Erik Lunde

139

Sniker Norge seg unna?

EU har invitert til klimadugnad for å få mer ren energi. Sniker Norge seg unna?

Publisert: 3. nov 2010

EU har satt seg store mål i kampen for å redde klimaet. I det såkalte fornybardirektivet er målet at 20 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder innen 2020. Målsettingen er et viktig ledd i kampen mot farlige klimaendringer – og innebærer at fornybarandelen skal mer enn dobles i medlemslandene. Direktivet skal implementeres EØS-landene og dermed også i Norge.

EUs fornybardirektiv kan hjelpe Norge å konvertere vårt høye forbruk av fossil energi – som i dag gjør at de norske utslippene av klimagasser er omtrent tre ganger høyere enn gjennomsnittet på verdensbasis. Ved for eksempel å bruke økt tilgang på fornybar strøm til å elektrifisere sokkelen eller transportsektoren, kan man oppnå store reduksjoner i klimagassutslippene. ZERO anslår at fornybardirektivet kan bidra til at Norges utslipp av CO2 reduseres med om lag 10 millioner tonn, som tilsvarer utslippene fra ca. 4 millioner biler. Det innebærer i så fall at vi når målene i Stortingets klimaforlik.

Norge har spesielt gode forutsetninger for å øke produksjonen og bruk av fornybar energi. Vannkraften har allerede gitt oss en relativt høy fornybarandel – og potensialet er betydelig innenfor blant annet vindkraft og bioenergi. Vi har mye vind spredt over store arealer og rikelig tilgang på plantemateriale fra landbruk og skog. Forholdene ligger også godt til rette for å utvinne energi fra bølger, tidevann og saltkraft. Fornybardirektivet omhandler dessuten ikke bare strømproduksjon – men også transport og varme og kjøling.

Norge har i dag en fornybarandel på 58,2 prosent. Inkluderer man offshoresektoren i dette regnestykket, blir fornybarandelen om lag 10 prosentpoeng lavere. Dersom Norge skal få utregnet sin fornybarandel på samme måte som EU-landene, vil det si at vår fornybarandel må opp til mellom 72,4 til 73,6 prosent. ZERO har utarbeidet en enkel plan som viser at dette er en realistisk målsetting.

I tillegg til å være bra for miljøet, er fornybardirektivet bra for norsk økonomi: Energi Norge har nylig fått utarbeidet en rapport som viser at den grønne verdiskapingen i Norge i 2020 kan komme opp i 5 prosent av BNP. Svært mye av denne verdiskapingen vil skje der fornybar energi kan produseres, nemlig i Distrikts-Norge.

Derfor er det overraskende at norske myndigheter ser ut til å ville forhandle ned Norges forpliktelse. Selv om intensjonen i fornybardirektivet er at alle land skal bidra og de rike landene skal bidra mest, ser det ut til at regjeringens representanter i Brussel argumenterer for at Norge skal slippe billigere unna. Statssekretærer i Olje- og energidepartementet, Sigrid Hjørnegård, hevdet på Statnetts høstkonferanse 12. oktober at Norge er ”i en helt annen verden” enn landene rundt oss og at Norge dermed må få beregnet sitt mål på en annen måte enn resten av EU.

Intensjonen i fornybardirektivet er at alle land må bidra mye, uavhengig av tidligere fornybarandel. Norges situasjon med mye gammel vannkraft som allerede har gitt og fremdeles gir oss store fordeler i form av billig energi, er ikke et argument for å at Norge skal slippe unna ansvaret for å øke andelen av fornybar energi i dag. Norsk energibruk er dessuten langt fra så miljøvennlig som vi liker å fremstille det som: Over halvparten av vår energibruk fossil. Norge er slett ikke ”en helt annen verden” – vi har, i likhet med resten av Europa, et skrikende behov for å konvertere energibruken fra fossilt til fornybart.

ZERO mener Norge må ta på seg ambisiøs forpliktelse ved implementeringen av EUs fornybardirektiv. Vi trenger sårt å sette fart på tiltakene for å redusere klimagassutslippene. Med en høy norsk fornybarmålsetting vil fornybarandelen i Europa øke – og en slik forpliktelse bør vi som et ressurssterkt land absolutt påta oss. Norge har ingen grunn til å skulke unna den europeiske fornybardugnaden.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere