«Hvis noen blir sinna på meg, blir jeg nesten glad»

1. november 2018: På en båre med påskriften «Mr. Awesome» løftes Torstein Lerhol opp trappa til andre etasje i kommunehuset i Vang i Valdres. Der plasseres han på enden av langbordet. Foran ham i hestesko sitter et samlet kommunestyre.

Torstein kan så vidt bevege én hånd. Lungekapasiteten er på 11 prosent. Han kan verken banke med en ordføreklubbe eller ta fram en saks og klippe snorer.

Men med sambygdingenes blikk på seg informerer han om at han stiller seg til disposisjon som deres neste ordfører.

Bibelsk plot

Det betyr at den sittende ordføreren i Vang blir utfordret av en liggende motkandidat. I Ola Henmos nylig utgitte bok Hemningsløs: Historien om Torstein Lerhol, kan man lese om dette.

Og plottet er faktisk mer oppsiktsvekkende enn som så. De 1.600 menneskene i bygda som går til valg denne helgen, må bestemme seg om de har mest tro på lærer eller elev:

Torstein Lerhol, som stiller for Senterpartiet, prøver å vippe Arbeiderpartiets Vidar Eltun ut av stolen. Og Eltun var Lerhols første lærer på barneskolen.

– Det er nesten noe bibelsk over det, ler Torstein. Han omtaler Vidar som en dyktig og populær ordfører, en som vil det beste for kommunen.

– Så hvorfor skal folk velge deg?

– Fordi jeg kommer inn med en ny tankegang og har en annen kompetanse. I dag er jeg bedriftsleder og har ansvar for 800 ansatte. Jeg vet en del om hva som gir sunn kommuneøkonomi og hva som må til for å skape vekst og hindre nedleggelser. La meg si det sånn: Min visjon er at bygder som vår skal avlaste byene med noen innbyggere. Det vil gjøre det norske samfunnet mer bærekraftig, fastslår Senterpartiets mann.

Det plinger i telefonen hans:

– Se her, nå kom det inn en meningsmåling. Skal vi se: Det er 41,9 prosent til meg, 32,9 til Arbeiderpartiet, 14,9 til Miljøpartiet og 10,8 til Bygdelista. Dette ser lovende ut, gliser den liggende kandidaten.

Glad jeg er frisk

Torstein Lerhol er vant til verre odds. Da han var baby sa legene at han neppe ville leve mer enn to år. En alvorlig sykdom som SMA (se faktaramme) gjør at musklene blir borte. Også de musklene man trenger for å puste.

Men etter at Torstein fant ut at han kan koble seg til en respirator om nettene, like rutinemessig som at han setter mobilen på lading, har energien vært glødende:

– Jeg er så glad jeg er frisk. Og når jeg er så heldig å ha så god helse, så vil jeg bruke kreftene på å gi noe tilbake til det samfunnet som har gitt meg så mye.

Torstein lister opp hva Vang kommune har gjort for ham. De tilrettela tre skoler for at han skulle føle seg velkommen. Fire av kirkene i kommunen gjorde det samme.

– Det gjorde at jeg kunne føle meg normal. Det er ingen ting jeg verdsetter mer enn at jeg blir behandlet som om jeg er hvem som helst. Hvis noen blir sinna på meg, blir jeg nesten glad. Hvis noen stiller krav til meg, kjenner jeg at det er et synonym for tillit.

– Hva er det du vil gi tilbake?

– Jeg vil gi av meg selv. Jeg vil gi alt. Jeg vil være kommunens ombudsmann, være lydhør og ydmyk, men samtidig ha en klar kurs. Sannsynligvis blir jeg verdens eneste liggende ordfører, og det vil jo vekke litt oppmerksomhet, men den vil jeg å bruke til å vise verden hva som er mulig. Det handler ikke først og fremst om at en funksjonshemmet kan bli ordfører. Men om å vise bedriftseierne i Stjørdal og Sandnessjøen – som får inn søknader fra funksjonshemmede som mener at de er ressurser – faktisk tør å gi dem sjansen. Får jeg æren av å bli ordfører, vil jeg vise at det å være annerledes er en ressurs.

