Anonym167 Anonym

51

KIA - en kilde til liv!

I kveld, 5. november, var jeg på min første KIA-samling her i Egersund, Rogaland. Det ble et vendepunkt for meg og mitt liv!

Publisert: 6. nov 2010

Jeg siterer fra nettsidene deres:

Kristent Interkulturelt Arbeid jobber for mer flerkulturelt fellesskap,for likeverd, omsorg og vennskap mellom alle mennesker i Norge,uansett kulturbakgrunn, språk eller religion.  

Jeg hadde tenkt meg på kveldsmøte og lovsangskveld i forbindelse med KRIK-cup på Bjerkreim, nabokommunen. Jeg hadde utrolig lyst å dra dit! Men selv om jeg ba Gud om å finne noen å dra sammen med, og spurte alle jeg kunne komme på, så var det ikke èn eneste person som ville bli med meg dit denne kvelden. Ikke ville jeg dra aleine, til en plass jeg ikke kjente noen så altfor godt. Da jeg sliter med økt søvnbehov i vinterhalvåret, kjente jeg igjen at søvnen kom over meg i ettermiddag, og jeg la meg for å sove, og tenkte vel som så, at "jaja, det var den fredagskvelden". Men noen timer etterpå, våknet jeg plutselig med en sang i hodet mitt, fra gruppen Downhere, som spilte på konsert på KRIK-cup i Bjerkreim i fjor.

You get bumped and bruised and worse
For choosing the road less traveled
You know the reward is rich
If you persist through the darkest battles
Open your eyes,
Your prize is right before you, somehow
Whatever you do, just don't miss now

Refrenget gjentok seg i tankene mine, igjen og igjen. Whatever you do, just dont miss now...

Samme formiddag hadde jeg vært innom kirkekontoret noen timer, på et besøk hos kateketen her i byen, som også var "min" kateket da jeg ble konfirmert for en del år tilbake. Vi hadde en god stund sammen, med mye godt å snakke om, og da jeg skulle gå hjem igjen, fortalte hun at hun skulle ha en andakt på KIA-samling der på menighetssenteret samme kveld. Jeg sa at hvis det fortsatt ikke dukket opp noen som ville være med meg på møte og lovsangskveld, så kunne jeg komme dit, for å slippe å sitte hjemme alene i leiligheten en fredagskveld.

Så med sangen i hodet, og et blikk på klokken som sa at jeg hadde 30 minutter på meg til det startet på KIA, forstod jeg at Gud hadde sine tanker om hvor jeg skulle være dennne kvelden. Jeg sto opp og kledde på meg, og kjørte ned til sentrum, hvor samlingen skulle være. Der ble jeg godt tatt imot av diakonen her i Egersund, som sammen med en gjeng flotte folk, driver KIA-samlingene. Vi fikk servert kjempegod thai-mat, og jeg ble overrasket over hvor mange som var tilstede, hvor mange land som var representert, og at det faktisk var folk i alle aldersgrupper, fra barn til ungdom til voksne til eldre! De var så glade og immøtekommende, og tok godt imot meg som ny :)

Jeg kom i prat med ei dame på 32 år fra Tjetjenia. Hun hadde 4 barn, som alle bodde sammen med henne her i Norge. Moren bodde også her. De hadde kommet til Norge/Egersund for seks år siden. Mannen hennes hadde blitt kidnappet under krigen, og ingen hadde sett ham siden. De visste ingenting... Hun fortalte om datteren på 13 år, som gikk på ungdomsskolen, og sleit med noen av fagene, blant annet engelsk. Selv kunne hun ikke engelsk, for det var ikke et språk de lærte i hjemlandet. Der var det russisk som var det andre språket de lærte seg.

Engelsk er et fag jeg alltid har fått topp-karakterer i, både på prøver og eksamener. Jeg har vært oppe til eksamen flere ganger, og alltid fått gode resultater. I tillegg har jeg vært en tid i Ungdom i Oppdrag, hvor jeg snakket engelsk så og si hele tiden i et halvt år, og litt til, under andre opphold i organisasjonen. Så å hjelpe ei tenåringsjente noen timer i uka med engelskfaget, eventuellt norsk og andre fag, det er ikke noe problem for meg! Jeg spurte henne om hun ville vi skulle gjøre avtale om at jeg kunne hjelpe datteren hennes med skolefagene noen timer i uken.

Hun sa de bodde trangt i en liten leilighet, men da sa jeg at det ikke var noe problem, og at jeg kunne hente henne, og så kunne vi være i leiligheten min for å få lesero :) Hun ble rørt, og takknemligheten var ikke skjult på noen måte :) Datteren hennes var også på KIA-samlingen, og jeg fikk hilse på denne nydelige jenta som mistet faren sin så brått og brutalt.

Jeg har ikke vært i krig, men jeg har jammenmeg fått gjennomgå mye vondt og vanskelig her i livet. Så det mangler ikke på empati og respekt... Jeg er langtidssykemeldt, og har sittet lenge i leiligheten min og følt meg så unyttig.

I morres var det en ny sang inni meg, fra UL - festivalen for noen år tilbake.

