta vare på sine venner og medmennesker som sliter. Og det kan mange ganger hjelpe på en dårlig dag hvis man får noen oppmuntrende ord fra noen. Eller at man blir invitert på noe, eller feks får besøk.

Men dersom en depresjon forblir langvarig, eller kommer igjen år etter år, så bør man gjøre noe med det. Det å få hjelp til selvhjelp er på sikt langt bedre enn å måtte være "avhengig" av at andre en en selv skal ta tak i depresjonen.

Det er veldig flott når andre forsøker å hjelpe og gjør ting som bidrar til at hverdagen blir noe lysere midt i alt mørket man omgir seg med i en depresjon. Men en varig endring er det kun en selv som kan gjøre noe med. Og så slipper man å risikere at folk "går lei" eller blir "utslitt" av å hele tiden måtte trekke en opp av gjørma for en time eller to. For det er ikke til å stikke under en stol at depresjon også er noe som sliter på folk som står den deprimerte nær.

Jeg har selv vært deprimert. Helt i kjelleren, med alvorlig depresjon. Men fordi jeg har barn, så visste jeg at jeg måtte finne en vei opp igjen. Og at den veien var det jeg som måtte ta ansvar for å finne. Joda, jeg trengte profesjonell hjelp, og ba fastlegen om henvisning til psykolog. Og psykologen sendte meg på kurs i depresjonsmestring. Hjelp til selvhjelp, slik at man kan ta tak når en evt depresjon melder seg igjen, og stoppe den før man når bunnen.

Men det krever masse arbeid med seg selv. Og man er ikke fiks ferdig "utlært" når man har avsluttet kurs og behandling hos psykolog. Det er først når man må stå på egne ben igjen, at jobben begynner. Det å endre tanke og handlingsmønstre man har hatt hele livet er aldri enkelt. Og det tar årevis å snu dette slik at man handler og tenker automatisk på et annet vis. Men for å komme dit, må man ta styring over tanker og handlinger på en positiv måte. Man må selv ta tak for å komme seg ut på noe sosialt, selv ta tak for å stoppe negativt "tankespinn" med en gang det begynner. For ingen andre enn en selv har denne makten over eget liv.

Langt fra enkelt. Men som med å feks begynne å trene kroppen, så vil det å øve på måten man tenker på, også gi resultater på sikt. Men man må "trene" daglig. Og man må regne med "utskeielser", og dårlige dager. Men det nytter. Det som ikke nytter er å sette seg tilbake og "godta" at man er deprimert.

Selvfølgelig har man ingen garanti for å aldri ramle i kjelleren igjen. Skjer det store dramatiske ting i livet, så er det normalt å bli deprimert. Som feks ved skilsmisse, når noen som står en nær dør, osv. Men det er når man forblir i kjelleren og ikke orker å begynne på veien opp igjen at det er skummelt. Selv om veien er lang, så må man en vakker dag begynne å se fremover igjen.

Og dersom man begynner å tusle ned i kjelleren uten noen egentlig "årsak", som feks "bare" fordi det blir mørkt, så må man ta tak for å snu før man går så langt ned at man ikke orker å ta tak for å komme opp igjen.

Jeg skal være den første til å skrive under på at det ikke er enkelt. Men det nytter. Og som med alt annet, så nytter det dessverre bare dersom man selv virkelig ønsker det. Jeg vet at for noen mennesker så er depresjonen "det kjente", og at det derfor kan være "skummelt" å skulle bli "lykkelig". Men alle fortjener å være lykkelige :)

Kommentar #3

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

om å ta grep om egen helse

Publisert over 10 år siden

Støtter det trådstarter oppfordrer til: å bry seg om dem som i perioder faller utenfor og sliter. Det er ofte når man fortjener oppmerksomhet minst at man trenger den mest.

Støtter i høyeste grad også det Sølvi skriver om å ta grep i eget liv. Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort - for all del, men ingen andre kan gjøre det for en. Dype depresjoner kan være av en karakter som er så alvorlig at man slett ikke greier å ta noe slags grep, uten riktig hjelp av medisiner eller annen type behandling. Mens man da mottar den hjelp som er tilgjengelig, må sykdommen få lov å gå sin gang - ta den tiden det tar. Det har ingen hensikt for dem rundt å være utålmodige.

Depresjoner som er relatert til det å få for lite lys, kan hjelpes ved f.eks. å sørge for å utsette seg for størst mulig grad av det dagslyset som er. Det innebærer at man kanskje må tvinge seg til å komme seg opp og ut, istedenfor å bli liggende mens det er dag. Det er nok mest fristende for mange å forbli i sengens trygge varme, fordi alt annet fremstår som uoverkommelig anstrengende, men dog. Det å ha en regelmessig livsstil, regelmessige måltider, utsette seg selv for frisk luft og dagslys så tidlig som mulig på dagen, er av stor betydning for å greie seg i mørketiden for de som påvirkes. Et annet godt råd kan være å investere i en dagslyslampe som man bruker tidlig på dagen for å kunne sovne i rimelig tid på kvelden. En lav dose antidepressiva, som f.eks. sarotex, påvirker serotoninnivået i hjernen og vil gi en dypere og bedre søvn og mange vil automatisk føle seg litt mer opplagt. Dette kan være en løsning for noen å begynne med i de månedene som man vet man sliter.

Etter selv å ha jobbet stor nattstilling i mange år, er jeg godt kjent med hva søvnforskyvning kan gjøre med helsesituasjonen. En kan rett og slett bli veldig syk av å ikke sove nok og på riktig tid. Men en kan bli like syk av å sove altfor mye. Å komme i gjenge, kan kreve stor grad av selvdisiplin, men gir positive resultater på sikt.

 

Kommentar #4

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Mens man da mottar den hjelp som er tilgjengelig, må sykdommen få lov å gå sin gang - ta den tiden det tar. Det har ingen hensikt for dem rundt å være utålmodige.

Det siste man trenger når man er deprimert, er at noen "pusher" på med at "nå må du vel snart være ferdig med å synes synd på deg selv". Eller at folk fnyser av deg og forteller deg at du ikke har noe å være deprimert for.

Akkurat som med annen "sykdom", så tar det den tiden det tar. Men som med annen sykdom, så kan man som familie, venn, osv, hjelpe til å passe på at vedkommende som sliter kommer seg til riktig sted for å få hjelp.

Man ville jo aldri ha sittet og sett på at noen som sto en nær på noe vis var syk i månedsvis, uten å spørre om de hadde vært hos legen. Og hadde de da ikke vært hos legen, så hadde man jo sagt klart og tydelig at de måtte se å pille seg dit. Eller sagt at i morgen skal jeg ringe legen for deg og bestille time, og så blir jeg med deg dit når du skal dit.

Alt avhengig av hvor godt man kjenner personen, og hvordan tingene sto til. Noen trenger å bli båret til hjelpen, andre trenger et spark bak for å komme seg dit selv. Men det er en vurderingssituasjon som den som skal bære eller sparke må ta utifra omstendighetene.

Kommentar #5

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Resurser.

Publisert over 10 år siden

Hei Sije! Etter å ha lukket computeren for kvkden ble jeg sittende og fundere på hvem er egentlig denne Silje? Hun skriver klart, greit og ryddig. Har lett for å formulere seg og sette ord på tingene sine. Dette tyder på at hun er en begavet jente og det er en viktig resurs når man er i kriser. Videre legger jeg merke til at dette er ikke noen avstengt og innelukket jente uten evne til nærhet til- og kontakt med Gud og andre mennesker. Tvert imot. Og det er jo en resurs. Hun er nok en svært senstiv ung dame som lett farves av sine omgivelser. F.eks sommer og vinter. Godt at hun ikke er en istapp og en hard og upåvirkelig stein! Selv om dette  er en resurs kan jeg se at egenskapen også kan innebære problemer. Ser at Siljes sjel liker seg best når hun sover. Skal lure på hva som foregår i hennes drømmer? Men det er tydelig at det foregår ting i hennes indre som tapper henne for energi slik at hun blir fryktelig sliten.

Legger merke til at hun elsker god mat og søtsaker. Det får meg til å tenke at hun kanskje bærer på en eller annen uforløst lengsel? Ubrukte krefter og resurser hun ikke får til å leve ut? Lengsel etter nytelse og det gode som livet har å by på, en følelse av frihet?  Men hvis hun har en slik lengsel må hu også ha evnen. En resurs. Men hun får ikke tak i det. Kanskje det er derfor hun fryser?

Silje har evnen til å trekke seg tilbake fra denne verden. Dette kan brukes som en resurs for de mennesker jeg kaller lønnkammerkristne. Mennesker som søker sin Gud i ensomhet uten å bli forstyrret av verden. For Jesus sier jo at "Mitt rike er ikke av denne verden."Så må man kanskje bort fra denne verden for å finne det Guds rike som også er inne i oss? Mesteren selv trakk seg jo ofte tilbake fra menneskene for å være alene med sin himmelske far. Så du er i godt selskap!

Ser at Silje forsømmer sitt utseende. Skal hun ut i verden er nok ikke det så greit for henne. Men det kan også ha sin rot i et ønske om å være den hun egentlig er. At hun er lei av å fjase seg til for å være denne verden til behag? Og det er jo en resurs og et utrykk for styrke. Hadde Silje vært her skulle jeg fortalt henne at våre tanker former vårt indre menneske.

Og nå undres jeg: Er det for mørkt der nede i Siljes kjeller til at hun klarer å "se" det jeg har forsøkt å skrive?

Gud velsigne deg. Mons Henrik.

Kommentar #6

Anonym167 Anonym

51 innlegg  342 kommentarer

Kjærlighetens vei!

Publisert over 10 år siden

Mons Henrik; tusen takk for det du skriver :-) du SER meg, og det trenger jeg nå! Jeg fikk en god kveld/natt i går, med gode venner og god stemning. Det gav meg mye :) Nå har jeg fått noen timer med søvn, og ser fram til dagen som ligger foran meg :) Jeg tror det er lagt foran meg en ny vei... Som rommer helt uante skatter... Det er ikke religionens vei, eller møtekristnes vei.. Men kjærlighetens vei.. :) Jeg har lett lenge etter inngangen til den veien... Paulus har sagt det hele tiden, svart på hvitt.. Størst av alt er kjærligheten! Allikevel har jeg søkt alt annet... Erstatninger.. Som ligner.. Men som aldri kan gi meg det jeg søker. Gud ER jo kjærlighet! Jesus viste oss Faderens kjærlighet i praksis... Kjærlighetens vei.. Det er jo livets vei! :)

Kommentar #7

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Undrenes tid....

Publisert over 10 år siden

Hei Silje! Undrenes tid er ikke forbi! Gratulerer som seende! Ser du har byttet bilde. Det forteller meg mye! Fant du ting av verdi for deg i det jeg skrev kan jeg glede meg over at Han deroppe har brukt en fyr som meg. Så gleder jeg meg over det og takker  ham som også du skal.

Lykke til på kjærlighetens vidunderlige vei! Gud velsigne Silje.

Vennlig hilsen Mons Henrik.

Kommentar #8

Tor Fagerhaug

48 innlegg  1778 kommentarer

re Vinterdepresjon

Publisert over 10 år siden

Jeg har en bipolar lidels som jeg holder i sjakk med medisiner.

Jeg har lært meg en ting i disse årene. I kjelleren er det som regel en stige som er til for å klatre opp i

Kommentar #9

Anonym167 Anonym

51 innlegg  342 kommentarer

:)

Publisert over 10 år siden

Mons Henrik; Gud nådde virkerlig inn til meg gjennom det du skrev :-) Det gjorde godt! Tusen takk! :)

Tor; Det tror jeg er en veldig fin lærdom :) Det er lett å glemme at det faktisk finnes en vei opp igjen fra mørket... Men det GJØR det! :-)

Kommentar #10

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

Stigma.

Publisert over 10 år siden

 

Hei Sølvi!

Det er fint at du har mestret din (evt dine) depresjon(er). Du har helt rett i at det er tungt arbeid og at det krever egenmotivasjon for å få det til. Det står selvsagt respekt av både deg og andre som har strevd dere gjennom det! Likevel har jeg lyst å løfte en aldri så liten advarende «pekefinger». Alle typer depresjoner er ikke av en slik art at de kan bedres 100% (eller 50% for den del). Noen depresjoner har hovedsaklig biologisk opphav og uansett hvor mye personen strever for å greie å kvitte seg med depresjonen så går det ikke. I andre tilfelle er det så mange tilleggsbelastninger i livet til en person at det rett og slett ikke er plass i livet til å få tatt seg selv så pass på alvor at man kan kjempe den gode kamp for eget velbefinnende, eller det kan finnes flere bidiagnoser som forvansker situasjonen.