---

Torstein Lerhol

• Alder: 33
• Yrke: Avdelingsleder for Stendi assistanse
• Familie: Mor Sigrun, far Jon og tre søsken
• Bosted: Familiegården på Vang i Valdres, men har leilighet i Oslo
• Hobbyer: Mat. Det å samle venner og familie rundt et måltid, det er lykke for meg.
• Aktuell: Ordførerkandidat fra Vang
• Bok: Hemningsløs. Historien om Torstein Lerhol.
• Forfatter: Ola Henmo.
• Forlag: Cappelen Damm (Kilde for scenen fra kommunehuset).

---

Blir kjepphøy

En av fem i den norske befolkningen over 18 år har nedsatt funksjonsevne. Dette viser Kommunaldepartementets tall fra 2017. Torstein Lerhol mener at funksjonshemmede er den glemte minoriteten i samfunnet:

– Hvis en kvinne, innvandrer eller transperson blir diskriminert, blir det ramaskrik i media, debatt på NRK og politikerne må ut og svare. Men når tusenvis av funksjonshemmede blir diskriminert i arbeidslivet, sover mediene i timen. De forsømmer jobben sin, fastslår Lerhol – og fyrer av et spørsmål:

– Hvor mange homofile kjendiser kan du navnet på? Ganske mange, ikke sant? Og hvor mange funksjonshemmede? De fleste vet bare om meg og Birgit Skarstein. Fordi mediene ikke skriver om flere enn oss. Det går hundre tusen mennesker i Pride, men da vi hadde Stolthetsparaden vår helga etter, møtte det bare en hundredel. Jeg kjenner på et samfunnsansvar for å løfte fram denne gruppen.

– Hvilken fordom møter du oftest?

– Folk ser på meg som en skjør fyr. Så antar de nærmest automatisk at jeg er mentalt skjør også. At jeg må behandles med varsomhet.

– Hvordan reagerer du på det?
– Med å bli enda mer breial. Nesten kjepphøy. Det er en form for misforstått arrogantse. Jeg skal liksom drepe myten i starten.

---

SMA

• SMA
  • Spinal muskelatrofi er en sykdom der hjernen sliter med å sende signaler til musklene, noe som gjør at de svinner hen.
  • I Norge fødes årlig mellom sju og ti barn med spinal muskelatrofi. Mange dør før de blir to år gamle.

---

Halleluja-klisjé

Torstein Lerhol har et bevisst forhold til mediene. Han er ikke redd for å «bjuda på», som han sier. Han har vært på Lindmo og han har ligget naken over en dobbeltside i VG.

– Jeg har jobbet hardt for å oppnå drømmene mine og realisere mine ambisjoner. Jeg har en formening om at min historie kan fungere som en inspirasjon for andre. Jeg har et positivt sinn og jeg ser muligheter. Jeg lever faktisk ut den amerikanske halleluja-klisjéen om å tenke positivt og være den forandringen man ønsker seg.

Han sier det med latter i øynene. Som om han er godt fornøyd med å ha fått inn ordene Bibel og halleluja i et intervju med Vårt Land. Det kan virke som han ser hva jeg tenker, når han fortsetter:

– Men jeg mener det. Jeg føler nesten at jeg har nådd livsmålene mine litt for fort. Jeg har lykkes i arbeidslivet, reist til de stedene jeg vil og har et bra nettverk. Jeg kjente på dette, da spørsmålet om ordførerjobben dukket opp: Vil jeg virkelig bryte opp fra drømmejobben jeg har i Oslo, med alle de flotte vennene og assistentene? Det var ikke noe lett valg. Men jeg kjente at jeg brenner for å gi tilbake til hjemkommunen som har gjort så mye for meg.

– Hvorfor ble det Senterpartiet?

– Jeg skal innrømme at da jeg meldte meg inn, så var det først og fremst fordi jeg var mot EU og for Nato. Jeg brydde meg ikke spesielt mye om bygda. Men det har endret seg. Høyre og Arbeiderpartiet snakker om at store enheter gir mer kompetanse. Min erfaring er det motsatte: Små enheter gjør menneskene større, store enheter gjør mennesker mindre.

Lerhol kaller det et hellig prinsipp: At tjenestene skal være nærmest mulig folk. Han mener det øker ansvarsfølelsen at makta er nærmest mulig menneskene som blir berørt.

En sterk sjel

Da Torstein Lerhol var barn, følte han at han levde på tillagt tid. Men etter at han fikk respirator som 11-åring, beskriver han livet som en 22 år lang opptur.

– Jeg er i bedre form enn noen gang. Ja, jeg kan føle meg nesten uovervinnelig, ler han.

– Hvor henter du den mentale styrken fra?

– Jeg er født med et lyst sinn. Og, selv om jeg ikke har noe vitenskapelig belegg for det, så tror jeg at mennesket har en sjel. Jeg er blitt velsignet med en sterk sjel.

– Tror du på Gud?

– Jeg har barnetroen min. Jeg tror på vitenskapen og Big bang, men jeg tror det er noe større enn oss også. Jeg tror på Gud. Visst kunne jeg tatt rullestolen og kjørt over tærne til mange kristne som fordømmer homofile, men jeg tror likevel det er noe åndelig. Det gir meg en trygghet, og den tryggheten er god å ha hvis jeg dør.

– Er du redd for å dø?

– Mange spør om det. Da sier jeg nei. Jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er redd for døden. Det er ikke dødsøyeblikket, men tilstanden etterpå. Jeg er redd for det å ikke være lenger. Derfor tror jeg det er noe mer. Hva det er, vet jeg ikke. Jeg holder det åpent. Og det gjør hele forskjellen.

Jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er redd for døden. Det å ikke være lenger.

—   Torstein Lerhol

For drøyt

De fleste i Vang kommune vet hvem Torstein Lerhol er. Og Lerhol vet hvem de fleste sambygdingene er. Denne uka har han snakket med flest mulig. Han har deltatt på pensjonisttreff og ordførerduell. Og han har ligget på stand.

– Jeg vil vekk fra polariseringen mellom by og land. Jeg ble så provosert når Aksel Braanen Sterri kom med tidenes generalisering av oss på bygda. Han skrev at «distriktsopprøret kan se ut til å være spesielt rettet mot feminister, antirasister, miljøvernere, vegetarianere, politikere, byråkrater og andre formyndermennesker». Hva er det han innbiller seg? Denne mannen får meg virkelig til å vurdere om ytringsfriheten er bra for blodtrykket mitt. Tidligere har han påstått at folk med Downs ikke kan leve fullverdige liv. Og nå impliserer han at vi på bygda er en gjeng fremmedfiendtlige antifeminister. Det er for drøyt!

På kjærestejakt

Etter valget begynner kanskje et nytt kapittel i livet for Torstein Lerhol. Han er klar for å bruke tiden sin på politikk. Men han er også rask til å svare når Vårt Land spør om det er noe han savner i livet:

– Jeg savner kjæreste, det er nesten det eneste jeg savner. Jeg er ikke desperat, jeg deler mye nærhet i hverdagen med familie og venner. Men jeg er på Tinder, så jeg er på jakt og åpen for business. Det mest intime i livet vil jeg dele med én person.

– Hva ser du etter?

– Jeg er ganske kresen. Det viktigste for meg er at vi deler samme verdigrunnlag. At hun er åpen og tolerant. Felles interesser vil være en bonus, men ingen forutsetning. Men hun må kunne utfordre meg. Spille meg bedre. Slik jeg vil spille henne bedre.

– Hva tenker du om barn?

– Hvis jeg får meg dame, så har jeg lyst på det.

Vil du lese flere liknende saker? Prøv Vårt Land i 10 uker for 10 kroner. Klikk her!