Det er Du som kjenner veien jeg har foran meg

Det er Du som kjenner alle mine steg før de blir til

Det er Du som skaper håpet jeg har inni meg

Det er Du som vet om alt som jeg innerst inne vil 

 

For Du vet akkurat hvordan jeg er

Og Du ser akkurat hva jeg trenger nå

Du vet akkurat hvorfor jeg er her

Og ber om å få se hvor jeg skal gå

Hjelp meg å se

hvor jeg skal gå! 

 

Det er Du som sender trøsten når jeg engster meg

Det er Du som ser på hjertet mitt, og fyller det med ro

Det er Du som holder løftet om å redde meg

Det er Du som kjenner tvilen min, og fyller meg med tro 

 

For Du vet akkurat hvordan jeg er

Og Du ser akkurat hva jeg trenger nå

Du vet akkurat hvorfor jeg er her

Og ber om å få se hvor jeg skal gå

Hjelp meg å se

hvor jeg skal gå!

 

For Du har drukna meg i kjærlighet

Og når det stormer i liveter det noen ting jeg vet

For Du vet akkurat hvordan jeg er

Og Du ser akkurat hva jeg trenger nå

Du vet akkurat hvorfor jeg er her

Og ber om å få se hvor jeg skal gå

Hjelp meg å se

hvor jeg skal gå!

 

Det kom jeg på da jeg la meg i kveld, og kjente på takknemlighet for KIA og menneskene der. At denne sangen var en bønn i mitt hjerte, til Gud, samme morgen. - Og så ledet Han meg til KIA! Og det var som om enda en brikke falt på plass i historien om mitt liv her på jorden.

Du kan lese mer om KIA sitt arbeid på deres nettsider www.kianorge.no

Dette innlegget er vel både en slags veiviser til det flotte arbeidet KIA gjør, men kanskje enda mer et vitnesbyrd om at Gud legger foran oss gode gjerninger, for at vi kan gå inn i dem, og at Han leder oss på sine veier for sitt navns skyld :) Lenge har jeg følt jeg har gått i tåkeland. Det gjør vi jo alle i perioder i livet. Når Gud da gir oss sitt lys på veien, og gir oss ny klarhet, underveis i livet, så blir gleden og takknemligheten bare enda større! :)

Velsignet helg til alle i Norge, både dere som er født og oppvokst her, og dere som har fått komme hit fordi livet er for vanskelig å leve i hjemlandet. La oss elske hverandre, slik Han har elsket oss først!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Det beste

Publisert over 10 år siden

 

Dette er det beste jeg har lest på lenge, Silje.  :-)    Jeg leste også  denne linken

Det gir også meg håp om at vi er på riktig vei  -   Selv om jeg selv har valgt å leve mer tilbraketrukket i stillhet nå.

 

beste ønsker videre fra mette

Kommentar #2

Anonym167 Anonym

51 innlegg  342 kommentarer

Tusen takk!

Publisert over 10 år siden

Så kjekt å høre, Mette! :) Jeg tror det er en tid for alt, som det står i forkynneren 3. Jeg har også perioder hvor jeg trenger å trekke meg tilbake fra omverdenen, og bare være stille for Gud. Jeg er der enda på mange måter. Alt godt! :)

Kommentar #3

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Bra

Publisert over 10 år siden

KIA er en fantastisk organiasasjon. Jeg har opplevd hvordan KIA har hjulpet mine kristne flyktningvenner og jeg setter veldig pris på engasjementet og tilbudet deres. Det er flott at du har fått en god opplevelse av dem.

Kommentar #4

Anonym167 Anonym

51 innlegg  342 kommentarer

Så bra!

Publisert over 10 år siden

Tusen takk for kommentar, Magnus! :) Godt å høre at også du har fått erfare hva KIA betyr for mennesker som kommer nye til landet vårt :) God lørdagskveld! :)

Kommentar #5

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

Flott!

Publisert over 10 år siden

Hei, kjekt å høre fra deg igjen her inne:)

KIA gjør et viktig arbeid.

Jeg opplever også at det er veldig mange brennende kristne innvandrere så de har virkelig mye å tilføre Norge og jeg takker Gud for innvandrerne!

Fra øst europa kommer katolikkene og fra Afrika brennende pinsevenner og bønnefolk.

Akkurat hva Norge trenger!

Jeg kjenner også akkurat nå mange i fra Afrika(innvandrere) som lever i bønn og tro i en helt annen dimensjon en mange Norske kristne . 

En annen forunderlig ting med innvandrere er at de virker mye mer sosiale enn nordmenn.

 Jeg er alltid glad når det er ikke-norske på jobb f.eks fordi det blir en mye mer avslappet atmosfære sammen med slike enn med bare nordmenn.Jeg vet ikke helt hva det er , skulle nesten tro nordmenn hadde en lavere sosial IQ :)))

Vi blir forresten selv velsignet når vi velsigner andre, Jesus ville jo også vært en innvandrer dersom Maria og Josef ble nødt til å flykte med Ham når han var barn ...og endte opp i Norge. Han ville vært 2. generasjons innvandrer når Han ble voksen.

Tenk deg , en innvandrer ble korsfestet for alle menneskenes synder,stod opp igjen tredje dag og ble hele verdens frelser  ;-))

Kommentar #6

Mari Klingen

7 innlegg  39 kommentarer

Fantastisk!

Publisert over 10 år siden

Fantastisk herlig lesning!

 

Takk for at du delte dette med oss, slike episoder er herlige å lese om:-)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere