Verdidebatt

Si det som det er til palestinerne

Dersom araberne får høre at det er uaktuelt for fem millioner palestinere å flytte inn i Israel, kan vi komme nærmere fred i Midtøsten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Andrew Whitley, leder for UNRWA-kontoret i New York, sa det som det er i en tale til Nasjonalrådet for amerikansk-arabiske forhold i Washington 22. oktober: ”Vi forstår, som jeg tror de fleste gjør, selv om det ikke er noe vi sier offentlig, at det er usannsynlig at retten til å vende tilbake til Israels territorium blir realisert i noen betydningsfull eller meningsfull utstrekning. ”

Whitleys uttalelse brøt et strengt tabu i UNRWA, FN-organet som tar hånd om de palestinske flyktningene fra 1948 og alle deres etterkommere. Palestinerne skal aldri bli fortalt at de ikke kan flytte tilbake til sine forfedres eiendommer i landområdet som nå er Israel. Palestinerne må for all del bli bevart som "flyktninger", også i de neste tre, fire generasjoner, slik at UNRWA kan fortsette å bestå og budsjettet vokse fra over 7 milliarder kroner årlig. (Palestinerne er den eneste flyktninggruppe i verden hvor status som flyktninger går i arv gjennom generasjoner.)

UNRWAs reaksjon var rask og tydelig. ”UNRWA distanserer seg på alle måter fra uttalelsene,” heter det i en pressemelding. Whitley ble også tvunget til å komme med en offentlig unnskyldning. Fra nyåret er han ikke lenger direktør, opplyser UNRWA-toppen Filippo Grandi. Det er uklart om avgangen er direkte knyttet til uttalelsene i Washington.

Kunne vært løst for lenge siden – i 1952

Det er ikke første gang UNRWA gir munnkurv til sine egne fornuftige stemmer. I 1952 var den britiske generalløytnant Sir Alexander Galloway direktør for UNRWA-kontoret i Jordan. I forbindelse med et besøk av amerikanske kirkeledere, kom han med en klar uttalelse:

”Det er helt klart at de arabiske nasjoner ikke ønsker å løse det arabiske flyktningproblem. De ønsker å bevare det som et åpent sår, en hån mot FN og et våpen mot Israel. Arabiske ledere bryr seg null om flyktningene lever eller dør.”

Kun fire år etter at flyktningproblemet oppstod, på grunn av arabernes krig i motstand mot Israels opprettelse, mente Galloway at problemet kunne vært løst ”for lenge siden”.

”Gi hver arabisk nasjon hvor flyktningene måtte befinne seg en avtalt sum penger for deres pleie og ny bosetning, og la dem ta ansvar for saken. Dersom FN hadde gjort dette like etter konflikten – og forklart til de arabiske stater, ”Vi er lei for det som skjedde, men her er en sum penger slik at dere kan ta hånd om flyktningene” – kunne problemet vært løst for lenge siden,” sa Galloway ifølge historikerne Alexander H. Joffe og Asaf Romirowsky. Han sa det i 1952. 58 år senere er problemet fortsatt uløst.

For sin ærlige mening fikk Galloway sparken, etter krav fra jordanske myndigheter.

Har ingen ”rett til å vende tilbake”

Av alle de store flyktninggruppene fra tiårene etter andre verdenskrig er det bare palestinerne som fortsatt sitter i leirer. De andre flyktningene fikk først nødhjelp, og deretter var hovedregelen ny permanent bosetning i området de flyktet til eller i et tredje land.

Det samme vil løse problemet for palestinerne. De må enten få bosetning og alle rettigheter i de arabiske land hvor de er spredt, i en framtidig palestinsk stat eller i tredje land. Å pleie dere flyktningstatus, slik Norge finansierer gjennom FN, bidrar ikke til å løse noe problem.

Rupert Colville, som tidligere var talsmann for FNs høykommisær for flyktninger, har presentert tre prinsipielle argumenter imot «rett til å vende tilbake». Her anvender vi dem for palestinske flyktninger.

1) Tiden som er gått. FN og EU mener det har gått for lang tid for noen tilbakevending på Kypros (1974). Det har gått 26 år lengre for palestinerne.

2) Fortsetter den opprinnelige, etniske konflikter? Ja.

3) Har nye innbyggere flyttet inn i området? Jødiske flyktninger, i stor grad fra arabiske land, har overtatt eiendommene som palestinerne forlot.

Etter alle disse kriteriene har palestinerne for lengst mistet enhver rett til å «vende tilbake». Det har vist seg at alle etniske flyktninger mister denne retten i løpet av noen år, lenge før det har gått over 60 år som i palestinernes tilfelle.

Til slutt er det enda et avgjørende argument imot «rett til å vende tilbake» for palestinske flyktninger. Det vil raskt gi araberne flertall i den eneste jødiske staten i verden, og nok en gang gjøre jødene til undertrykt minoritet over alt.

Hvorfor må jødene absolutt ha et sted hvor de er i flertall?

For det første har de krav på det, slik som alle andre nasjoner. For det andre har jødene svært dårlig erfaring med alternativet - i nesten 2000 år har de ikke hatt sitt eget land. I Europa endte historien i Holocausts redsler. Erfaringen som minoritet i arabiske land de siste 1400 årene frister heller ikke til gjentakelse. Jødene vil aldri vende tilbake til denne situasjonen. Spesielt ikke når man ser hvordan araberne behandler sine minoriteter per dags dato. Det er minst tre faktorer som gjør at jødene vil få det enda mye verre dersom de igjen skulle komme under arabisk dominans.

1) Etter at Israel har eksistert i over 60 år, har araberne etter sin hevnlogikk ufattelig mye å hevne.

2) Profeten Muhammed skal ha sagt, ifølge Hamas’ charter at frelsens dag (oppstandelsen) ikke kan komme før muslimene dreper alle jøder. Dette forkynnes og gjengis fremdeles på palestinsk TV.

3) Mange palestinere legger stor vekt på at de skal hjem til sitt gamle hjemsted og få sine eiendommer igjen. Dette må nødvendigvis bety at jødene som bor der nå, vil miste sine hjem.

I det øyeblikket jødene mister den militære kontrollen, vil alle fine ord i erklæringer og avtaler være totalt verdiløse. Jødene vil være i samme situasjon som andre minoriteter som har blitt slaktet ned for fote i de muslimske landene, i tillegg til at de, av grunner nevnt ovenfor, vil være enda mer utsatt.

SV, Norsk Folkehjelp, Den norske kirke og alle andre som støtter palestinernes «rett til å vende tilbake», støtter i praksis at Israel skal bli avviklet som en jødisk stat.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt