Inger M. Sverresen

Alder: -28
  RSS

Om Inger M.

Følgere

Kristenledere må i mye sterkere grad oppmuntre og oppfordre til politisk engasjement.

KRISTNE MÅ TA TILBAKE SIN INNFLYTELSE I BYENS PORTER.

 

Som aktiv politiker i mange år har jeg stadig fått høre at politikk og kristendom ikke hører sammen, og vi opplever hvordan menigheter og ikke minst menighetsledere distanserer seg fra det politiske, og stenger dørene for opplysning fra politiske partier. Kristne i Norge er opptatt i menigheten og i andre sammenhenger, og ser ikke sin oppgave i politisk arbeid.
I sommermånedene flommer Norge over av kristne stevner, og kristenfolket får sin åndelige vitamininnsprøytning som man kan leve på når høsten setter inn.
Samtidig ser vi den politiske utviklingen i Norge som burde «skremme» de fleste som tror på Bibelens Gud. Vi ser hvordan normene oppløses, den kjønnsnøytrale ekteskaploven har blitt godtatt av kristne såvel som ikke-kristne. Evolusjonsteorien har helt erstattet at Gud står bak skapelsesverket. Derved er det også fritt fram for å danne nye livsstiler med et utall av samlivsformer og tilnærmet fri sex. Undervisningen i skoler og påvirkning i barnehager blir sterkt påvirket av dette synet, men blir akseptert og godtatt i stillhet.
Sterke krefter, med kulturminister Skei-Grande i spissen, ønsker at islam skal likestilles med kristendom når det gjelder landets religion.
Og kristenfolket sover sin søte søvn. Dette er jo ikke deres ansvar!

Slik bør det ikke være. Nettopp derfor er det så viktig at
Kristne må ta tilbake sin innflytelse i byens porter. Og byens porter er de steder hvor politikk utøves.


Hvis kristenfolket ikke tar ansvar, får vi heller ikke det samfunnet vi tror er best for våre barn og barnebarn. Kristenfolket må våkne! De må innta sine plasser i politikken og øve innflytelse.
Visst er det kristne politikere i dag også, men.... det er altfor få!
Flere må engasjere seg. Flere må ta ansvar! Det ligger et stort ansvar på menighetsledere , de må våkne opp og både oppmuntre og oppfordre fra talerstolene til ansvar i samfunnet! Vi hadde ikke hatt alle de lovendringer vi nå har om kristenfolket hadde engasjert seg.
Når en ser og opplever hvor mange kristne som samler seg på ulike stevner i løpet av sommeren, ser en hvilket potensiale som finnes i samfunnet. Jeg tror at dersom ikke den løgnen hadde fått så sterkt feste i menighetene om at kristendom og politikk ikke hører sammen, hadde mange flere gått inn i politikken.

Og mange tenker at «vi ber»! Ja, bønn er vel og bra! Men bønn og arbeid hører sammen, ikke bønn alene!

Sete i «byens porter», altså kommune- og fylkesstyrer, og videre storting, er steder hvor man har innflytelse og utøver makt. Og ikke minst er det viktig å ha innflytelse i media.
Å ta tilbake lederskap i politikk og media er utrolig viktig for landets videre skjebne. Partiet De Kristne ser utviklingen i samfunnet. Vi ser at vi behøves i «byens porter» hvor makt utøves. Men vi ser at vi trenger så utrolig mange flere med oss.
Det er flott at kristne engasjerer seg i andre partier også, og enhver må finne sin plass.
Men skal man først kjempe internt i eget parti for å overbevise om sine standpunkter utfra et kristent ståsted, og deretter utad, får du dobbel kamp!
Kan et parti som står grunnfestet på det bibelske fundament få oppslutning, kan det også bli en maktfaktor i samfunnet!


Vi trenger vekkelse i Norge, men vi trenger også en vekkelse på det plan at kristne må ta ansvar på den politiske arena i Norge.

Derfor engasjerer vi oss, derfor finnes Partiet De Kristne, derfor er vi frimodige når vi presenterer vårt program. Derfor ønsker vi innflytelse i samfunnet.
www.dekristne.no

Inger Marit Sverresen
Fylkesleder, Partiet De Kristne Østfold

Gå til innlegget

I våres ble jeg presentert for et skriv av Alice Ann Bailey, født i Manchester i 1880 og død i 1949.

Hun var den som introduserte begrepet New Age. Og hun var veldig klar og målrettet for hvordan utviklingen av samfunnet skulle være. Hun opprettet en ti-punktsplan og sa at i 1975 skulle tiden for denne planen være moden for å bli satt ut i livet. New Age har som mål å utrydde kristendommen, ikke gjennom et frontalangrep, men gjennom å infiltrere og strype forsamlinger.

Hva har så dette med politikk å gjøre? Ja, les hva de ti punktene inneholder:

1.    Ta bort Gud og bønn i skolen.

2.    Reduser foreldres autoritet over barna.

3.    Ødelegg jødisk-kristen familiestruktur, eller den tradisjonelle kristne familiestrukturen.

4.    Hvis det er fri sex, gjør abort legalt og gjør det enkelt å få utført.

5.    Gjør det lett og legalt å bli skilt. Befri menneskene fra begrepet livslangt ekteskap.

6.    Gjør homoseksualitet til en alternativ livsstil.

7.    Gjør at kunst blir nedverdigende og tåpelig å se på.

8.    Anvend media for å fremme og endre menneskers tankesett.

9.    Skap en inter-religiøs bevegelse.

10. Få regjeringer til å skape alle disse lovene og få kirkene til å gå god for disse endringene.

 

Leser vi gjennom disse 10 punktene og tenker på samfunnet vårt pr. i dag med de endringer som har funnet sted fra sytti-tallet  kan vi bare undre oss over hvor vellykket denne strategien har vært.  Og  ikke bare undres, men skremmes!

 

På 60-70 og 80 tallet var det vanlig med Guds ord og bønn i skolen. Man fikk verdier man kanskje setter enda større pris på i ettertid enn da en mottok dem. Dette var normalt i skolen! Og det medførte respekt for foreldre og lærere. Man lærte bl.a. at det å hedre foreldrene sine medførte at det skulle gå en godt!?

Den kristne familiestrukturen var det normale, med mor, far og barn. Hjemmet og familien var sentrum i samfunnet. Skilsmisse var unntaket, ikke regelen. Forutsigbarheten var i mye større grad ivaretatt.

Man lærte at sex var forbeholdt ekteskapet, og barn hadde både en mor og en far. Dette var det ”normale”, selvfølgelig var det unntak.  Aborttallene i Norge var høye allerede før abortloven ble vedtatt i 1978, men i årene etter at det ble innført selvbestemt abort i Norge , har over 500 000 barn blitt fratatt retten til liv.

Og kunst! Jeg har hørt referert mennesker som har vært på kunstutstillinger i dag som regelrett blir sjokkert og kvalme, og bruker ord som perverst.

Media  er det som promoterer disse nye ”verdiene” sterkest. Programmer blir sendt som får en strøm av klager, men klagene blir ignorert! Media kjører sitt løp. Og hvem blir presset til å følge og godta det samme løpet? Jo, kirker og menigheter.  Hvem vil være bakstreversk, dømmende, lite kjærlig, fundamentalist …….?

Men er vi fornøyd med det samfunnet disse ti punktene har ført oss til? For vi ser hvordan målsettingen er oppfylt? 

Det er tid for at vi som tror på de kristne verdiene samfunnet ble bygget på sier at nok er nok!  Vi ser utviklingen! Vi vil ha normene og verdiene tilbake.  Et samfunn uten normer går i oppløsning. Nå har vi lenge nok sittet i benkeradene og latt samfunnet utvikle seg i skjev retning!   Partiet De Kristne tar kampen for verdiene!  Vi  lanserer en ny ti-punkts strategi!  Vil du støtte oss!

 

Inger M. Sverresen. Fylkesleder, Partiet De Kristne, Østfold.  2.kand. fylkeslisten PDK.

Gå til innlegget

Jeg ønsker å gi mine synspunter i forbindelse med de oppslag som kom i vårt Land om partisekretær Bjarne Bjelland i De Kristne fredag 7. juni.

SKITTKASTING .

 

At det går an å få til så mye oppgulp som det Vårt Land serverer om partisekretær Terje Simonsen i dagens avis (lest på nettet), 07.06.13, er helt utrolig. 

Som fylkesleder i Østfold, og også medlem av programkomiteen, kjenner jeg ikke igjen den beskrivelsen som er gitt i Vårt Land. 

Fra begynnelsen av oktober hadde programkomiteen 3 samlinger hvor vi i hovedsak jobbet med prinsipp-programmet, samt fikk utarbeidet et forslag til kortprogram under ledelse av Bjarne Bjelland. Konklusjonen da var at et handlingsprogram ville vi ikke rekke. Programkomiteen var også fullt klar over at et program skulle godkjennes av sentralstyret. Da Terje Simonsen tok en telefonrunde for å orientere om sentralledelsens beslutninger, virker det uforstående for en som ble oppringt i samme fase, med samme opplysninger, at dette kunne resultere i direkte utskjelling. Det virker veldig fjernt for undertegnede.

Da Bjarne Bjelland, med flere, kastet kortene og nedla sine verv i begynnelsen av februar, var det ca 2 måneder igjen til Landsmøtet i De Kristne. I løpet av denne korte perioden ble det utarbeidet et handlingsprogram med stor bredde. Mye av det som er med i handlingsprogrammet har basis i det kortprogrammet som ble utarbeidet i første fase. Ikke noe av det som programkomiteen hadde arbeidet med ble sett på som ubrukelig, men ble implementert i handlingsprogrammet. Det ble hele tiden gitt ros for det arbeid som var nedlagt underveis. 

Da Landsmøtet gikk av stabelen 19. og 20. april hadde vi et prinsipp-program, et handlingsprogram, avholdt årsmøter og fått på plass Stortingslister i alle 19 fylker, dette til tross for at det hadde blitt utbasunert som en umulighet og en utopi av personer som da hadde gått ut av partiet.

Terje Simonsen har lagt ned et formidabelt arbeid, han var også den som understreket at en partisekretær ikke skulle være medlem av sentralstyret. Noe som ble respektert og etterfulgt på Landsmøtet. Dette tilsier at han har talerett, men ikke stemmerett. Han oppleves ikke som en som ønsker å tilstrebe seg makt.

At en som var forespurt om å stille som leder i partiet i forkant av Landsmøtet titulerte seg selv som leder i diverse avisartikler, uten enda å være valgt, kan jo tilsi at denne personen ville tilrane seg mer makt enn det en var tiltenkt.  Og at vedkommende nå går til så harde angrep på vår partisekretær i et parti han har gått ut av, burde få en avis som Vårt Land til å stille like kritiske spørsmål andre veien. Skittkasting er imidlertid ikke det vi har startet partiet for, det er mer enn nok å gjøre med politisk arbeid, og det håper vi at partiet får ro til å drive med framover. Et nytt parti, uten noen statsstøtte, er krevende nok i seg selv, om ikke aviser skal legge sten til byrden!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere