Anonym167 Anonym

51

Min vilje skje?

Publisert: 27. apr 2009

I de siste årene har jeg vært innom type Ungdom i Oppdrag, IMI, Catch the Fire, og karismatiske menigheter rundt forbi. Jeg har lest en del litteratur, hørt på lovsanger.. Som tenåring var jeg veldig opptatt av å ha en tilhørighet hvor jeg ble sett og annerkjent, og det fant jeg i disse miljøene. Men ettersom jeg ble eldre, og begynte å tenke mer over ting, ble jeg mer bevisst på det som skjedde i disse miljøene, og hva det gjorde med meg som kristen og menneske.

Veldig mye i disse miljøene handler om å OPPLEVE og ERFARE og FØLE. Hvis du skal ta imot det Gud har å gi i dag, så bør det stadfestes ved en manifestasjon eller en eller annen form for nærvær, opplevelse av å bli fyllt av Den Hellige Ånd e.l. I lovsang og forkynnelse er det også mye vekt på glede, hvor bra og fantastisk alt er, og hvordan vi kan og bør leve som kristne.

På Catch the Fire har de noe de kaller Tunnel of Fire, hvor menighetsledere stiller seg over hverandre og danner en slags tunnel. Disse folkene har visstnok en kraft vi andre ikke har, men bør få ta imot, slik at også vi kan gi den videre. Catch the Fire. Få tak i ilden. Og så skal man gå gjennom denne tunnelen, og det som skjer med veldig mange er at de oppfører seg temmelig rart og unormalt. Latterkick, ristninger og rykninger i hele kroppen, noen faller i bakken, noen begynner å danse, andre oppfører seg som om de er fulle.

Jeg for min del gikk rakrygget gjennom uten at noe skjedde. Senere stilte alle seg opp på linje for å bli pustet på eller få en hånd i pannen, visstnok for å falle i bakken av kraften fra den hellige ånd. Og en etter en falt de.. Men jeg ble stående støtt. Og da han som skulle be for meg, begynte å skyve meg bakover med håndflaten i pannen min, la jeg vekten tilbake mot ham. Neimen om noen skulle skutte meg i bakken!

Mange vil si jeg ikke var klar for å falle i bakken. Men akkuratt da var jeg faktisk veldig åpen for nettopp dette. Men det skulle være pga Guds kraft, ikke et menneskes dytt.

Jeg tror det er mye psykologisk som skjer på sånne steder, og jeg vet neimen ikke hvor mye som er fra Gud, og hva som er fra mennesker eller noe annet. Hvor får de alle disse idèene fra? Så vidt jeg kan se, er ikke dette bibelsk.

Jeg sitter igjen med en avsmak av at mennesket danner Gud i sitt bilde. Og at flere menighetsmiljøer/organisasjoner setter fokuset over på mennesket, istedenfor på Gud. For meg blir mye av det som skjer på møtene, selvdyrkelse. Alt handler om meg og mitt, og jeg glemmer personen som står ved siden av meg i benkeradene.

Jeg vet mye av det som skjer kan dekkes på bibelsk grunnlag. Men jeg tror det er en hårfin grense mellom dette og det som rett og slett blir å "bomme på målet".

Rudi Myntevik synger: Gud, du er, sentrum av alt. Jeg tror noen og enhver av oss må passe på at det virkelig er Gud som er sentrum, og ikke oss kristne.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Auskog

1 innlegg  92 kommentarer

Suggesjon

Publisert rundt 12 år siden

Angående det der folk faller, så skjer det på grunn av suggesjon. Ganske uærlig eller ignorant av dem å presentere det som noe annet enn et typisk mentalist-triks.

Derren Brown (ateist) er ganske kjent for slike 'triks':http://www.youtube.com/watch?v=DTgHkuE9Q_8

Kommentar #2

Solfrid Jepsen

3 innlegg  2 kommentarer

Tivoli-kristne

Publisert rundt 12 år siden

Et interresant innlegg.  Det skjer nok altfor mye "føleri" både her og der - og uttrykket; Gud er skapt i vårt bilde var spesielt.  Jeg bruker gjerne yttrykket "tivoli- kristne" de som bare er ute etter opplevelser og aldri blir mettet i en forsamling hvis det ikke er action hele tiden... De samme menneskene ser jeg dukker opp på alle de nye "happeningene" land og strand rundt.