Jeg tror det er viktig at vi får frem dette, så ikke mennesker som ikke kan noe for det lider unødvendig fordi folk tror at de ikke har jobbet nok med seg selv. Det har i årevis vært knyttet et stigma til psykiske lidelser. Det blir viktig å ikke gi grobunn til fortsatt vekst av slike stigma!!

Det er viktig at folk lærer seg til å si oppmuntrende ord til deprimerte (og til mennesker med andre psykiske plager) og ikke trekker seg unna som om de skulle være redd for å bli smittet av spedalskhet!

En bitte liten oppmuntring kan gjøre mye godt! Man må dog selv sette grenser (men på pen måte) for hvor mye man kan orke å involvere seg i andres lidelser. Det er ikke lurt å involvere seg så mye i andres liv at man ikke har overskudd til seg selv. Men da må en ta ansvar for dét og kunne si at det er en selv som ikke klarer å høre/vite/leve med den andres lidelse og ikke plassere skylden for egen mangel på den deprimerte (som kanskje sliter med skyld og skam fra før). 

Vinterdepresjoner styres av evnen til å motta nok lys i en liten tapp i hjernen. For noen kan vinterdepresjonene avhjelpes ved hvitt lys (spesiell lyslampe beregnet til å påvirke hjernen), for andre er medikamenter den beste løsningen evt i kombinasjon med samtaleterapi. Alle kan ikke alltid hjelpes, dessverre!

Silje har fortalt oss mye om seg selv. Hun har jobbet seg gjennom så mye at jeg syns vi alle sammen skal sette oss foran PC-ene våre og klappe for at Silje har klart seg så langt, samt at vi ønsker henne videre vekst i et tempo som passer for henne!

Gode ønsker til både deg, Sølvi, og til Silje!

Kommentar #11

Anonym167 Anonym

51 innlegg  342 kommentarer

:)

Publisert over 10 år siden

Tusen takk, Bente! Det gjør godt å lese kommentaren din. Jeg følte meg vel satt i bås av de kommentarene over, og liksom at "det er din egen feil at du fortsatt er deprimert, siden du ikke har gjort noe med det". Men det er helt feil. Jeg har hatt mange tunge tak, og fått ulike typer hjelp over lang tid. Dette er ikke noe jeg tar lett på....

Så at du skriver som du gjør, det varmer :)

Kommentar #12

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

bare godt ment

Publisert over 10 år siden
Anonym167 Anonym. Gå til den siterte teksten.

Jeg følte meg vel satt i bås av de kommentarene over,

Hei, jeg må virkelig dypt beklage dersom jeg har medvirket til at du føler deg satt i bås. Det har på ingen måte vært del av min hensikt. Jeg kjenner jo ikke deg, men skriver litt på et veldig generelt grunnlag og litt ut fra egen erfaring med å reagere på vintermørket og mangel på dagslys.

Har ingen grunn til å betvile hverken din vilje eller egeninnsats. Heller ikke andres.

Håper du forstår.

Kommentar #13

Knut Haug

15 innlegg  140 kommentarer

Vinterdepresjon..

Publisert over 10 år siden

Ja Silje du skriver nok om et aktuellt tema.- Selv om ikke alle kjenner det like sterkt som deg, så kjenner nok de fleste av oss på en viss stagnasjon i vintermørket. Nå vil jeg gjerne være med av de som oppmuntrer deg å alle som kjenner på dette.-DET ER LYS LENGER FREMME SOM VI KAN SE FREM TIL.- Det høres kanskje ut som en "flosker", men likevel er det en positiv sannhet.-Det å forsøke på å tenke på noe gledelig og positivt når det gjelder våre medmennesker- kan faktisk hjelpe oss gjennom de  mørke dagene, så vi ser lyset gjennom tunnelen.

Så ser det ut til at du Silje og flere på denne tråden har oppdaget dette, og så kan vi være med å hjelpe og oppmuntre hverandre.- I Romerbrevet Kap:8- er Paulus inn på noe av det samme i vers 28:"For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kallt".--" (For sammenhengens skyld vær vennlig og les hele Romerbrevet 8. Det gir rikt utbytte.)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere