Er det lov å stille spørsmål ved forkynnelse?

Er det lov å stille spørsmål ved forkynnelse? Og hvorfor skal man drive «intern kristen» apologetikk?

Apologetikk handler om blant annet - 
forsvare retten til å tro på en guddommelighet,
forsvare Bibelens troverdighet,
forsvare at Jesus levde,

Apologetikkens mål er da å søke å argumentere logisk for den kristne tro. På den måten er apologetikken en døråpner for evangeliseringen, i det man «rydder bort» de mer eller mindre intelligente motforestillinger et menneske måtte ha mot en guddommelig eksistens. Før evangeliet lyder og gjør mottakeren kjent med den kristne Gud. Apologetikk innbefatter også forsvar på direkte angrep. Du kan f.eks. Kalle det apologetikk når noen går ut og forsvarer en kristen organisasjons rett til å stille spesifikke krav ved ansettelser.


Å legge fram en «apologia» kan gjerne forklares som å gjøre en forsvarstale, som hos en forsvarsadvokat i en rettsal. Noen skriftsteder om den kristne apologetikken er blant annet Paulus sin tale til de «Athenske menn» Apg. 17:22 , og Peters oppfordring: 1Pet 3:15
 15 Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere! .

Henholdsvis i evangeliserings øyemed, og som oppfordring til forsvar ved forfølgelse.

I konfesjonskunnskapen («læren om de forskjellige kirkesamfunn») er det først og fremst hensikten å framstille de forskjellige grupperingers lære på en slik måte at både medlemmene selv, og de som betrakter bevegelsen fra utsiden vil kjenne seg igjen i beskrivelsen. Men samtidig vil det til enhver tid være ønskelig å kunne avgrense og definere hva som kjennetegner den kristne tro som helhet. Som kristen lærer man at det kun finnes en vei til frelse. I en vid forståelse av 1Pet. 3:15, så er det naturlig å tenke at også Luthers oppgjør med katolisismens gjernings baserte frelsesvei, også er Apologetikk. Nettopp fordi han forsvarte «det håp som bor i dere». I konfesjonskunnskapen har man derfor ett hovedskille mellom den Romersk Katolske kirke, og de evangeliske kirkesamfunn. Videre blir normalt mormonere og Jehovas Vitner, m.m. plassert utenfor de kristne kirkesamfunn.

Vi trenger ikke å undre oss over at det er mange forskjellige kirkesamfunn. Bibelen taler mye om at det skal bli blandet vranglære inn i forkynnelsen. Når vi nå videre ser på noen Bibelsteder som tar for seg dette, så vil vi ha apologetikken i bakhode, og dermed ha for øye hva slags angrep «det håp» vi har kan utsettes for og hva som kjennetegner vranglæreren og vranglærereren. Vi vil også se at vi oppfordres til å forsvare evangeliet, slik Paulus taler om i Fil 1.7 Det er klart at man da også må vite hva evangeliet er, men det anntas kjent (for å begrense  artikkelens omfang. Den er mer enn lang nok fra før).

Joh 10:11-14 og 27
 11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
 12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre.
 13 For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene.
 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
 27 Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.

Vi ser at det skal komme ”ulver” som vil ta sauene, de kristne. Jesus er hovedhyrden, men enhver kristen leder er en hyrde også en hyrde. En god eller dårlig ? Johannes 10, 11-14 viser at det vil eksistere begge deler. Sauene skal kjenne den gode på at dens ord er i tråd med Jesu ord – Guds ord, Bibelen. Om du i løpet av en andakt og preken begynner å tenke ”hva er dette?”, da er dette en første «varsellampe». Er det ikke da best å prøve å finne ut om det er falsk alarm, eller om det er tendenser til røykutvikling?

Apg 20:28f
 28 Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod.
 29 Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden.

Paulus er helt overbevist om at menigheten vil bli utsatt for vranglære. Lederskapet får beskjed om å passe på. Hva skjer når når lederskapet ikke passer på?

1Joh 2:18f
 18 Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.
 19 De er utgått fra oss, men de var ikke av oss. For hadde de vært av oss, så ville de ha blitt hos oss. Men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss.

Altså; flere av vranglærerne skal oppstå midt i blant de kristne selv. Som svar på spørsmålet ovenfor kan vi si: Dersom lederskapet ikke passer på, så kan man få den situasjon at lederskapet selv er vranglærere. Med henblikk tilbake på Johannes 10, vil jeg si det, at du kan merke deg dette. Likeså lederskapet skal være hyrder, så er de FØRST OG FREMST med-sauer, under den eneste sanne hyrde, Jesus Kristus. Et av flere tegn på usunn lære kan være lederstilen: at lederskapet i for stor grad sluttet å være «sauer blant sauer», og er først og fremst hyrde. Dette er galt. Når alt kommer til alt har vi kun en hyrde. Jesus Kristus. En menighets ledelse kan derfor sammenlignes med bjellesauen som leder flokken, men som også selv følger hyrden.

Matt 7:15 Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver.

Her viser Jesus oss et viktig poeng med at at de (falske profeter, falske hyrder) kommer til å ha svært mange likheter med sanne kristne. Med første øyekast vil du ikke kunne se forskjell, de er jo sauer (sanne kristne) slik som du. (I fåreham).

Matt 24:11 Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.

Det er MANGE som skal bli forført. Når forføreren er en «kristen», så vil altså forførelsen kunne se ut som en «kristen vekkelse».

Matt 24:24 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.

Et konkret eksempel i forhold til Matt 24:24: Store tegn og under har blitt et av kjennetegnene på Trosbevegelsen, og «beviset» på at denne at det er Gud som står bak og virker. Konklusjonen av Mattes 24:24 må derimot være at store tegn og under ikke kan brukes som bevis på denne måten.  Et argument om at "det må være Gud, siden det skjer så store ting" holder ikke mål.

2Kor 11:13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler.

Det er HELT TYDELIG at mye av farene kommer innenfra, blant de som kaller seg kristne.
Så hva sitter vi igjen med? Jo, at Bibelen forteller oss om falske profeter og vranglærere, som vil gi seg ut for å være sanne kristne søsken, og ha lederansvar. De vil gjøre tegn og under og forføre mange. Vi kan konkludere med at det vil komme (og har komt) vekkelser, som i virkeligheten er en del av forførelsen.

Så blir det store spørsmålet, hvordan ser vi forskjellen ? Vi blir oppfordret til å prøve det.

1Joh 4: 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.

Videre:

1Tess 5:19-22
 19 Utslokk ikke Ånden! 20 Ringeakt ikke profetisk tale, 21 men prøv alt, hold fast på det gode.
 22 Hold dere borte fra all slags ondt.

Med "prøv alt", menes slett ikke at alle nye ting skal testes ut og prøves, så får vi heller slutte med det hvis det viser seg at det ikke fungerte så bra, eller at det var vranglære. Nei, det menes "prøv" i betydning av å granske det og finne ut om det er sant og rett FØR man tar det inn i menigheten.
Når man så skal prøve, så må man ha noe å prøve det opp mot. For å se om en seddel er falsk sjekker du den mot en du vet er ekte. Vårt prøvegrunnlag er Bibelen. Og jeg vil si det er først og læren vi kan teste. Hvorvidt manifestasjonene, tegnene, undrene, vekkelsene, osv. er av Gud, vil kunne bevises ut i fra hva som er deres lære. Det er ikke tilfeldig at nettopp brevet til Tessalonikerne har denne oppfordringen.

Apg 17:10f
 10 Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
 11 Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.

Om den aller første kristne menighet heter det:

Apg 2:42
 42 De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

Dette er og blir vår viktigste måte å kunne stå i mot falsk lære som vi har sett det skal komme mye av. Skriftene som omtales i Apg. 17 er først og fremst de gammeltestamentlige skrifter: De gransket at det som ble sagt om Jesus stemte med profetiene. (Det skylder også vi å gjøre: bli kjent med GT) men de evangelier, brev og øvrige bøker som vi har i vårt NT er også skrifter når vi skal bedømme kristen forkynnelse i dag. Vårt NT er samlingen av "apostlenes lære" fra den første menighets tid, og oppsumerer og forklarer de sentrale og viktige ting i kristenheten.

Vi kan kanskje lure på om det er forkjellige «grader» av vranglære. Og jeg trur nesten vi kan si det.

2Pet 2:1
 1 Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.

Med begrepet «vranglære som fører til fortapelse» blir det nærliggende å tenke at det kanksje finnes vranglære som ikke nødvendigvis fører til fortapelse. F.eks.: Jeg vil si det er vranglære å innføre kvinnelige prester. Bibelen vitner om en tjeneste deling. Et annet eksempel er at Bibelen forkynner en konkret skapelse på 6 dager. Med det Bibelsyn jeg har vil det være vranglære å si at Gud brukte millioner av år, og evolusjon som ett ledd i en skapelsesprosess. Men samtidig kan jeg ikke se at når noen forkynner eller praktiserer annerledes på disse og andre punkt av samme karakter, så medfører automatisk fortapelse. En annen sak er at det vitner om et liberalt Bibelsyn, som videre åpner for at man stiller spørsmål ved Jesu ord og gjerninger. Da nærmer man seg vranglære «som fører til fortapelse». Hvor grensen går er vanskelig å si, men den er i alle tilfller overkredet når noen (2.Pet 2:1) «...fornekter den Herre som kjøpte dem...» Det viktige er helt sentrale er altså hva som blir forkynt om Jesus, og hans frelsesverk. Om dette sier Paulus:

2Kor 11:4
 4 For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.

Gal 1:6-9
 6 Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, 7 skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. 8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!
 9 Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet!

På grunn av dette blir i konfesjonskunnskapen noen kirkesamfunn avvist fra å være endel av de kristen. Vi avviser for eksempel ikke pinsevenner, selv om de forkynner annerledes om blant annet dåp og endetid. Derimot avviser vi f.eks. den katolske kirke, Jehovas vitner og mormonene. Fordi disse forkynner en annen Jesus, et annet evangelium, og sprer en annen ånd.
 
De samme spørsmålene er også sentrale i bedømmelsen av enhver kristen tale: forkynnes det en annen Jesus (enn Bibelens), et annet evangelium (enn Bibelens), og spres det en annen ånd (enn Den Hellige Ånd slik denne er beskrevet i Bibelen) ? - Da er det enhver kristens ansvar å ta avstand fra denne læren.