Jeg har selv gode erfaringer i dette med å bli berørt av Herren, har faktisk både ledd og falt to tre ganger tror jeg, men den største og mest dyptgripende følelsen av Den Hellige Ånds nærvær har jeg når jeg betjener andre mennesker i forbønn eller samtale en til en, og selvfølgelig når jeg ser dybdene i Ordet! Da hender det at det bobler inni meg og jeg må svinse litt på stuegulvet av pur glede!!

Vi skal ikke søke gavene, og opplevelsene, og følelsene - de lurer oss. Men det dype daglige herlige livet der vi "vandrer med Herren i haven" er det som gir oss vekst I Ham og glede og fred i Den Hellige Ånd. Og da kan ALT skje! For et spennende liv vi kan ha - om vi vil!

 

Kommentar #3

Solveig Johanne Grønstøl

75 innlegg  350 kommentarer

ang falling

Publisert rundt 12 år siden

Interessant innlegg Silje. Eg trur mange kan kjenne seg igjen i ein del av det du skriv. Det er mange som har opplevd mykje av det du har gjort, trur eg.

Eg trur det er uhyre vanskelig å skille kva som er Gud og kva som ikkje er det. Men å bli dytta, og forsøkt pressa i golvet er iallefall ikkje åndens kraft, heller håndens. Eg har sjølv opplevd å bli regelrett slått ned et par gonger. Andre gonger har eg blitt dytta, og eg har hørt om mange som har opplevd det. Det hadde vel kanskje vore bra om nokon sa i fra til dei predikantane som gjorde slikt.

Å stemple all falling som suggusjon som Lars meiner, er litt vel kategorisk. Men at masse av det iallefall er tillært oppførsel trur eg det er i alle høgste grad.

 

Kommentar #4

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Viktig sak ja

Publisert rundt 12 år siden

Hei Holand og dere andre.

Jeg synes det er fint at Holand tør å ta opp dette. I likhet med flere her inne har også jeg vært borte i slike ting, om enn i liten grad. Det er nok likevel vanskelig for oss å fullkomment dømme det som skjer, med mindre vi da har en nådegave til det (1Kor 12:10b). Men til tross for dette så må vi kunne bruke sunn fornuft og ikke minst alminnelig ærlighet. Jeg har også vært utsatt for ledere som har forsøkt å "dytte" meg over ende i en forbønnssituasjon (foran en scene osv). Fram til jeg ble en aktiv og bekjennende kristen for omtrent ti år siden slet jeg ofte med dårlig selvtillit (som kristen) fordi jeg ikke opplevde disse tingene ("falle i Ånden" osv) i samme grad som de andre på møtene.

Det er ofte vanskelig å finne bibelsk dekning for de tingene som skjer (som det blir nevnt her). Dette leder oss forsåvidt inn på et annet problem i dagens norske og vestlige kristenhet, nemlig den liberale og bibelfiendlige teologien. Begge disse tingene er grøfter som det går an å falle i, og ser vi på dagens Norge er det i alle fall tydelig at den liberale teologi er det mest åpenbare problemet (jfr. homofilisaken osv). Dette må likevel ikke forhindre oss fra å være på vakt også overfor den andre grøfta, altså det usunne som måtte finnes i karismatikk - som nevnt i denne tråden.

Disse to hovedgrøftene er to store trusler mot kristenheten men den kristne kan stole på at Gud er med i det som skjer og at hans beskyttelse er der. Bibelen snakker mye om å "gå rett fram" og ikke til sidene, dette blir nok ekstra viktig i tida som kommer for vi må nok påregne at fristelsene tiltar.

Vennlig hilsen

Magnus L. Husøy, Trondheim

Kommentar #5

Solveig Johanne Grønstøl

75 innlegg  350 kommentarer

Ja til sunn fornuft!

Publisert rundt 12 år siden

Sunn fornuft kunne med fordel ha blitt meir benytta i enkelte miljø ja:) Vi som har "vokst opp" i karismatiske miljø har nok lært oss i for stor grad å ikkje bruke den så mykje som vi burde. Når folk oppfører seg regelrett dumt, og høvler over andre må det vere lov å sei fra.

Kommentar #6

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

RE: Min vilje skje?

Publisert rundt 12 år siden

Legendariske Kathryn Kuhlman opplevde nok mer enn noen annen forkynner at folk falt om. Ofte var det nok at man kom i nærheten av henne på et av hennes møter. Men hun var ærlig og sa rett ut: "Jeg forstår ikke hvorfor folk faller..." Implisitt trodde hun altså ikke det var Gud som forårsaket det.

Evangelist Aril Edvardsen fortalte en gang at han hadde eksperimentert med det (og bedt Gud om tilgivelse etterpå, sa han), og konkluderte med at han ved hjelp av psykologi kunne få mennesker til å falle i gulvet.

En annen kjent evangelist betrodde meg en gang at han ble litt stille fortvilet når mennesker han betjente falt om.

Og dersom en forkynner "dytter i pannen" for å illudere gudommelig nærvær så grenser det etter min mening til blasfemi.

Kanskje forkynnere skulle gjøre som "Mr. Pinse" - David du Plessis - pleide å gjøre med mennesker som ville ha forbønn: Be de sette seg ned først.

 

Kommentar #7

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Ikke enten-eller men både-og!

Publisert rundt 12 år siden

Kjære Silje!

Velkommen til The Real World - stedet der Guds Ånd stadig virker gjennom høyst ufullkomne mennesker, påvirket av emosjoner, kulturelle bakgrunner, sterke personligheter og stemninger. 

Personlig har jeg mer enn 30 års erfaring fra pinsekarismatisk sammenheng, og har vært igjennom hele "vaskeprogrammet":  Falling, risting, rulling, roping, hopping, dytting, håndspåleggelse m.m.  En tid trodde jeg at det "bare" var Gud som virket.  Noe senere var jeg overbevist om at alt sammen "bare" var psykologiske fenomener.  Idag ser jeg at det stort sett hele tiden er begge deler som virker parallellt.  

John Wimber ble spurt engang om all denne fallingen og ristingen i møtene hans var Gud i aksjon.  "Nei", svarte Wimber, "det er ikke Gud.  Det er bare menneskers ulike reaksjoner på Gud."

Om noen f.eks. profeterer, er det ALDRI "bare Gud". Det er en legering av guddommelig inspirasjon formidlet gjennom menneskelig språk og ufullkomne medier.  Derfor er det så viktig å PRØVE profetier og ikke bare sluke alt rått som "fra Gud".  Samtidig er det viktig å holde fast på det som er godt og skippe det som er dårlig!

Det vi ofte har vanskeligheter med å forstå og akseptere, er at Gud bruker mennesker som dessverre feiler og skuffer oss.  Hadde jeg vært Gud (noe jeg heldigvis ikke er..), tror jeg at jeg hadde avsatt 99,9% av samtlige predikanter og kristenledere, stengt hele butikken og innsatt engler i stedet.

Men Gud gjør tydeligvis ikke det.  Han bruker oss alle i sin nåde. Noe av vår utfordring blir derfor også å ha nåde med hverandre og de skrøpelige kar Gud til enhver tid bruker. Er det så mulig at du ble dyttet i menneskekraft?  Ja selvsagt, det tror jeg faktisk.  Er det mulig at de samme forbederne var salvet og brukt av Gud til å betjene andre mennesker?  Helt sikkert!  De er ikke på noen måte alene.  Jeg har nok selv vært både blant "pusherne" og "fallerne".  Andre ganger har folk falt uten at jeg har tatt på dem. Har det vært noe av Gud?  Definitivt.  Har det vært noe av meg?  Dessverre ja...

Jeg forstår din skuffelse meget godt.  Det er trist når våre forventninger blir brutt av mennesker i sammenhenger vi har forventninger til.  Men i årenes løp har jeg nok blitt ganske så desillusjonert i forhold til å forbedre alle disse raritetene som utspiller seg i kristne møter, og som jeg personlig ikke liker.  Jeg tror nok ikke vi skal ha for store forhåpninger om "god bedring" så lenge vi befinner oss her nede på bakkenivå. 

I stedet vil jeg anbefale å ta vare på det du vet kommer til deg fra Gud, og ikke plag deg selv med det andre.  Ikke kast vrak på en vekkelse bare fordi det skjer enkelte ting du ikke liker (det vil det alltid gjøre). Gjør som Martin Luther sa: "Spis fisken og la beina ligge!" Grip velsignelsen, og overlat resten til Ham som har oversikten. 

Lykke til!

Kommentar #8

Anonym167 Anonym

51 innlegg  342 kommentarer

takk!

