KIA - en kilde til liv!

Jeg siterer fra nettsidene deres:

Kristent Interkulturelt Arbeid jobber for mer flerkulturelt fellesskap,for likeverd, omsorg og vennskap mellom alle mennesker i Norge,uansett kulturbakgrunn, språk eller religion.  

Jeg hadde tenkt meg på kveldsmøte og lovsangskveld i forbindelse med KRIK-cup på Bjerkreim, nabokommunen. Jeg hadde utrolig lyst å dra dit! Men selv om jeg ba Gud om å finne noen å dra sammen med, og spurte alle jeg kunne komme på, så var det ikke èn eneste person som ville bli med meg dit denne kvelden. Ikke ville jeg dra aleine, til en plass jeg ikke kjente noen så altfor godt. Da jeg sliter med økt søvnbehov i vinterhalvåret, kjente jeg igjen at søvnen kom over meg i ettermiddag, og jeg la meg for å sove, og tenkte vel som så, at "jaja, det var den fredagskvelden". Men noen timer etterpå, våknet jeg plutselig med en sang i hodet mitt, fra gruppen Downhere, som spilte på konsert på KRIK-cup i Bjerkreim i fjor.

You get bumped and bruised and worse
For choosing the road less traveled
You know the reward is rich
If you persist through the darkest battles
Open your eyes,
Your prize is right before you, somehow
Whatever you do, just don't miss now

Refrenget gjentok seg i tankene mine, igjen og igjen. Whatever you do, just dont miss now...

Samme formiddag hadde jeg vært innom kirkekontoret noen timer, på et besøk hos kateketen her i byen, som også var "min" kateket da jeg ble konfirmert for en del år tilbake. Vi hadde en god stund sammen, med mye godt å snakke om, og da jeg skulle gå hjem igjen, fortalte hun at hun skulle ha en andakt på KIA-samling der på menighetssenteret samme kveld. Jeg sa at hvis det fortsatt ikke dukket opp noen som ville være med meg på møte og lovsangskveld, så kunne jeg komme dit, for å slippe å sitte hjemme alene i leiligheten en fredagskveld.

Så med sangen i hodet, og et blikk på klokken som sa at jeg hadde 30 minutter på meg til det startet på KIA, forstod jeg at Gud hadde sine tanker om hvor jeg skulle være dennne kvelden. Jeg sto opp og kledde på meg, og kjørte ned til sentrum, hvor samlingen skulle være. Der ble jeg godt tatt imot av diakonen her i Egersund, som sammen med en gjeng flotte folk, driver KIA-samlingene. Vi fikk servert kjempegod thai-mat, og jeg ble overrasket over hvor mange som var tilstede, hvor mange land som var representert, og at det faktisk var folk i alle aldersgrupper, fra barn til ungdom til voksne til eldre! De var så glade og immøtekommende, og tok godt imot meg som ny :)

Jeg kom i prat med ei dame på 32 år fra Tjetjenia. Hun hadde 4 barn, som alle bodde sammen med henne her i Norge. Moren bodde også her. De hadde kommet til Norge/Egersund for seks år siden. Mannen hennes hadde blitt kidnappet under krigen, og ingen hadde sett ham siden. De visste ingenting... Hun fortalte om datteren på 13 år, som gikk på ungdomsskolen, og sleit med noen av fagene, blant annet engelsk. Selv kunne hun ikke engelsk, for det var ikke et språk de lærte i hjemlandet. Der var det russisk som var det andre språket de lærte seg.

Engelsk er et fag jeg alltid har fått topp-karakterer i, både på prøver og eksamener. Jeg har vært oppe til eksamen flere ganger, og alltid fått gode resultater. I tillegg har jeg vært en tid i Ungdom i Oppdrag, hvor jeg snakket engelsk så og si hele tiden i et halvt år, og litt til, under andre opphold i organisasjonen. Så å hjelpe ei tenåringsjente noen timer i uka med engelskfaget, eventuellt norsk og andre fag, det er ikke noe problem for meg! Jeg spurte henne om hun ville vi skulle gjøre avtale om at jeg kunne hjelpe datteren hennes med skolefagene noen timer i uken.

Hun sa de bodde trangt i en liten leilighet, men da sa jeg at det ikke var noe problem, og at jeg kunne hente henne, og så kunne vi være i leiligheten min for å få lesero :) Hun ble rørt, og takknemligheten var ikke skjult på noen måte :) Datteren hennes var også på KIA-samlingen, og jeg fikk hilse på denne nydelige jenta som mistet faren sin så brått og brutalt.

Jeg har ikke vært i krig, men jeg har jammenmeg fått gjennomgå mye vondt og vanskelig her i livet. Så det mangler ikke på empati og respekt... Jeg er langtidssykemeldt, og har sittet lenge i leiligheten min og følt meg så unyttig.

I morres var det en ny sang inni meg, fra UL - festivalen for noen år tilbake.

Det er Du som kjenner veien jeg har foran meg

Det er Du som kjenner alle mine steg før de blir til

Det er Du som skaper håpet jeg har inni meg

Det er Du som vet om alt som jeg innerst inne vil

For Du vet akkurat hvordan jeg er

Og Du ser akkurat hva jeg trenger nå

Du vet akkurat hvorfor jeg er her

Og ber om å få se hvor jeg skal gå

Hjelp meg å se

hvor jeg skal gå!

Det er Du som sender trøsten når jeg engster meg

Det er Du som ser på hjertet mitt, og fyller det med ro

Det er Du som holder løftet om å redde meg

Det er Du som kjenner tvilen min, og fyller meg med tro

For Du vet akkurat hvordan jeg er

Og Du ser akkurat hva jeg trenger nå

Du vet akkurat hvorfor jeg er her

Og ber om å få se hvor jeg skal gå

Hjelp meg å se

hvor jeg skal gå!

For Du har drukna meg i kjærlighet

Og når det stormer i liveter det noen ting jeg vet

For Du vet akkurat hvordan jeg er

Og Du ser akkurat hva jeg trenger nå

Du vet akkurat hvorfor jeg er her

Og ber om å få se hvor jeg skal gå

Hjelp meg å se

hvor jeg skal gå!

Det kom jeg på da jeg la meg i kveld, og kjente på takknemlighet for KIA og menneskene der. At denne sangen var en bønn i mitt hjerte, til Gud, samme morgen. - Og så ledet Han meg til KIA! Og det var som om enda en brikke falt på plass i historien om mitt liv her på jorden.

Du kan lese mer om KIA sitt arbeid på deres nettsider www.kianorge.no

Dette innlegget er vel både en slags veiviser til det flotte arbeidet KIA gjør, men kanskje enda mer et vitnesbyrd om at Gud legger foran oss gode gjerninger, for at vi kan gå inn i dem, og at Han leder oss på sine veier for sitt navns skyld :) Lenge har jeg følt jeg har gått i tåkeland. Det gjør vi jo alle i perioder i livet. Når Gud da gir oss sitt lys på veien, og gir oss ny klarhet, underveis i livet, så blir gleden og takknemligheten bare enda større! :)

Velsignet helg til alle i Norge, både dere som er født og oppvokst her, og dere som har fått komme hit fordi livet er for vanskelig å leve i hjemlandet. La oss elske hverandre, slik Han har elsket oss først!