Publisert rundt 12 år siden

Tusen takk for alle kommentarer! Mottar gjerne flere også! :)

En ting er min personlige opplevelse av dette med manifestasjoner osv. Og jeg har full forståelse av at de som er vokst opp i disse miljøene, lettere kan akseptere det som skjer, enn jeg som ble introdusert for det i sene tenårene. Men jeg vet jo også eksempler på de som ikke aksepterer det, tross oppvekst, og tar avstand.

Jeg spør meg: Hvorfor skulle Gud gitt oss slike manifestasjoner? Og hvorfor skulle han sortere ut hvem som skulle få del i det, og hvem som ikke skulle oppleve noen ting? Som Gud og Far, vet han jo hvor sårt det er for dem som ønsker å ta del i alt Gud har å gi, men som allikevel blir stående på utsiden. Det er noe som skurrer der for min del..

Gud ble menneske. Noen ganger lurer jeg på om også vi må minne oss på at det er dette vi er skapt til å være, -mennesker. Det er ikke rart at så mange mennesker ikke finner seg til rette i enkelte møter og forsamlinger. Det som skjer der er så fjernt fra det menneskelige, og blir fort veldig åndelig.

Gud møtte oss som menneske, og viste oss hvem Han er, som menneske. Burde ikke dette si oss noe om at Han faktisk vil og kan møte oss uten overnaturlige, åndelige fenomener? Jeg har personlig flere ganger opplevd at "himmel møter jord", ved å kjenne på en utrolig fred, eller glede, eller via drømmer.. Å bli rørt til tårer av å kjenne meg sett og elsket av Gud. Og dette mener jeg er innenfor menneskelige rammer. Men når opplevelsen av Gud skal gå utover den verden vi kjenner, så lurer jeg på om det er mer ønsket av mennesker enn av Gud.

Vi ser som i et speil, i en gåte. Stykkevis og delt. Noe i meg spør seg om de som søker disse type åndelige opplevelser, ikke helt vil godta det ufullkomne med verden i dag, og det som enda ikke har kommet? Og så prøver de å få til tilstelninger som gir mer enn det som egentlig var ment, og som kanskje for flere blir destruktivt og usundt, fordi Gud ikke er tilstede i det som skjer. Det vil si, jeg tror Gud alltid er til stede i de settingene vi befinner oss i, men jeg tror heller Gud er hos dem som føler at de har gått vill i disse forsamlingene, enn hos dem som er midt i "showet".

Jesus er kalt Hyrde. Og noen ganger tror jeg vi viller oss bort fra Hyrden vår, og ut på stier hvor vi tror Han leder, men hvor det egentlig er helt andre som leder. Hva eller hvem det nå kan være.

"Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill." Matt 24,11

"Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden." 1. Joh 4,1

Jeg sier ikke at disse bibelversene handler om disse settingene, jeg bare undrer meg. Falske profeter.. Det vil jo si at de i det ytre vil virke som en som er sendt fra Hyrden, og som kommer med sannhet? Og mange vil bli ført vill... Fordi de driver med ting som egentlig ikke er fra Gud? Jeg vet ikke, jeg bare tenker høyt.. Og har i minne alle de som faktisk har samme opplevelse som meg. For meg er Gud en inkluderende Gud, og slike møter hvor bare noen får del i det som visstnok skal være fra Gud, får meg til å sette noen spørsmålstegn..

Kommentar #9

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Din mening skje..?

Publisert rundt 12 år siden

Hei igjen Silje

Forstår ut fra det du skriver at du har blitt skikkelig skuffet, kanskje også såret og skremt av det du har opplevd.  Ikke så lett bestandig dette her, å føle at du er utelatt av Gud fordi du ikke opplevde det "alle" de andre gjorde. 

Med all respekt for deg og dine følelser, tror jeg imidlertid at din opplevelse her hører mer hjemme i sjelesorgrommet enn på en debattblogg.  Du fortjener å bli møtt med ydmyk forståelse og trøst - samtidig som at du ikke kaster "babyen ut med badevannet".

Det å falle under Guds kraft i en forbønnssituasjon er en helt vanlig foreteelse i pinsekarismatisk sammenheng blant millioner av troende verden over. Selv om du ikke falt da du ble bedt for, og opplevde at du ble dyttet bakover, blir det en total overreaksjon å insinuere at alle som driver med dette er "falske profeter".  Her tenker jeg at det mer er dine følelser som snakker enn din forstand. 

Jeg er også enig med deg i det du sier om å møte Gud på andre måter, på det mer medmenneskelige og naturlige planet.  Gud finnes der også, og er ikke bundet til visse ytringsformer og møteopplegg.  Men når Gud møter oss i den Hellige Ånds kraft, er det ikke uvanlig med manifestasjoner som kan virke både underlige og "unormale" menneskelig sett.  Ikke dermed sagt at vi behøver å bli overåndelige og svermeriske av det - og ihvertfall ikke "falske profeter". Gud er først og fremst interessert i deg og livet ditt, ikke om du faller baklengs i et møte!

Lykke til videre.

Jeg skulle ønske for deg at du kan få hjelp til å se nyansene her, og til fortsatt å strekke deg etter mer av Gud og Hans Ånd uten å

Kommentar #10

Solveig Johanne Grønstøl

75 innlegg  350 kommentarer

ang falske profetar

Publisert rundt 12 år siden

Veldig enig med Per angåande det med falske profetar. Ein ting er at ting kan skje som er usunne, og kanskje til og med opplevast som overtramp. Men det er langt derifra til å sei at eit menneske er ein falsk profet. VEEEELDIG LANGT.

Kommentar #11

Anonym167 Anonym

51 innlegg  342 kommentarer

som sagt..

Publisert rundt 12 år siden

som sagt så sier jeg ikke at disse bibelversene handler om disse tingene, jeg bare tenker høyt. jeg har på ingen måte sluttet noen konklusjon. jeg er bare 21 år, og har enda mye igjen å lære. du har nok rett i at jeg burde ta dette opp i en sjelesorg-setting, ettersom det har gjort mye med følelser, som igjen gjør at jeg ikke helt snakker med nok fornuft. men jeg har ingen menighet å gå i her i Egersund, og vet ikke om noe sjelesorgtilbud.. (desverre..) jeg fikk snakke litt med en av sykehusprestene i Stavanger etter knekken jeg fikk i høst, men det virket som om vedkommende ikke ville snakke så mye teologi med meg, siden jeg ikke var i kategorien av mennesker som sykehusprestene skulle arbeide med.. så det er ikke så lett å vite hvem man kan gå til...

når jeg skrev innlegget, skrev jeg ikke så mye som en konklusjon på noe, som undrende. dette er en prossess jeg er i i kristenlivet mitt, og jeg tenkte at ved å dele tankene her på forumet kunne jeg få høre hva andre tenker om min opplevelse, slik at jeg selv kunne reflektere litt rundt det, utover mine egne tanker.

-Silje

Kommentar #12

Stian B. Kilde Aarebrot

108 innlegg  114 kommentarer

Kjenner meg igjen.

Publisert rundt 12 år siden

Husker jeg sto i mot en dytter en gang i tida jeg og. Samtidig tror jeg absolutt at folk kan falle i møte med Guds kraft. Problemene dukker opp i det vi begynner å fokusere på virkningen i steden for årsaken. Da blir fristelsen til å legge litt ekstra kraft bak håndspåleggelsen stor.

Ja til å få folk til å sitte før de blir bedt for! En mindre distraksjon.  

Kommentar #13

Marit Ånestad

0 innlegg  2 kommentarer

Heller her enn i sjelesorg

Publisert rundt 12 år siden

Hei Silje.

Takk for at du skriver det du skriver. Og takk til dere andre for gode innspill.

Jeg tror det er bra at du skriver om de tingene du har opplevd og har reagert på her på forumet. Det er sannsynligvis mange andre som også har de samme erfaringene. Det er viktig at det skal være lov til å stille spørsmål med hva som foregår.

Dersom disse tankene "heller hører hjemme i sjelesorg" gir det inntrykk av at det er personen som reagerer det er noe galt med, heller enn miljøet man stiller spørsmål om. I stedet for en samtale om hva som er bra og mindre bra, blir ofte en analyse av hvorfor den som stiller spørmålet reagerer (er den egentlig kristen?, hva i barndommen har gjort at en reagerer?) og saken sporer av. 

Du skriver masse bra innlegg. Forsett med å skrive og utfordre.

Hilsen Marit

Kommentar #14

Anonym167 Anonym

51 innlegg  342 kommentarer

:)

Publisert rundt 12 år siden

Tusen takk, Marit :) Betyr mye at du sier det:)

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere